Ettåring som bare skal sove med mamma

M

MaiTjohei

Forumet er livet
MAI 2013
Vi har fått et lite soveproblem her i huset. Etter gutten på 1,5 år begynte i barnehagen skal han kun sove med meg om natten.

Han legger seg som vanlig i sin seng i 20 tiden, men våkner alltid i 12-1 tiden. Da er det bare å komme i min seng som gjelder. Prøvd å roe han ned i sin seng, men det er ikke godt nok. Med en gang jeg tar han over til meg legger han seg til rette og sovner. Han ligger også å holder i armen eller håret mitt. Han småvåkner innimellom for å sjekke at jeg er der og gneker seg inntil meg.

Litt koselig er det jo da, men hadde vært fint å fått sengen sin tilbake gitt. Før han startet i barnehage sov han stort sett fint i sengen sin hele natten. Problemet nå er vel at han vet at han får komme opp til meg og han klager lenge nok :p

Noen som har vært med på lignende?
 
Sånn er 2.5-åringen her stort sett enda. :-P jeg gidder ikke ta kampen :-P

Men begynte han i høst?
Er ikke uvanlig at søvnmønster endres ved bhgstart og at de blir mer "klengete" på foreldre. Særlig om natten. Det er rett og slett for å ta igjen for mindre kos på dagen, og for å føle seg trygg og sikker på at dere/du er der.

Men hvis du vil ha tilbake senga så må du enten ta kampen eller satse på at det går over etterhvert. ;-)
 
Jeg forstår at mange synes dette er kos, men for mange er det et problem. Her får ikke jeg sove om noen ligger tett inntil meg endten det er barn eller voksene så barna har fort blitt lagt i egen seng. Jeg samsov med minste til han var fem måneder da hadde jeg grusomme smerter i hele kroppen og hadde ikke sovet noe på natten siden vi fikk baby. Jeg sov de dagene pappaen tok med seg babyen ut på morgenkvisten.
Dette måtte ta en slutt så vi begynte å legge han i sin egen seng.
Orker du ikke dette så er den eneste løsningen at du tar kampen med barnet. Det hjelper ingenting at du gir deg etter en stund. Ta med deg madrass, dyne og pute, bruk gjerne opp og ned metoden og ta tiden til hjelp :)
 
Last edited:
Sånn fikk vi det når velsa startet i bhg i august også:) Syns det var kos en stund, men sover jo best når hun sover i egen seng:) Så nå har vi tatt opp kampen, fikk et opplegg på helsestasjonen som ser ut til å funke enn så lenge;)
 
Min 2,5 åring er også sånn!
Og han går ikke i barnehagen engang. Han lider bare av ekstrem mammadaltskap!

Jeg orker ikke ta kampen, det er for stress. Velger å heller prøve å nyte den lille kroppen som krøller seg ved siden av meg, det er jo litt søtt og.. Tenker at det går over av seg selv etterhvert.
 
Det høres helt normalt ut!

Jeg vil tro at omtrent halvparten av alle barn, og foreldre, bedriver samsoving i noen grad til barna er ganske så store. Barna kommer inn til foreldrene iløpet av natten og sover videre i deres seng.

Så lenge du synes det er greit og sover godt med ungen i senga er det ikke noe i veien for å fortsette slik. Hva andre mener er jo urelevant, det er opp til deg å avgjøre hva som føles riktig og gir dere mest søvn.

Å begynne i barnehage medfører mange nye inntrykk, og barnet bearbeider disse i søvne. Det kan føre til urolig søvn og større behov for nærhet og trygghet. Det kan hende han finner det tryggere å sove sammen med deg.

Vår er 2.5 år. Hos oss går dette i perioder. I mange måneder sover hun hele natten i sin seng, men nå er hun inne en i en fase hvor hvor hun kommer inn til oss ca kl 03.30. Jeg planlegger alltid å legge henne tilbake i sin seng, men vi slokner alle sammen og sover til morgenen så da får det bare være slik. Planen er at når vi får flere skal vi legge en madrass på gulvet inne hos henne, så kan mannen legge seg der. Men nå har vi bare en, så da er det plass til henne hos oss.
 
Jada min var slik mer eller mindre hele tiden til han var 5år (begynte kanskje ikke før han fikk stor seng og kunne gå ut). Da kom lillebror og storebror var både for stor og urolig til å kunne sove der. Først fikk han en madrass på gulvet ved vår seng som han brukte når han kom, men plutselig en dag sluttet han og sov natten gjennom i egen seng :-) jeg er alt for sovedyr til å klare å ta slike kamper på natt, velger enkleste løsningen :-P
 
Det er vel en reaksjon etter bhg.start :) Vår begynte i bhg før han var ett år, men han er så trøtt og sliten når han skal legge seg, at han sover som en stein hele natten :) Jeg var sånn som gikk i senga til mamma og pappa om natta i mange år ;) Jeg våknet og var kjemperedd. Fikk heldigvis lov til å ligge der.
 
Helt normalt. Sånn er min snart 5 år gamle gutt også. Elsker å ligge sammen med oss voksne.
 
Sånn var toåringen vår for ett års tid siden, startet på den alderen som din er i nå. Han begynte ikke i bhg før han var 25 mnd, så det var ikke derfor. Tror det er ganske vanlig på den alderen at de våkner og søker kos. Eldste som nå blir 13 år drev også på sånn. Husker hun sov til kl 1 om natta og var våken til 5. Og jeg skulle opp kl 6 for å dra på skolen. Gikk over av seg selv, men jeg var utslitt i flere mnd.
 
Det samme skjedde her. Jeg lot jenta mi sove hos meg en god stund, tenkte at hun nok trenger tryggheten, men når hun var godt tilvendt og trygg i barnehagen var det stopp. En stund satt jeg inne hos henne til hun sovnet, men etterhvert våknet hun hver halvtime og begynte å gråte hvis jeg ikke var der, så da måtte jeg slutte med det og. Nå har jeg forklart at natt betyr at vi alle sover i hver vår seng, og hun har delvis godtatt det, men fortsatt våkner hun et par ganger hver natt. Da går jeg inn og sier at det fortsatt er natt, og så sovner hun igjen. Det er fremskritt, i alle fall. ;-) Tror man må være ganske bestemt hvis man skal endre på sånne vaner, det nytter ikke hvis man er inkonsekvent, så du må føle deg trygg på at å sove i egen seng er det beste for dere begge. Hvis du tenker at han trenger nærheten til deg, så må du nok bare holde ut litt til. Sånn tenker jeg, i alle fall. :-)
 
Nyt det! :) ikke mange år til han ikje vil og du vil savne det. Her ligger 5åringen i midten og bebisen på 3 uker på min side. Trangt, men veldig koslig synes jeg;)
 
Klatremus Lillemann skrev:
Sånn er 2.5-åringen her stort sett enda. :-P jeg gidder ikke ta kampen :-P

Men begynte han i høst?
Er ikke uvanlig at søvnmønster endres ved bhgstart og at de blir mer "klengete" på foreldre. Særlig om natten. Det er rett og slett for å ta igjen for mindre kos på dagen, og for å føle seg trygg og sikker på at dere/du er der.

Men hvis du vil ha tilbake senga så må du enten ta kampen eller satse på at det går over etterhvert. ;-)
Klikk for å utvide …

Han begynte ikke i barnehage før 1.10, og det med å våkne om natta begynte egentlig samme uke, så det er nok derfor ja.

Syns egentlig det er koselig. Som regel sover vi greit begge to. Pappaen jobber borte, så vi har ofte sengen for oss selv.

Eneste som jeg ser for meg problemer kan være er om han skal ligge hos noen andre. Jeg og kjæresten skal på en liten partur i mars, og han skal sove tre netter hos besteforeldre. Han har vært mye med de, og blir så glad av å være der, men spent på hvordan nettene blir.

Har ikke orket tatt kampen jeg heller av de grunner at vi sover greit og at jeg er så trøtt at jeg ikke orker ha våkenatt :p
 
Marian87 skrev:
Det høres helt normalt ut!

Jeg vil tro at omtrent halvparten av alle barn, og foreldre, bedriver samsoving i noen grad til barna er ganske så store. Barna kommer inn til foreldrene iløpet av natten og sover videre i deres seng.

Så lenge du synes det er greit og sover godt med ungen i senga er det ikke noe i veien for å fortsette slik. Hva andre mener er jo urelevant, det er opp til deg å avgjøre hva som føles riktig og gir dere mest søvn.

Å begynne i barnehage medfører mange nye inntrykk, og barnet bearbeider disse i søvne. Det kan føre til urolig søvn og større behov for nærhet og trygghet. Det kan hende han finner det tryggere å sove sammen med deg.

Vår er 2.5 år. Hos oss går dette i perioder. I mange måneder sover hun hele natten i sin seng, men nå er hun inne en i en fase hvor hvor hun kommer inn til oss ca kl 03.30. Jeg planlegger alltid å legge henne tilbake i sin seng, men vi slokner alle sammen og sover til morgenen så da får det bare være slik. Planen er at når vi får flere skal vi legge en madrass på gulvet inne hos henne, så kan mannen legge seg der. Men nå har vi bare en, så da er det plass til henne hos oss.
Klikk for å utvide …


Er nok definitivt relatert til barnehagestart ja. Begynte samme uke. Før kunne jeg bare legge han rett i sengen sin, og han la seg til å sove med en gang, men nå strekker han ut armen og vil jeg skal holde han til han sovner. Hehe. Veldig søtt da ;-)

Når jeg og lillemann har sengen alene sover vi greit, men det er ikke så bra når pappaen har fri og er hjemme. Gutten ligger så urolig og beveger seg mye da.

Også kunne det jo vært greit at jeg og mannen fikk noen netter alene uten klumpen i midten :p

Får se om jeg orker ta kampen etterhvert. Har prøvd å få han til å sove i min seng, og løfte han tilbake etterpå, men han våkner alltid. Reagerer på den minste lyd og begynner å lete etter meg :p
 
Vi har ikke tatt kampen med noen av våre.
Eldstemann sluttet selv å komme fast inn til oss da han var 3 år gammel. Nå er han 6 år og våkner aldri på natten lenger.
Yngste våkner enda, han er snart 2,5 år, men han sover dårlig mellom mannen og meg. vi har da løst det slik at jeg legger meg hos han istedet, eventuelt at mannen legger seg på rommet til storebroren slik at minsten og jeg får dobbeltsengen for oss selv.
De har tydelig behov for nærhet for å roe seg, og det har jeg ikke tenkt til å ta fra dem!
 
Her vil han også bare sove med meg:D Jeg sover veldig godt med han inntil meg jeg så her er det ingen problem. Han har ikke begynt i barnehagen enda, er 15mnd.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp