Evette
Gift med forumet
Når du i 2,5 år har holdt tårene tilbake, slengt på deg et smil å alltid hatt et håp om forandring men som ikke skjer. Ja da er det påtide å ta ting i egne hender. Dro til legen i dag og fortalte om stor mistrivesel på jobb. Kollegaer som dytter deg så hardt ned psykisk at du er på randen til sammenbrudd. Legen min (som er verdens beste) så alvoret og nølte ikke med en sykmelding. Sykmeldt i 3 mnd. Nå får jeg prøve å stable meg på beina å gjør meg klar til å fortsette i arbeidsmarkedet! Klarer ikke å møte på jobben å si ifra, så jeg sendte mail med kort forklaring og sender oppsigelse å sykmelding i post. Har tenkt lenge på dette, men det er jo ikke barebare når man er avhengig av inntekt heller. Har heldigvis en mann som støtter meg fullt ut og er klar for å jobbe ekstra dersom det blir nødvendig
ENDELIG!
Oppdatert: Fikk svar sent lørdagskveld etter at jeg sendt 2 mail og sms. Sjefen har alltid foretrekkt elektronisk kommunikasjon med ansatte. Svaret var helt annet enn forventet. Ingen kjefting eller stygge ord. Sjefen har visst skjønt at ting ikke funket og ønsket meg lykke til videre!
NÅ kan jeg endelig slappe av å vite det er over!
ENDELIG!
Oppdatert: Fikk svar sent lørdagskveld etter at jeg sendt 2 mail og sms. Sjefen har alltid foretrekkt elektronisk kommunikasjon med ansatte. Svaret var helt annet enn forventet. Ingen kjefting eller stygge ord. Sjefen har visst skjønt at ting ikke funket og ønsket meg lykke til videre!
NÅ kan jeg endelig slappe av å vite det er over!
Last edited:

