Alene med lille

Skulle egentlig ha mekling i dag. Men mekleren var syk. Ble egentlig litt skuffet, for jeg var liksom litt mentalt forberedt. Gav eks forlovede/bf klar beskjed om at forholdet var helt over i går! Ingen vei tilbake. Ingen flørting. Ingenting. Må bare holde fokus! Vil ikke inn i det dramaet der hvor jeg blir så dårlig behandla.
Krysser fingrene for at dagene fremover går fint!

Pappa kommenterte i dag at jeg ikke trenger å bli tynnere. Kjente jeg ble litt irritert. Ja, jeg hadde problemer med mat i mange år. Men nå har jeg bare et liv fult av stress, fullt ansvar for lille som henger på meg som en apekatt og vil ha mamma hele tiden:) Er det løye kiloene renner av? Sååå unødvendig kommentar. Det er ikke akkurat sånn at det blir disket opp med mat her hver dag heller. Jeg laget middag i dag til de. Men det er nok siste gang, for de klarer jo ikke engang å undeholde lille på den lille tiden. Pappa satt henne i grinden, så hun klagde. Mammahjerte ble lei seg og provosert. Der ble de strøket fra barnevakt-lista;)
 
Ja, det er desverre det. De innser det ikke selv.
Tusen takk:happy:
hehe nei, for det er hele verden som er i mot dem og de som er normale og resten av verden som er gale :p
 
Lenge siden oppdatering. Jeg begynner å bli sliten. Er i alle fall sliten i dag. Ting begynner å gå opp for meg. Jeg føler jeg har blitt utnyttet, dårlig behandlet og at jeg har vært super naiv og stokk dum. Det er vondt å erkjenne. Vondt å tenke på hvorfor jeg har valgt å leve i et dårlig forhold. Valgt å leve med en mann som gjør så mange dårlige handlinger. Jeg vet jeg hadde og har problemer med å forstå hva som skjedde. Jeg er sikker på at han har opptil flere personlighetsforstyrrelser. Noen var redd han skulle gå inn i en psykose nå. Han er ekkelt opptatt av sex. Og er svært påtrengende når han er samvær med datteren vår. Han gir ikke opp. Jeg håper han gir opp snart. Senest i kveld skrev jeg atter en gang at det er slutt mellom oss. At dette handlet kun om datteren vår og praktiske ting. Og at han skulle slutte med seksuelle handlinger og meldinger. Jeg kan ikke forstå at jeg har orket å leve i med denne mannen. Jeg ser på han med avsky nå. Han gjør ufattelig mange vondt. Manipulerer, lyger, stjeler, blir besatt av ting, har dårlig moral og listen forsetter. Hvorfor ville jeg meg selv så vondt? Tårene triller når jeg begynner å skjønne hvordan jeg har levd.

Følelsene begynner å innhente meg. Jeg prøvd å stenge de ute. Klarer jeg å takle de nå?
 
Lenge siden oppdatering. Jeg begynner å bli sliten. Er i alle fall sliten i dag. Ting begynner å gå opp for meg. Jeg føler jeg har blitt utnyttet, dårlig behandlet og at jeg har vært super naiv og stokk dum. Det er vondt å erkjenne. Vondt å tenke på hvorfor jeg har valgt å leve i et dårlig forhold. Valgt å leve med en mann som gjør så mange dårlige handlinger. Jeg vet jeg hadde og har problemer med å forstå hva som skjedde. Jeg er sikker på at han har opptil flere personlighetsforstyrrelser. Noen var redd han skulle gå inn i en psykose nå. Han er ekkelt opptatt av sex. Og er svært påtrengende når han er samvær med datteren vår. Han gir ikke opp. Jeg håper han gir opp snart. Senest i kveld skrev jeg atter en gang at det er slutt mellom oss. At dette handlet kun om datteren vår og praktiske ting. Og at han skulle slutte med seksuelle handlinger og meldinger. Jeg kan ikke forstå at jeg har orket å leve i med denne mannen. Jeg ser på han med avsky nå. Han gjør ufattelig mange vondt. Manipulerer, lyger, stjeler, blir besatt av ting, har dårlig moral og listen forsetter. Hvorfor ville jeg meg selv så vondt? Tårene triller når jeg begynner å skjønne hvordan jeg har levd.

Følelsene begynner å innhente meg. Jeg prøvd å stenge de ute. Klarer jeg å takle de nå?

Dette klarer du, men du må ha tro på det selv også! Har du et støtteapparat rundt deg, familie og venner?
At du nå ser på han med nye øyne gjør meg overbevist om at du klarer det. ☺️
 
Dette klarer du, men du må ha tro på det selv også! Har du et støtteapparat rundt deg, familie og venner?
At du nå ser på han med nye øyne gjør meg overbevist om at du klarer det. ☺️
Ja, jeg klarer dette! Alt for at lille gullet skal vokse opp trygt og godt, med latter og glede! Har gode venner og familie. Og har blitt flink å være veldig sosial og aktiv. Jeg setter pris på at de er der. I forholdet ble jeg jo ganske innesluttet og levde mye i vår lille verden. Nå er det slutt på det:) Prøver å fjerne all frykt og angst, med tanke på at han skal følge med på alt jeg gjør.

I dag var det samvær. Og det ble skikkelig krise! Han begynte å lage opp historie om meg før vi i det hele tatt kom inn og kalte meg diverse skjellsord. "Jævlig hora brenn", kom det på melding til slutt. Etter at jeg sendte han melding om at han hadde tenkt over hva han brukte samværet til, da det skal handle om han og datteren.

Som sagt tidligere, samværet har han brukt på å prøve seg på meg eller sjelle meg ut.

Nå er det nok!! Nok løgner, utskjelling, beskyldninger, manipulering, trakassering etc.
Nå blir det desverre å informere alle instanser og få seg advokat. Verken jeg eller min datter kan leve slik. Heldigvis (og uheldigvis), har mange kjennskap til han i denne byen. Jeg er ikke den første han har vært voldelig, manipulerende og stygg med. Han har sin historikk.

Håper jeg er fysisk og psykisk klar for dette. Hadde trodd det skulle vært verre psykisk, men det kommer vell som et smell. Kjenner klumpen i magen, slå til noen ganger! Men denne kampen skal jeg slåss for meg og gullejenta :Heartpink For hennes fremtid!
 
Usj :(

Bare ta vare på alt han sender deg, og begyn å skrive ned hva han har sagt og gjort rett etter samvær, slik at du har det ferskt i minnet og kan legge dette frem for advokat/instanser!

Masse lykke til høres jo ut som om du takler det veldig bra :)
 
Usj :(

Bare ta vare på alt han sender deg, og begyn å skrive ned hva han har sagt og gjort rett etter samvær, slik at du har det ferskt i minnet og kan legge dette frem for advokat/instanser!

Masse lykke til høres jo ut som om du takler det veldig bra :)
Tror jeg må få meg en notatbok å skrive ting ned i. Er nok lurt.

Takk for lykken! Føler for det meste jeg takler det veldig bra, men det kommer øyeblikk og dager jeg kjenner mer på realiteten. Han kjørte forbi meg i kveld ved en rundspørring, kan ikke akkurat si at jeg følte meg høy i hatten da. Men det er heldigvis 98% av tiden jeg kjenner meg målrettet og sterk. Å bli mor gjør virkelig noe med man!:) Man får en super styrke tror jeg!

På mandag starter det! Spent på hvordan det kommer til å gå. Er også spent på om jeg får Unnskyld, unnskyld meldinger, hatmeldinger eller om han holder seg rolig. Krysser fingrene for at det skal gå mest mulig smertefritt.
 
Må også bare poengtere at du må huske å skrive ned alt. pga sånne mennesker husker hver bittelille ting du har sagt og gjort i fortiden så står man brått der og ikke kan forsvare seg selv, når historier og beskyldninger hagler mot deg.. Så veldig lurt å skrive ned! :)
Håper dere kommer til en ordning og at du slipper å slite med han til barnet deres blir voksen..
 
Må også bare poengtere at du må huske å skrive ned alt. pga sånne mennesker husker hver bittelille ting du har sagt og gjort i fortiden så står man brått der og ikke kan forsvare seg selv, når historier og beskyldninger hagler mot deg.. Så veldig lurt å skrive ned! :)
Håper dere kommer til en ordning og at du slipper å slite med han til barnet deres blir voksen..
Ja, jeg må huske det! Er nok utrolig viktig som du sier. Og et helt riktig poeng. Han husker omtrent alt, og lager opp ting i tillegg.
 
Gjett hva som skjedde i dag?
Han hadde "glemt" gårsdagen, da det haglet med spydige kommentarer og stygge kallenavn.
I dag elsker han meg høyere enn alt og skikkelig sammarbeidsvillig. Jada, og selvfølgelig skulle kysse og klemme og fortelle meg hvor mye han elsket meg.
Er det mulig? Off, må få meg psykolog og kontakt med instanser. Klarer i alle fall ikke å takle dette alene. Er til å bli gal av.
Fikk i alle fall alle underskrifter jeg trengte til offentlige instanser.
 
Gjett hva som skjedde i dag?
Han hadde "glemt" gårsdagen, da det haglet med spydige kommentarer og stygge kallenavn.
I dag elsker han meg høyere enn alt og skikkelig sammarbeidsvillig. Jada, og selvfølgelig skulle kysse og klemme og fortelle meg hvor mye han elsket meg.
Er det mulig? Off, må få meg psykolog og kontakt med instanser. Klarer i alle fall ikke å takle dette alene. Er til å bli gal av.
Fikk i alle fall alle underskrifter jeg trengte til offentlige instanser.
Huff, så slitsomt, føler med deg! Ikke la deg bli kyssa på offentlige steder, for da ser det ut som han og du er sammen og alt bare er fryd og gammen..
 
Last edited:
Hvordan går det med dere? :)
Takk som spør!!:) Glemte rett som det var å svare, da jeg tenkte jeg måtte bruke litt tid på det. Akkurat nå går det veldig bra med oss:) BF forholder seg selvfølgelig ikke til virkeligheten, elsker oss over alt og skal gifte seg med meg. Det er nok veldig usunt å leve oppi det over tid, men akkurat nå er jeg bare glad jeg har det godt inni meg.
Jeg tok tak med en gang, for å få psykolog, gikk til barnevernet, familievernkontoret og advokat. Brukte masse tid og energi på å gjøre alt riktig og få ordnet ting, men det stoppet opp og jeg ble avvist. Advokaten gjorde ikke det hun skulle og alt stoppet opp der og. Fikk meg en liten smell da, hvor jeg var ekstremt sliten og tynn. Følte meg avvist på alle fronter, der jeg følte jeg hadde brukt mye energi for å gjøre alt riktig.
Nå har jeg fått energien tilbake. Er mye sosial. Koser oss i leiligheten. Ser frem til barnehage og jobb. Har fått psykolog. Har så og si minimalt med angst, noe som kom snikende en stund. Humøret er veldig bra. Koser meg som mor og lille prinsessen er verdens største solstråle. MEN vi har felles samvær med BF som ikke henger på greip med realiteten. Desverre. Er umulig å forholde seg til han på et normalt nivå. Han lever i håpet. Det er hyggelig å være med han nå. Han kjøper på gaver til datteren vår og bursdagen min. Men han ønsker oss tilbake og vil gifte seg når som helst. Helst i går. Forhåpentligvis kan jeg få noen råd hos psykologen som har ferie nå. Blir nok sannsynligvis mer vanskelig etterhvert når han skjønner at det ikke blir oss. Nå må jeg bare forholde meg til det som er. Og ta kampen når den kommer. Kjenner til tider på en del sinne, da jeg husker alt han har gjort. Men han "glemmer" alt selv. 90% av ting som blir sagt og gjort er som ugjort for BF. Så det er så og si umulig å konversere om ting som har skjedd og realiteten i situasjonen.
Men vi har det veldig bra for oss selv:) Vet at det kommer en dag som det blir veldig vanskelig, sannsynligvis. Men nyter bare freden nå. Samværet er som sagt hyggelig, men det er ikke realiteten. Nå er vi som en familie når vi er sammen.. Det er helt absurd. Men er vanskelig å gjøre annet akkurat nå når jeg må forholde meg til en BF og eks som ikke er normalt satt sammen. Heheh.. Kunne ønske jeg kunne få en fasit en plass om hvordan man forholder seg til slike mennesker. Egentlig forferdelig at alt det vonde som har hendt blir "godtatt" og ikke gjort noe med og. Vi får se.
 
