Ops langt innlegg!...

M

mammatilgutt

Elsker forumet
Har 3 gode venninner som jeg har kjent i mange år nå. De er snille, godhjertete og jeg er glad i de. Men "problemet" er at e føler jeg ikke er verdt så mye i de sine øyne som de er verdt for meg..
nr 1 har mann, 2 barn og 1 fosterbarn
Nr 2 har mann, 1 barn og prøver på ett til
Nr har mann og har prøvd å bli gravide i over 2 år nå

Nr 1 har aldri tid til meg utenom når mann og barn er på jobb og i bhg.. ringer jeg henne i helja eller på kvelden tar ho aldri telefonen og ho ringer meg heller aldri opp før på dagtid i ukedagene.. så føler ikke jeg er den vennen ho egentlig vil ha men tar til takke med meg..

Nr 2 har det alltid så opptatt med familien sin og ho sine venner.. jeg har ikke mye kontakt med ho lengre for det var liksom bare jeg som måtte ta kontakt med ho..

Nr 3 sliter veldig mye med det at de aldri blir gravide og har holdt på med prøverør i over 1 år nå. Jeg har full forståelse for at dette er tungt for ho og jeg støtter ho fullt ut. Men "problemet" med ho er at vi avtaler å møtes men når jeg da sender melding den dagen vi skal møtes for å høre når får jeg vite at ho ikke kan allikevel, da må ho enten plutselig jobbe, hadde glemt at ho skulle treffe noen andre eller at ho ikke orker allikevel... og dette skjer så å si hver gang vi skal treffes... ho er å fadder til sønnen min men ser han så å si aldri for når vi først treffes er han enten i bhg eller lagt for kvelden. Ho bor 20 min unna meg. Men det verste er at ho kan sitte å si rett til meg at det andre fadderbarnet (bor 3 timer unna) ho sitt bor så langt unna og at ho syns det er så utrolig trist at ho ikke kan treffe han så mye og ikke kan stille opp for han så mye som ho har lyst til og alt det der.. det sårer meg så mye men har ikke hjerte til å si det til ho..

kjenner jeg ikke har det så greit med meg selv lengre... jeg er singel og har sønnen min 100%.. hver eneste kveld sitter jeg helt alene i huset mitt uten noe som helst besøk.. ingen har tid til å komme på besøk til meg. Eneste kontakt med andre voksene folk er min mamma, stefar, søster og foreldrene til stefaren min... søstra mi ser jeg svært sjeldent selvom ho bor under meg for ho jobber såpass mye at når ho først har fri er ho med sine venner.. jeg og guttungen spiser middag hos mamma og stefaren min hver dag for jeg vil ikke hver mer alene enn nødvendig..

Føles ut som om jeg av og til sliter med depresjon men tror ikke det.

Har slitt med en del negative ting i fortiden også...
Vet ikke helt hva e vil få frem med dette men vil bare lette litt på hjerte til noen andre enn meg selv.. sorry langt innlegg
 
Uff vanskelig situasjon, prøve å finne nye venner? Ikke lett som voksen men merker jeg mister kontakt med gamle venner og må prøve å få meg nye... Selv med partner trenger jeg jo venner også...

Evt prøve å prate med de vennene dine?
 
Jeg synes dette hørtes veldig dumt ut, ikke kjekt når det skal være slik :( jeg ville prøvd og snakke med venninene du forteller om, samtidig som jeg ville prøvd og funnet meg nye. I et vennskap skal man føle seg verdsatt og ønsket! Høres ut som om du har mye å gi, jeg ville funnet noen som har like mye å gi tilbake, det fortjener du :)
 
Så trist! Ville som andre foreslår tatt kontakt for å fortelle korleis det føles å vera deg. Er ikkje sikkert dei tenker på det. Eg har fleire venninner med barn, og me treffes veldig sjelden, sånn trur eg nok desverre det blir når ein får familie, og me er tross mindre kontakt gode venner:)
Kan du prøve å invitere dei til deg ein kveld? Lage mat kanskje?
 
Jeg syns du burde ta på alvor at du føler du kanskje kan være deprimert. Ta en prat med fastlegen din, kanskje du kan få litt råd og hjelp der. Man vet ofte ikke hvor deprimert man er før man kommer seg ut av det igjen, og det krever ofte litt hjelp. Masse lykke til <3
 
:)Solsikke:) skrev:
Uff vanskelig situasjon, prøve å finne nye venner? Ikke lett som voksen men merker jeg mister kontakt med gamle venner og må prøve å få meg nye... Selv med partner trenger jeg jo venner også...

