Min beste veninne har en egenskap som jeg ikke forstår meg på og som irriterer meg.
Av og til virker det som hun godter seg over andres "ulykke".
Jeg har spesielt fått merke dette nå som jeg er gravid.
Da hun gikk gravid fikk hun masse strekkmerker (noe som er normalt) og var i dårlig form. Jeg støttet henne og hjalp henne med alt. Både fysisk og psykisk.
Jeg er nå 3 uker unna termin og det virker som hun hele tiden håper at jeg skal forfalle. Jeg er i super form og har ikke noen strekkmerker annet enn et på navlen.
Hun kommenterer at strekkmerket er veeeldig rødt og om det gjør vondt. Så presiserer hun at mye kan skje på 3 uker. At magen kommer til å sprekke fordi den blir så stor.. at jeg sikkert ikke kommer til å passe bunaden..at jeg må ta bilde av magen etter fødselen sånn at vi har noe å le av.
Jeg bryr meg ikke om at kroppen forandrer seg litt. Noe må man jo ofre for å sette barn til verden. Jeg er slank og har en helt normal gravidmage. Synes ikke det burde være et tema engang hvordan kroppen ser ut når man er gravid. Klart man er litt ekstra sårbar når man er gravid, men jeg kjenner det stikker litt at min beste veninne ønsker meg dårlig.
Hun kommenterer også ofte i andre sammhenger, både med jobb, matlaging osv. Hun skryter aldri av maten min, men roser sin egen mat opp i sky. Alltid er hun best på alt ifølge henne selv.
Skjønner bare ikke at noen liker å tråkke ned på andre...
Kjenner at dette plager meg men tør ikke si noe til henne da hun takler kritikk veldig dårlig.
Noen som har noen råd?
Av og til virker det som hun godter seg over andres "ulykke".
Jeg har spesielt fått merke dette nå som jeg er gravid.
Da hun gikk gravid fikk hun masse strekkmerker (noe som er normalt) og var i dårlig form. Jeg støttet henne og hjalp henne med alt. Både fysisk og psykisk.
Jeg er nå 3 uker unna termin og det virker som hun hele tiden håper at jeg skal forfalle. Jeg er i super form og har ikke noen strekkmerker annet enn et på navlen.
Hun kommenterer at strekkmerket er veeeldig rødt og om det gjør vondt. Så presiserer hun at mye kan skje på 3 uker. At magen kommer til å sprekke fordi den blir så stor.. at jeg sikkert ikke kommer til å passe bunaden..at jeg må ta bilde av magen etter fødselen sånn at vi har noe å le av.
Jeg bryr meg ikke om at kroppen forandrer seg litt. Noe må man jo ofre for å sette barn til verden. Jeg er slank og har en helt normal gravidmage. Synes ikke det burde være et tema engang hvordan kroppen ser ut når man er gravid. Klart man er litt ekstra sårbar når man er gravid, men jeg kjenner det stikker litt at min beste veninne ønsker meg dårlig.
Hun kommenterer også ofte i andre sammhenger, både med jobb, matlaging osv. Hun skryter aldri av maten min, men roser sin egen mat opp i sky. Alltid er hun best på alt ifølge henne selv.
Skjønner bare ikke at noen liker å tråkke ned på andre...
Kjenner at dette plager meg men tør ikke si noe til henne da hun takler kritikk veldig dårlig.
Noen som har noen råd?