Ikke noe gøy når det er sånn. Hadde min mann sagt det hadde jeg nok tenkt at han bare er litt "mannfolk", men med din bakgrunnshistorie skjønner jeg jo at du tviler.
Dere trenger vel å prate sammen, men kanskje dere skal begynne med å gjøre noe hyggelig. Jeg og mannen snakker godt på litt lange bilturer. Har dere ei hytte å dra på?
Jeg ville ikke "stilt han til veggs", det kan gjøre vondt verre. Prøv å ikke tenk negativt og at han kommer til å forlate. Han er kanskje også sliten og føler seg kanskje litt "utafor" når det nye familiemedlemmet har kommet?
Og hvordan har du det for tida? To slitne foreldre utgjør ikke akkurat et drømmepar. Kan dere snakke litt om at dere er slitne og finne på noe som kan hjelpe dere til å bli mindre slitne?
Håper dere finner ut av det!