Sønnen min slutter aldri å slå/dytte/legge seg oppå andre barn.

[Prox]

Jeg er så frustrert og lei meg for den lille gutten min på 2 år som bruker så mye 'vold' mot andre barn!
Nå har det vart så lenge at jeg kvier meg til å ta han med til familie og venner/lekeland og andre sosiale sammenkomster..gruer meg også til å hente i bhg i tilfelle de har enda en uheldig episode å fortelle om!!
Å Være mor til ett barn som slår er hjerteskjærende og jeg sliter med å holde tårene tilbake de dagene han er i dårlig humør og det virkelig går hardt utover den stakkars ongen han leker med...
Vi har prøvd å Være veldig strenge, vi testa ut timeout og og overse han, vi har prøvd å Være i forkant og prate han gjennom det sosiale som skjer i leken men det tar aldri slutt! Han snakker utrolig dårlig og har ca null hørsel på det ene øret (skal på ny time til ØNH i slutten av denne mnd og da håper jeg de setter inn dren for det kommer av væske i øret).

Vi føler vi har prøvd alt, og at alle de rundt oss mener vi Gjør noe feil og at det er noe feil med min lille elskling.
Min onge er den slemme ongen, min er han rampen som andre foreldre ikke vil ha i nærheten av sine egne barn fordi de ikke vil se sitt eget barn bli slått flat..... det er en så forferdelig situasjon og alle sier at det bare er en periode, men denne såkalte perioden har vart imellom 6mnd-1 år nå..

Håper noen har noen tips og triks.. og jeg håper og at noen kan si at de har Vært gjennom det samme, føler meg så alene i situasjonen..

 

[Agnete]

Min sønn på to år biter, slår, dytter, setter seg opp på andre, drar leker ut av hendene til andre osv.
De jobber med dette i barnehagen, Vannskelig for meg som mor å jobbe med det som skjer i barnehagen. Det er jo "glemt" til han kommer hjem.
Her hjemme er han også slik med oss og vi er konsekvente setter han i trappen (samme en voksen) der snakker vi om at det er ikke lov å bite, slå, dytte osv.
Slik har det vært nå i godt over 1 år
Jeg tar det hele med ro, fordi mye av denne frustrasjon bunner i språk. Når språket blir bedre så vil også dette bli bedre. Samme sier de i barnehagen til meg
Jeg tenker hver konsekvent, gjør det samme hele tiden, ikke bytt "metode" hele tiden. Da vil ingenting fungere!
Snakk med barnehagen!
Og ikke minst få hjelp med hørsel hans, dårlig hørsel vil påvirke språket hans
Og husk barnet ditt er ikke slem, at voksene kan mene noe sånt viser mer om de voksene enn ditt barn på bare to år!


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Prox]

Min sønn på to år biter, slår, dytter, setter seg opp på andre, drar leker ut av hendene til andre osv.
De jobber med dette i barnehagen, Vannskelig for meg som mor å jobbe med det som skjer i barnehagen. Det er jo "glemt" til han kommer hjem.
Her hjemme er han også slik med oss og vi er konsekvente setter han i trappen (samme en voksen) der snakker vi om at det er ikke lov å bite, slå, dytte osv.
Slik har det vært nå i godt over 1 år
Jeg tar det hele med ro, fordi mye av denne frustrasjon bunner i språk. Når språket blir bedre så vil også dette bli bedre. Samme sier de i barnehagen til meg
Jeg tenker hver konsekvent, gjør det samme hele tiden, ikke bytt "metode" hele tiden. Da vil ingenting fungere!
Snakk med barnehagen!
Og ikke minst få hjelp med hørsel hans, dårlig hørsel vil påvirke språket hans
Og husk barnet ditt er ikke slem, at voksene kan mene noe sånt viser mer om de voksene enn ditt barn på bare to år!


Sent from my iPhone using BV Forum

Jeg har prøvd å tenkt at det kommer seg når språket kommer! Men har blitt så mye og det er bare så vondt å se han sånn.. tenker at han må ha det fælt inni seg og jeg vil så gjerne hjelpe han!!! Skal nok få tvinge han der spesialisten til å fikse øret hans så fort som mulig. Det skal vist ikke gjøres Før etter de er 2 år så vi har venta lenge allerede.. Han har bursdag noen dager etter den timen vi venter på og jeg føler at om han får dren så kan det forandre hele livet hans!

Hva Gjør dere om dere feks er ute eller noe sånt? Med timeout, da blir det jo kanskje vanskelig å sette han vekk ett sted?

 

[lennypenny]

Slik har min gutt vært. Frem til han var ca 2,5 år (nesten 3 år nå)... I sommer har språket kommet seg betydelig mye mer, og han blir forstått... = Mindre frustrasjon og vold.
Det er ikke noe koselig, så jeg håper dere får innsatt dren. Lykke til

 

[Cosacita]

Jeg tror dette roer seg når språket blir bedre og noe blir gjort med hørselen. (De to henger jo ganske tett) Nå var ikke jenta mi veldig"voldelig", men veldig fysisk på andre måter: var høyt og lavt og fort sint på grunn av ting som ikke gikk hennes vei, hun kunne slå endel, da. I løpet av sommerferien forbedret språket seg veldig, og jeg fikk spørsmål av personalet om jeg hadde begynt å dope henne. Hun var blitt så rolig og høflig. "Kan jeg få", "takk", "vær så god".
Jeg jobber i barnehage og har sett andre tilfeller av dette med hørsel/språk og fysisk utagering.

Jeg skjønner godt at dette er vanskelig for deg. :/ Men jeg tror dette er bare en periode og går over. Imens er det viktig at han fortsetter å få tilsnakk når han slår osv.


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Agnete]

Jeg har prøvd å tenkt at det kommer seg når språket kommer! Men har blitt så mye og det er bare så vondt å se han sånn.. tenker at han må ha det fælt inni seg og jeg vil så gjerne hjelpe han!!! Skal nok få tvinge han der spesialisten til å fikse øret hans så fort som mulig. Det skal vist ikke gjøres Før etter de er 2 år så vi har venta lenge allerede.. Han har bursdag noen dager etter den timen vi venter på og jeg føler at om han får dren så kan det forandre hele livet hans!

Hva Gjør dere om dere feks er ute eller noe sånt? Med timeout, da blir det jo kanskje vanskelig å sette han vekk ett sted?

Tror nok dette er ren frustrasjon over å ikke bli forstått, så prøv å slapp litt av. Det går garantert over
Ja, mas masse på de! For hørsel og språk går jo hånd i hånd!
Er vi ute på tur og han slår/biter så tar jeg han bort fra situasjonen, finner oss ett rolig sted og snakker litt om dette. Så må han "si" unnskyld. (Gi en klem)
Hvordan er språkforståelsen da?



Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Prox]

Tror nok dette er ren frustrasjon over å ikke bli forstått, så prøv å slapp litt av. Det går garantert over
Ja, mas masse på de! For hørsel og språk går jo hånd i hånd!
Er vi ute på tur og han slår/biter så tar jeg han bort fra situasjonen, finner oss ett rolig sted og snakker litt om dette. Så må han "si" unnskyld. (Gi en klem)
Hvordan er språkforståelsen da?



Sent from my iPhone using BV Forum

Han forstår veldig godt, men har jo veldig problemer med å ta seg tid til å høre når andre barn snakker til han om en leke feks, og siden han selv ikke kan si nei eller stopp så slår han istede... hååper det kommer av språket!

 

[Agnete]

Han forstår veldig godt, men har jo veldig problemer med å ta seg tid til å høre når andre barn snakker til han om en leke feks, og siden han selv ikke kan si nei eller stopp så slår han istede... hååper det kommer av språket!

Det er garantert språket! Dette er typisk for barn som ikke har språket på plass og blir frustrerte! Senk skuldrene, ta det der og da å ikke bekymre deg så mye. Vet akkurat hvordan du har det, for jeg har vært frustrert selv, vil jo at mitt barn ikke skal være sånn. Men han har jo andre gode sider også


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Cosacita]

Bare lurer, hva sier de ansatte i barnehagen om dette?


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Klatremus Lillemann]

Er så enig i at dette har med språket å gjøre.
Han har ingen annen måte å gjøre seg forstått på, og da bruker han den metoden han kan.

Får dere orden på hørselen, og språket kommer seg så vil det hjelpe veldig

Og ja, hva sier bhg, og hva gjør de der?

 

[Cassiopeia]

Min gutt gjorde også det. Hos han skyldtes det lite stimuli i barnehagen. Han kjedet seg, og trengte at noe skulle skje. Det skjedde kun inne, aldri noen episoder ute. Da han byttet barnehage gikk det over på dagen.

Nå er han 5 år, og han er en hjelpsom og grei gutt. Kan være litt tøff i lek, men ikke mer enn typisk "guttelek" der lekene mellom guttene kan ta litt av. Men aldri stygg mot andre.

Det går over! Men jeg syntes det kan være greit å prøve å finne årsaken. Da er det lettere å sette inn tiltak.


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app

 

[Prox]

Min gutt gjorde også det. Hos han skyldtes det lite stimuli i barnehagen. Han kjedet seg, og trengte at noe skulle skje. Det skjedde kun inne, aldri noen episoder ute. Da han byttet barnehage gikk det over på dagen.

Nå er han 5 år, og han er en hjelpsom og grei gutt. Kan være litt tøff i lek, men ikke mer enn typisk "guttelek" der lekene mellom guttene kan ta litt av. Men aldri stygg mot andre.

Det går over! Men jeg syntes det kan være greit å prøve å finne årsaken. Da er det lettere å sette inn tiltak.


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app

Vi har byttet barnehage og det er fortsatt helt lik oppførsel.. Det er mer som skjer og bedre oppfølging og aktiviteter der han er nå og det virker som han trives bedre i den nye
Vi har også lagt alle vår energi i å Gjøre noe fra morgen til kveld her hjemme også fordi vi ser at han finner på mye tull når det skjer lite.. Vi er på farten nesten hele dagen i helgene og etter bhg/middag er vi ute noen timer Før det blir natta så han får mye stimuli og lek ^^

Det skjer som regel i lek der han vil ha noe/ikke dele noe/noen står i veien men kan også Være uprovosert når en annen onge leker fredelig så kan han gå bort å dytte så går han bare videre etterpå :/

En periode prøvde vi med streng tilsnakk og da ble alt mye verre! Og om vi sier 'nei' eller noe lignende når han feks slår slår han myye mer helt til vi kommer å tar han vekk..
Det som funker best er å prate med han og forklare situasjonen og si hva han heller Bør Gjøre... men da blir problemet at andre foreldre føler at vi ikke tar han rett..De ønsker jo at han skal kjeftes på for at han gjorde vondt mot deres barn så det er utrolig ubehagelig å vite at det beste er og ikke kjefte.. prøver å forklare at vi har funnet ut at denne metoden funker best for oss, men har fått kommentarer på at vi må bli strengere..
Alle barn er jo forskjellige og på vår gutt blir alt vondt verre om han får kjeft

 

[Tuvix]

Vi har byttet barnehage og det er fortsatt helt lik oppførsel.. Det er mer som skjer og bedre oppfølging og aktiviteter der han er nå og det virker som han trives bedre i den nye
Vi har også lagt alle vår energi i å Gjøre noe fra morgen til kveld her hjemme også fordi vi ser at han finner på mye tull når det skjer lite.. Vi er på farten nesten hele dagen i helgene og etter bhg/middag er vi ute noen timer Før det blir natta så han får mye stimuli og lek ^^

Det skjer som regel i lek der han vil ha noe/ikke dele noe/noen står i veien men kan også Være uprovosert når en annen onge leker fredelig så kan han gå bort å dytte så går han bare videre etterpå :/

En periode prøvde vi med streng tilsnakk og da ble alt mye verre! Og om vi sier 'nei' eller noe lignende når han feks slår slår han myye mer helt til vi kommer å tar han vekk..
Det som funker best er å prate med han og forklare situasjonen og si hva han heller Bør Gjøre... men da blir problemet at andre foreldre føler at vi ikke tar han rett..De ønsker jo at han skal kjeftes på for at han gjorde vondt mot deres barn så det er utrolig ubehagelig å vite at det beste er og ikke kjefte.. prøver å forklare at vi har funnet ut at denne metoden funker best for oss, men har fått kommentarer på at vi må bli strengere..
Alle barn er jo forskjellige og på vår gutt blir alt vondt verre om han får kjeft

Jeg syns dere skal fortsette med å prate rolig med han, forklare hva han gjorde galt, hvorfor det er galt og hva han kan gjøre annerledes. I alle fall når det er det som funker. Er ikke alltid det funker med kjeft. Ofte funker det best å være bestemt og rolig når man snakker med de små. La vær å høre på de andre foreldrene. Ofte er det bedre å vise at man forstår hvordan de har det og at det er lov å bli sint og lei seg, enn å gi kjeft.

 

[Cosacita]

Jeg syns dere skal fortsette med å prate rolig med han, forklare hva han gjorde galt, hvorfor det er galt og hva han kan gjøre annerledes. I alle fall når det er det som funker. Er ikke alltid det funker med kjeft. Ofte funker det best å være bestemt og rolig når man snakker med de små. La vær å høre på de andre foreldrene. Ofte er det bedre å vise at man forstår hvordan de har det og at det er lov å bli sint og lei seg, enn å gi kjeft.

Enig!
Om mye slåing osv er av frustrasjon fordi man ikke blir forstått, så tror jeg det hjelper lite med en bråte med kjefting hver eneste gang.
Du kjenner barnet ditt og vet hvordan han må takles. Det er jo tydelig.


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Mammisen]

Jeg vet dette ikke er noe man helst vil høre, men jeg har ei niese (og en kjæreste) som har autisme. (Kjæresten er veldig mild og niesa har litt mer av det) Det er jo forskjellige måter å reagere på om man har autisme, noen blir stille og innesluttet mens andre blir utagerende og voldelige.

Jeg sier ikke at det er det ditt barn har, men kanskje det er lurt å ta kontakt med legen å snakke om dette, for hvis det er tilfellet vil barnet ha godt av å få avklart dette tidlig.

Det er selvsagt mye mulig at det "bare" er hørselen og språket som er dette, men det er bedre med føre var tenker jeg da. Lykke til!

 

[Prox]

Jeg vet dette ikke er noe man helst vil høre, men jeg har ei niese (og en kjæreste) som har autisme. (Kjæresten er veldig mild og niesa har litt mer av det) Det er jo forskjellige måter å reagere på om man har autisme, noen blir stille og innesluttet mens andre blir utagerende og voldelige.

Jeg sier ikke at det er det ditt barn har, men kanskje det er lurt å ta kontakt med legen å snakke om dette, for hvis det er tilfellet vil barnet ha godt av å få avklart dette tidlig.

Det er selvsagt mye mulig at det "bare" er hørselen og språket som er dette, men det er bedre med føre var tenker jeg da. Lykke til!

Han skal på 2 års kontroll på helsestasjonen snart så får høre hva de sier
Tror ikke de får diagnose så tidlig heller... men ja, veldig enig i at diagnoser Bør settes så tidlig som mulig.
Jeg er veldig sikker på at han ikke har noe sånt da, men det er en del adhd i familien vår så er jo litt obs på det og da.. men håper det bare er språket som plager han

 

[~D@isigeD@ier~]

Vil gi deg/dere mye ros for å være åpne om det, og for at dere leter etter en løsning.
Sønnen deres er 2 år, og dere er allerede i full gang med å sjekke hva som trigger han.
Han kan dermed tidlig få rett støtte og hjelp, enten det er hørselen eller en diagnose.

Når slike ting skjer med barna, er det mange som vil utsette det ubehagelige...For man kan finne svar man ikke ønsker. Man kan derimot også finne gode løsninger som fungerer bra.

Jeg tror dessverre ikke at dette bare handler om hørselen, men jeg kan ta feil.

Forklar foreldre dere møter på hva som er utfordringen, og fortell samtidig noe fint om sønnen deres. Prøv å være i forkant om hvordan dere velger å takle det som kan skje. Hvis man er forberedt, er det lettere å forstå.
(Dette er selvsagt ikke så lett gjennomførbart i alle situasjoner hvor barn møtes...)

Ønsker dere lykke til.

 

[MiaSofie]

Jeg er så frustrert og lei meg for den lille gutten min på 2 år som bruker så mye 'vold' mot andre barn!
Nå har det vart så lenge at jeg kvier meg til å ta han med til familie og venner/lekeland og andre sosiale sammenkomster..gruer meg også til å hente i bhg i tilfelle de har enda en uheldig episode å fortelle om!!
Å Være mor til ett barn som slår er hjerteskjærende og jeg sliter med å holde tårene tilbake de dagene han er i dårlig humør og det virkelig går hardt utover den stakkars ongen han leker med...
Vi har prøvd å Være veldig strenge, vi testa ut timeout og og overse han, vi har prøvd å Være i forkant og prate han gjennom det sosiale som skjer i leken men det tar aldri slutt! Han snakker utrolig dårlig og har ca null hørsel på det ene øret (skal på ny time til ØNH i slutten av denne mnd og da håper jeg de setter inn dren for det kommer av væske i øret).

Vi føler vi har prøvd alt, og at alle de rundt oss mener vi Gjør noe feil og at det er noe feil med min lille elskling.
Min onge er den slemme ongen, min er han rampen som andre foreldre ikke vil ha i nærheten av sine egne barn fordi de ikke vil se sitt eget barn bli slått flat..... det er en så forferdelig situasjon og alle sier at det bare er en periode, men denne såkalte perioden har vart imellom 6mnd-1 år nå..

Håper noen har noen tips og triks.. og jeg håper og at noen kan si at de har Vært gjennom det samme, føler meg så alene i situasjonen..

Hvordan har det gått?

 

[|Frosken|]

Skjønner godt frustrasjonen din, man blir virkelig både frustrert og veldig lei seg som mor i en sånn situasjon! Begge mine eldste var sånn, største var helt bajas i bhg og hun slo til og med de eldste gutta i bhg! Den sommeren hun fylte to roet hun seg helt og ble en helt annen. Nummer to her holdt på til hun var litt over tre år, det føltes som en evighet! Barnehagen fikk hjelp og veiledning fra ppt, men de konkluderte at hun var "et helt vanlig barn". Problemet hennes var/er at hun får med seg ALT som skjer og har antennene ute hele tiden, og blir fort sliten. Hun var mye verre når hun ble sliten og trøtt.
Minste begynner i bhg til høsten og jeg frykter at han også blir "den slemme", men håper ikke det. Det beste rådet jeg kan komme med er å gi minst mulig oppmerksomhet på det negative og masse ros for alt som er bra! ( Men så ser man jo på mine barn hvor bra det har fungert )

 

[Ikke i bruk]

Jeg er så frustrert og lei meg for den lille gutten min på 2 år som bruker så mye 'vold' mot andre barn!
Nå har det vart så lenge at jeg kvier meg til å ta han med til familie og venner/lekeland og andre sosiale sammenkomster..gruer meg også til å hente i bhg i tilfelle de har enda en uheldig episode å fortelle om!!
Å Være mor til ett barn som slår er hjerteskjærende og jeg sliter med å holde tårene tilbake de dagene han er i dårlig humør og det virkelig går hardt utover den stakkars ongen han leker med...
Vi har prøvd å Være veldig strenge, vi testa ut timeout og og overse han, vi har prøvd å Være i forkant og prate han gjennom det sosiale som skjer i leken men det tar aldri slutt! Han snakker utrolig dårlig og har ca null hørsel på det ene øret (skal på ny time til ØNH i slutten av denne mnd og da håper jeg de setter inn dren for det kommer av væske i øret).

Vi føler vi har prøvd alt, og at alle de rundt oss mener vi Gjør noe feil og at det er noe feil med min lille elskling.
Min onge er den slemme ongen, min er han rampen som andre foreldre ikke vil ha i nærheten av sine egne barn fordi de ikke vil se sitt eget barn bli slått flat..... det er en så forferdelig situasjon og alle sier at det bare er en periode, men denne såkalte perioden har vart imellom 6mnd-1 år nå..

Håper noen har noen tips og triks.. og jeg håper og at noen kan si at de har Vært gjennom det samme, føler meg så alene i situasjonen..

Dette kan ha STOR sammenheng med dårlig hørsel og dårlig språk. Tenk deg frustrasjonen hans over å ikke høre skikkelig, ikke klare å kommunisere. Når får han da mest oppmerksomhet? Ved å gjøre "slemme" ting.
Opplevd det selv, og fikk ett nytt barn så for drenene i ørene var på plass.