Evt prøve å prate med de vennene dine?
Klikk for å utvide …

Ikke lett å få nye venner når man ike er i jobb eller skole :/ kommer ikke inn på skole og får ikke jobb heller :/ syns det er et vanskelig tema å ta opp med de :/
 
April2015 skrev:
Jeg synes dette hørtes veldig dumt ut, ikke kjekt når det skal være slik :( jeg ville prøvd og snakke med venninene du forteller om, samtidig som jeg ville prøvd og funnet meg nye. I et vennskap skal man føle seg verdsatt og ønsket! Høres ut som om du har mye å gi, jeg ville funnet noen som har like mye å gi tilbake, det fortjener du :)
Klikk for å utvide …

Ja men er ikke lett å få venner når jeg ikke er i jobb eller går på skole :/
 
sogn78 skrev:
Så trist! Ville som andre foreslår tatt kontakt for å fortelle korleis det føles å vera deg. Er ikkje sikkert dei tenker på det. Eg har fleire venninner med barn, og me treffes veldig sjelden, sånn trur eg nok desverre det blir når ein får familie, og me er tross mindre kontakt gode venner:)
Kan du prøve å invitere dei til deg ein kveld? Lage mat kanskje?
Klikk for å utvide …

Ja man kan jo ikke treffes så ofte når man har barn. De hadde nok kommet om jeg hadde invitert de på middag å sånt men aldri utenom sånn ting :/
 
CarinaF skrev:
Jeg syns du burde ta på alvor at du føler du kanskje kan være deprimert. Ta en prat med fastlegen din, kanskje du kan få litt råd og hjelp der. Man vet ofte ikke hvor deprimert man er før man kommer seg ut av det igjen, og det krever ofte litt hjelp. Masse lykke til <3
Klikk for å utvide …

Vet ikke helt hva e skal si til legen :/
Tusen takk
 
Uff.. for en vanskelig situasjon..! går sønnen din i bhg/skole eller andre aktiviteter? Kanskje du kunne fått kontakt med noen andre med barn på hans alder?

Støtter de andre her i at du bør fortelle venninnene dine hvordan du føler det.. om du ikke orker å ta det opp direkte, kanskje skrive noen ord eller ta en telefon?
 
mammatilgutt skrev:
Ja men er ikke lett å få venner når jeg ikke er i jobb eller går på skole :/
Klikk for å utvide …

Forstår det, hva med å prøve å finne venner her på forumet? Oppsøke tilbud? Jeg skal på babysang med min tre uker gamle baby idag fordi jeg trenger å se noen andre voksne og prøve å få nettverk med andre i samme situasjon, trenger mer venner og har heller ikke jobb/skole nå:/
 
Hva med å ta med sønnen din på aktiviteter? Så treffer du andre foreldre på den måten?

Eller hva om du kan få barnevakt av familien en kveld i uken? Bli med på noe du liker? Kor? Gåklubber? Trening?

Edit: det var ment som forslag etter at du skrev at det var vanskelig å få nye venner pga ingen jobb og skole.. ;-)
 
CarinaF skrev:
Si du tror du er deprimert og fortell litt om åssen du har det. Det er ikke lett, men vanligvis så plukker legen opp tråden og stiller deg spørsmål osv, da går det jo litt lettere :)
Klikk for å utvide …

Får se om e manner meg opp til å ta meg en tur til legen eller ikke :/ er ikke så lenge siden e fikk ny lege siden min gamle pensjonerte seg :/
 
lizzed skrev:
Uff.. for en vanskelig situasjon..! går sønnen din i bhg/skole eller andre aktiviteter? Kanskje du kunne fått kontakt med noen andre med barn på hans alder?

Støtter de andre her i at du bør fortelle venninnene dine hvordan du føler det.. om du ikke orker å ta det opp direkte, kanskje skrive noen ord eller ta en telefon?
Klikk for å utvide …

Guttungen er bare 2 1/2 år så veldig lite tilbud for han nå men fant ut i dag at det er et gratis tilbud med barneidrett på en skole her så vurderer å ta han med på det. Usikker på hvordan det fungerer da :/
 
Hvitveisen skrev:
Hva med å ta med sønnen din på aktiviteter? Så treffer du andre foreldre på den måten?

Eller hva om du kan få barnevakt av familien en kveld i uken? Bli med på noe du liker? Kor? Gåklubber? Trening?

Edit: det var ment som forslag etter at du skrev at det var vanskelig å få nye venner pga ingen jobb og skole.. ;-)
Klikk for å utvide …

Har liksom ingen hobbyer eller noe spesielt jeg liker å gjøre og jeg er ikke noe glad i å begynne på noe uten å kjenne noen der fra før.. har vanskelig for å sosialisere meg med ukjente :/ var ikke sånn før, da kunne e gå bort til fremmede å starte en samtale med de uten noe problem, så skjønner ikke helt hvorfor det har forandret seg de siste åra :/
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp