Hva gjorde dere?

Romle

Gift med forumet
VIP
Junibarna 2015
Overalt rundt meg er det folk som skiller seg om dagen, både i min familie, mannens familie og blant venner. I dag tidlig fikk vi telefon fra mannen min sin bror om at kona hans har vært utro og er forelsket i en annen, og at hun flytter ut i dag. Jeg og mannen min har det fint sammen, men hverdagen er travel, og barn nummer to er på vei, så jeg kjenner at jeg blir nervøs av at "alle andre" går fra hverandre.

Hva gjør dere for å holde forholdet i live? Har dere ting dere gjør bevisst for å holde på kjærligheten og forebygge problemer?
 
Trur ein må vera bevist på at barn tar utruleg masse tid. Er ikkje til å unngå... Prøve å bevare roen og ikkje bli sinte på kvarandre. Sei ja takk til hjelp og sett av tid til å vera kjærester.
Er kun for ein periode det er sikkelig hektisk før det roar seg.

I følge ekspertene, er dagen nivå på skilsmisser det som er standar. Forskjellen på før og no, er at kvinner ikkje hadde råd til å gå frå mannen sin. Han var forsørgar. Når kvinner byrja å jobbe, ja da flaug skilsmisse statistikken i været. Kvinner fekk ein mulighet til å vera aleineforsørgar. Etter kvart som tiden har gått, har denne flata seg ut og lagt seg på eit jamnt nivå.
 
Kan ikke si vi gjør no bevisst, da jeg hvertfall foreløpig ikke ser noe behov for at vi trenger det. Men vi koser, kysser, prater sammen og har sex i hverdagen, det holder for oss :) og vi gjør det fordi vi vil, og det må jo være et godt tegn tenker jeg :) så klart det hadde vært koselig om vi kunne gå litt mer på date, ligge alene i senga, osv, men med to barn og en av de er mammadalt og puppegal så går det bare ikke, begge veit det og begge veit det kommer andre tider senere :)
 
Vi går ikke i den typiske "joggebukse" fella. Vi kler oss pent og sørger for å Være freshe for hverandre. Vi tar kjappiser når som helst på døgnet, dusjer sammen og har barnevakt til kino, reiser osv
 
Prøver å forbli bestevenner og kjærester oppi alt. Vi har alltid brukt masse tid i sammen;)
 
sex sex sex og atter sex :D

Neid, ikke bare. men prøver å være litt kjærester og.
vi har vært sammen så mange år nå, så føler oss ganske trygge sammen.
jeg vet hva jeg har (både på godt og vondt), men vet ikke hva jeg evt får. så da forblir jeg her jeg er :D
 
Vi har hatt masse problemer. Spesielt nå i det siste. Alt som kan nevnes har vært der. Og vi holdt på å gå fra hverandre. Men vi er glad i hverandre. Det er så enkelt som det. Viss du virkelig er glad i en person så får en det til å funke.
 
Vi er igrunnen enige om å aldri true med "nå gidder jeg ikke mer" og slikt, for da blir det på en måte en mulighet, noe vi syns det ikke er. Vi krangler og surer men elsker hverandre og har det bra. Foreldra mine gikk fra hverandre i forfjor og da ble jeg mer oppmerksom på dette og at vi absolutt ikke skal slutte å snakke sammen ivertfall!
 
Vi er bra på å dra på date, men med en nyfødt en nå så får vi fortsette den tradisjon om en stund
 
Vi setter hverandre høyt og snakker sammen uansett hva det skulle være. Vi jobber sammen som et team og er der for hverandre. Vi holder rundt hverandre, sier fine ting og støtter og respekterer hverandre.
 
Vi har sagt helt fra første dag at vi skal være sammen resten av livet. (Ja, d høres nok naivt ut.)

Så vi holder oss til det. Vi forsøker å gjøre det som er best for familien vår, og skulle d skjære seg av og til, så vet vi at vi må komme oss igjennom det, for vi vil og skal være sammen resten av livet. Vi elsker hverandre.
 
Prioriterer vår fritid med hverandre og ikke slik at den helgen vi fri sammen så reiser jeg eller han på fest/turer med venner osv.
Vi mener at den fritiden vi har sammen er viktig, har litt proskjekter sammen, spise god mat og ha gode rutiner på barna slik at vi har tid for oss selv :)
 
Her har vi et barnslig og hverdagsromantisk forhold. Vi har datenights, lager oss god middag på helg og koser oss i sofaen med en god film eller serie. Prøver å finne på ting med andre vennepar, synes det er viktig å være sosiale sammen :)
 
Vi legger lista lavt.

Å være foreldre er hard jobb, og barna, de går først.
Vi har godtatt at vi er nr 3 på lista (snart nr 4 :O )
Men ordet voksentid er viktig. Og alenetid.
Vi er mye sammen til vanlig, så alenetid er viktig for oss.
Mannen får golfe, jeg får jentehelger med "shopping og champagne".

Vi takker hverandre for de tingene vi gjør, og vi er oppmerksomme på det positive vi gjør.

Jo, og det alleraller viktigste, vi sier unnskyld. Skulle vi krangle, så er vi voksne nok til å si unnskyld når alt er over.
 
Overalt rundt meg er det folk som skiller seg om dagen, både i min familie, mannens familie og blant venner. I dag tidlig fikk vi telefon fra mannen min sin bror om at kona hans har vært utro og er forelsket i en annen, og at hun flytter ut i dag. Jeg og mannen min har det fint sammen, men hverdagen er travel, og barn nummer to er på vei, så jeg kjenner at jeg blir nervøs av at "alle andre" går fra hverandre.

Hva gjør dere for å holde forholdet i live? Har dere ting dere gjør bevisst for å holde på kjærligheten og forebygge problemer?
Vi prøver å ha kjærstekvelder/helger en gang i blant spesielt hvis vi har hatt en lengre travel periode :) Kveldene vi har fri tilbringer vi sammen og uten tlf, vi er alltid åpen og ærlige med hverandre om absolutt alt og da mener jeg alt og derfor føler jeg vi har ganske god kommunikasjon oss i mellom :)
I hverdagen travel med jobb, hus og barn blir det noen sexy meldinger oss i mellom for å gi hverandre noe å se frem til senere, dette kan vi også finne på å gjøre når vi begge er hjemme og har huset fullt av barn eller besøk for å holde livet i denne gnisten mellom oss. Vi er også flinke til å finne på ting sammen som en familie og som kjærester :)
 
Må innrømme at me gjer veldig lite for å holde kjærleiken ved like, men den er der jammen likevel:) Me kranglar stort sett aldri, og prøver å vera rause med kvarandre. Me har verken tid, råd eller mulighet for barnevakt til å reise osv berre oss to, men me har det veldig bra som ein familie, og i nokre år framover så er det nok for oss:)
 
Flinke å prate sammen. Har en regel om at vi ALDRI skal gå til sengs sure på hverandre :)
 
Vi går ikke i den typiske "joggebukse" fella. Vi kler oss pent og sørger for å Være freshe for hverandre. Vi tar kjappiser når som helst på døgnet, dusjer sammen og har barnevakt til kino, reiser osv

...haha, vi hopper begge i joggebuksen så fort vi kommer inn døren ;) Etter 10 år, føler jeg ikke det betyr så mye om han har på det eller jeans - kjekk er han uansett :)
 
...haha, vi hopper begge i joggebuksen så fort vi kommer inn døren ;) Etter 10 år, føler jeg ikke det betyr så mye om han har på det eller jeans - kjekk er han uansett :)
Vært sammen i snart 11 år her, og joggebukse har vi ikke (treningstøy er noe annet). Syns man blir så slaskete i joggebukse. Men hver sin smak, for oss er det nei nei
 
Vi har masse problemer og ting er ikke akkurat som noen av oss vill nå. Men og det er ett stort men, man gjør det til man vil. Selv om ting er vanskelig nå har det ikke altid vært det. Det blir jo bedre etterhvert ikke sant? Det blir jo litt hva man gjør det. Jeg vil ikke skille meg og dette er jo mannen jeg elsker. Vil ikke kaste det bort. Er ikke grønnere på den andre siden osv. Men så tenker vi likt da, er ikke alle som gjør det. Skilsmisse er uaktuelt her i huset. Å ha små barn er vanskelig. Som nå har hu vært syk veldig lenge og det er bare stress rundt hu, men vi vet det bare er for en periode. For vår del fungere det å tenke positivt.
 
Back
Topp