Å være ensom

Mrs Wifey

Gift med forumet
Januarhula 2014
Marsboerne 20 18
Noen her som opplever å være ensom?

Jeg har jo flyttet vekk fra mine barndomsvenner og føler at vi med tiden har sklidd fra hverandre i den grad at vi ikke lenger ringes når det er noe vi trenger å prate om. Finner det også vanskelig å få skapt nye vennskap da de jeg møter har venner nok fra før. Jeg vil så gjerne bli kjent med noen i samme situasjon.

Denne helgen er min datter hos sin mormor og mannen er på jobbreise. Jeg har all verdens muligheter, men jeg griper de ikke. Jeg vet rett og slett ikke hva å gjøre, hvem å ringe.

Er jeg den eneste som har det sånn?
 
Har du prøvd å finne venner her inne? Tror det var en vennetråd her for en stund siden.

Jeg kjenner til det, vi kjente ingen da vi flyttet hit,jeg har fått noen gode venner her,men de er ofte opptatt i helgene og de helgene de kan så kan ikke jeg. Rundt her er det utrolig mange som er vokst opp her og som har sine egne venner fra barndommen og ikke har plass til nye, det er kjipt i grunn.
 
Har du prøvd å finne venner her inne? Tror det var en vennetråd her for en stund siden.

Jeg kjenner til det, vi kjente ingen da vi flyttet hit,jeg har fått noen gode venner her,men de er ofte opptatt i helgene og de helgene de kan så kan ikke jeg. Rundt her er det utrolig mange som er vokst opp her og som har sine egne venner fra barndommen og ikke har plass til nye, det er kjipt i grunn.

Prøvde en stund tilbake, etter at barselgruppa ikke funket, men svært lite mennesker her fra Bærum :( I hvert fall som tok kontakt på den tiden.
 
Flyttet til andre siden av landet for noen år siden. Har hus, fast jobb, samboer og nå en liten baby. Jeg har liten kontakt med barndomsvenner, og ikke det største nettverket her jeg bor.

Gikk skole her jeg holder til nå og har fått en del nettverk i den forbindelse. Men de fleste av dem ser jeg bare på som kollegaer, og etter jeg gikk ut i permisjon føler jeg meg litt "glemt" (forståelig nok altså). Men jeg tror nok først og fremst det er jeg selv som setter en stopper for mitt sosiale liv, da jeg på en måte trives godt i mitt eget selskap også. Men samtidig så føler jeg at noe av nettverket blir litt "påtatt". Henge sammen med folk samboeren min kjenner er ikke min greie, jeg ønsker å finne venner av min egen vilje. Men det er liksom ikke så lett å dra på treningssenteret og tro at jenta på tredemølla ved siden av meg skal bli min nye bestevenninne. ;D

Har bestemt meg for at jeg skal tørre og engasjere meg litt når jeg får tilbud om å være med i barselgruppe.
 
Flyttet til andre siden av landet for noen år siden. Har hus, fast jobb, samboer og nå en liten baby. Jeg har liten kontakt med barndomsvenner, og ikke det største nettverket her jeg bor.

Gikk skole her jeg holder til nå og har fått en del nettverk i den forbindelse. Men de fleste av dem ser jeg bare på som kollegaer, og etter jeg gikk ut i permisjon føler jeg meg litt "glemt" (forståelig nok altså). Men jeg tror nok først og fremst det er jeg selv som setter en stopper for mitt sosiale liv, da jeg på en måte trives godt i mitt eget selskap også. Men samtidig så føler jeg at noe av nettverket blir litt "påtatt". Henge sammen med folk samboeren min kjenner er ikke min greie, jeg ønsker å finne venner av min egen vilje. Men det er liksom ikke så lett å dra på treningssenteret og tro at jenta på tredemølla ved siden av meg skal bli min nye bestevenninne. ;D

Har bestemt meg for at jeg skal tørre og engasjere meg litt når jeg får tilbud om å være med i barselgruppe.

Hvor er du bosatt hende nå da? Jeg hadde veldig håp på barselgruppen selv, men hadde uflaks med at de få som dukket opp, hadde så mye å styre med fra før. Det er virkelig vanskelig å knytte nye bånd ja. Hvordan "sjekke" opp noen uten at man blir sett på som lesbisk?
 
Så leit at du har det slik da.. Forstår at det må være vanskelig å føle seg alene. Merker at jeg har mindre venner nå enn før . Er vel naturlig. Men alltid viktig å ha venner en kan ringe til. Håper du treffer noen her inne. Hva med å lage en nye tråd og spørre om det er noen fra ditt området?:)
 
Hvor er du bosatt hende nå da? Jeg hadde veldig håp på barselgruppen selv, men hadde uflaks med at de få som dukket opp, hadde så mye å styre med fra før. Det er virkelig vanskelig å knytte nye bånd ja. Hvordan "sjekke" opp noen uten at man blir sett på som lesbisk?
Jeg holder til 30 minutter sør for Oslo. Hadde de i barselgruppen flere barn eller er det mest for førstegangs? Hadde håpet det var flere nytilflyttede i kommunen som kanskje havner i min gruppe. Helsesøster sa i hvert fall det var baby boom her nå så vi får se utover sommeren. :)

Hehehe, ler av den siste setningen din! ;D Men ja, vil ikke bli sett på som "den" jenta liksom. xD Har du jobb du trives i? Det tror jeg er viktig. Har selv en jobb med et godt arbeidsmiljø og er ofte jevnaldrende på vakt, så får jo dekt litt av det sosiale der.
 
Så leit at du har det slik da.. Forstår at det må være vanskelig å føle seg alene. Merker at jeg har mindre venner nå enn før . Er vel naturlig. Men alltid viktig å ha venner en kan ringe til. Håper du treffer noen her inne. Hva med å lage en nye tråd og spørre om det er noen fra ditt området?:)
Takk. Prøvd det tidligere men aldri noen hit tydeligvis. Kan prøve igjen selvsagt.
 
Jeg kjenner godt på det å være ensom. Jeg har en venn i tillegg til min mann, ellers er det mer bekjente og familie. Jeg har ingen andre enn min familie jeg kan ringe, og min venn sliter i perioder. Selv sliter jeg med psyken og tar liksom ikke sjansen på at noen kan like meg som jeg er. Ikke jobber jeg heller. Men jenta mi er snart 3, så det er vel snart på tide med lekedater og bursdager. Kanskje jeg blir kjent med noen foreldre i barnehagen da :)
 
Jeg kjenner godt på det å være ensom. Jeg har en venn i tillegg til min mann, ellers er det mer bekjente og familie. Jeg har ingen andre enn min familie jeg kan ringe, og min venn sliter i perioder. Selv sliter jeg med psyken og tar liksom ikke sjansen på at noen kan like meg som jeg er. Ikke jobber jeg heller. Men jenta mi er snart 3, så det er vel snart på tide med lekedater og bursdager. Kanskje jeg blir kjent med noen foreldre i barnehagen da :)

Håper selv at det blir lett å bli kjent med de andre foreldrene i barnehagen. Hvor i landet bor du da?
 
Har ikke et sosialt nettverk her, er kun meg og sambo og mini, så ja, føler meg ensom innimellom.
 
Har ikke et sosialt nettverk her, er kun meg og sambo og mini, så ja, føler meg ensom innimellom.
Ønsker du et sosialt nettverk der du bor da? Skulle ønske det var litt lettere å komme i kontakt med andre i nærområdet. Er jeg den eneste i Bærum som føler meg litt alene ?
 
Jeg er ofte ensom. Men det er fordi jeg har en sykdom som gjør at jeg blir en del isolert.

Klem!
 
Ønsker du et sosialt nettverk der du bor da? Skulle ønske det var litt lettere å komme i kontakt med andre i nærområdet. Er jeg den eneste i Bærum som føler meg litt alene ?
Vi skal bare bo her et år til, så er vel litt derfor jeg ikke har orket legge så mye arbeid ned i å skaffe meg et nettverk.
 
Jeg er ensom, og har kun en liten vennegjeng hvor de enten er veldig opptatt eller bor andre steder i landet. For min del består hverdagen av jobb, hunden og samboer. Vi har ingen barn enda.

På mange måter tror jeg dette har mye å gjøre med at jeg føler jeg ikke helt er på samme sted i livet som andre bekjentskap på min alder. Jeg er aldri på fest, liker å holde meg hjemme eller ved rolige jentekvelder, føler meg som om jeg er dobbelt så gammel som jeg er.. Jeg er veldig klar for "voksenlivet" med fulltidsjobb, bleieskift, huslån, økonomisk ansvar og de gledene/beskymringene som følger :)
 
Kjenner meg noe igjen i den. Det nettverket jeg har hær er min samboers venner. Har selv flyttet langt, flyttet 2 ganger langt:p Har prøvd flere ganger å søke etter et nettverk, men ser at det er vanskelig å treffe folk når man er voksen og de fleste allerede har etablert seg. Hvor har du flyttet i fra? Bor selv i Oslo, byen hvor man fort forsvinner i mengden...;p
 
Kjenner meg SÅ godt igjen! :( I voksen alder føler jeg at det er vanskelig å få nye venner, fordi de (som du sier) har nok venner fra før og man ofte er opptatt med barn og aktiviteter.. Bor på et lite sted (innflytter) hvor det er vanskelig å komme "inn" siden alle kjenner hverandre fra før..

Bor dessverre for langt unna Bærum :(

Håper du finner noen andre som bor nærmere..
 
Back
Topp