Takk som spør!!:) Glemte rett som det var å svare, da jeg tenkte jeg måtte bruke litt tid på det. Akkurat nå går det veldig bra med oss:) BF forholder seg selvfølgelig ikke til virkeligheten, elsker oss over alt og skal gifte seg med meg. Det er nok veldig usunt å leve oppi det over tid, men akkurat nå er jeg bare glad jeg har det godt inni meg.
Jeg tok tak med en gang, for å få psykolog, gikk til barnevernet, familievernkontoret og advokat. Brukte masse tid og energi på å gjøre alt riktig og få ordnet ting, men det stoppet opp og jeg ble avvist. Advokaten gjorde ikke det hun skulle og alt stoppet opp der og. Fikk meg en liten smell da, hvor jeg var ekstremt sliten og tynn. Følte meg avvist på alle fronter, der jeg følte jeg hadde brukt mye energi for å gjøre alt riktig.
Nå har jeg fått energien tilbake. Er mye sosial. Koser oss i leiligheten. Ser frem til barnehage og jobb. Har fått psykolog. Har så og si minimalt med angst, noe som kom snikende en stund. Humøret er veldig bra. Koser meg som mor og lille prinsessen er verdens største solstråle. MEN vi har felles samvær med BF som ikke henger på greip med realiteten. Desverre. Er umulig å forholde seg til han på et normalt nivå. Han lever i håpet. Det er hyggelig å være med han nå. Han kjøper på gaver til datteren vår og bursdagen min. Men han ønsker oss tilbake og vil gifte seg når som helst. Helst i går. Forhåpentligvis kan jeg få noen råd hos psykologen som har ferie nå. Blir nok sannsynligvis mer vanskelig etterhvert når han skjønner at det ikke blir oss. Nå må jeg bare forholde meg til det som er. Og ta kampen når den kommer. Kjenner til tider på en del sinne, da jeg husker alt han har gjort. Men han "glemmer" alt selv. 90% av ting som blir sagt og gjort er som ugjort for BF. Så det er så og si umulig å konversere om ting som har skjedd og realiteten i situasjonen.
Men vi har det veldig bra for oss selv:) Vet at det kommer en dag som det blir veldig vanskelig, sannsynligvis. Men nyter bare freden nå. Samværet er som sagt hyggelig, men det er ikke realiteten. Nå er vi som en familie når vi er sammen.. Det er helt absurd. Men er vanskelig å gjøre annet akkurat nå når jeg må forholde meg til en BF og eks som ikke er normalt satt sammen. Heheh.. Kunne ønske jeg kunne få en fasit en plass om hvordan man forholder seg til slike mennesker. Egentlig forferdelig at alt det vonde som har hendt blir "godtatt" og ikke gjort noe med og. Vi får se.
Bra å høre at dere har det fint. Håper dere har familie og venner rundt dere som kan støtte! men av og til kan det være godt å få snakke med en profesjonell så man kan få litt orden på tankene sine. Det er mye som må ordnes og tenkes på praktisk, i tillegg til sin egen psyke oppi det hele, noe man fort ignorerer når man har et lite barn som er førstepri.
Høres ut som dere er på god vei til å komme i orden, fortsett å være sterk så skal det nok bli bra :) klem
 
Bra å høre at dere har det fint. Håper dere har familie og venner rundt dere som kan støtte! men av og til kan det være godt å få snakke med en profesjonell så man kan få litt orden på tankene sine. Det er mye som må ordnes og tenkes på praktisk, i tillegg til sin egen psyke oppi det hele, noe man fort ignorerer når man har et lite barn som er førstepri.
Høres ut som dere er på god vei til å komme i orden, fortsett å være sterk så skal det nok bli bra :) klem
Ja, har gode venner og familie. Heldigvis:) Er nok lurt å få litt profesjonell hjelp. Er både traumatisk og tankegangen har fått seg er lite kakk. :) Så godt å snakke om det og lære av det. Det blir nok (forhåpentligvis) bare bedre og bedre, og lettere etterhvert. Takk. Klemklem
 
Beklager dårlig oppdatering. Mye har skjedd. Anmeldelse, 8 uker med varetekt for BF og venter på en rettsak.. har vært redd for å skrive for mye. I tilfelle det blir lest av feil personer.

Det har selvfølgelig vært en ekstrem stor påkjenning til tider, uutholdelige følelser og tanker, MEN jeg har verdens beste og fineste prinsesse i mitt liv. Hun gir meg alltid et smil om munnen, uansett situasjon. Hun gir meg styrke for å kjempe og stå på for vår fremtid og rettferdighet.

Håper dere har det fint:) <3
 
Hei jeg har akkurat gått gjennom det samme som deg. Hvis du trenger noen og snakke med eller lurer på noe ang advokat, rettsak eller hvordan forholde seg til ALT må du bare sende meg en melding
 
Back
Topp