Noen kjenner meg kanskje? fra 2010, Oktober 13 eller Vi som har mista? Litt ensomt å stå aleine i denna prøvinga som bare drøyer og drøyer så prøver meg forsiktig her inne...
jeg er 32 år og gift på 9ende året, paserte 10 årsdagen for meg og gubben i Mai. Jeg er mamma til 3, eldstemann som vi brukte 2 års prøving på kom i desember 07. Så kom snuppa vår i august 10, henne prøvde vi 1,5år før spira satt. Vår tredje spire satt gledelig, men overaskende nok etter 3 aktive pp og vi var overlykkelige, endelig en runde hvor vi slapp langdrag med prøving. Desverre var vår planlagte og velkomne overaskelse forgodt til å være sann. Munin som skulle værte en lykkelig liten unge født i midten av oktober '13, istede sluttet det lille hjerte å slå en gang antagelig i slutten av uke 12+ eller starten av uke 13+ uten at kroppen min skjønte bæret. 24. April 2013 kom den ørlille kroppen tilbake. Ettersom jeg var gjennom pillekur med fødsel og så utskrapning venta vi til mensen var ferdig ca 4-5uker etter den sene MA'n før vi starta prøving igjen. Nå er vi i 14ende PP uten hell og nedturene vokser for hvert tantebesøk! Kjempe sårt å se andre får positive tester, går rundt med struttende mager og får snå nydelige nurk. Vil så gjerne at det skal bli meg også!!! I sommer flytter vi... så nå håper jeg at nye legen min er både sympatisk, alrigth og fin å prate med... for trenger virkelig hjelp videre. For tryner hardere og hardere ned betongulvet i den følelsedmessige kjelleren.
Jepps _ det var litt om meg og prøvinga våres... kan jo også nevne at vi begge skjelden drikker, ingen av oss røyker og jeg/vi har ikke brukt noe prevangsjon, v untak av kondom de første gangene med mannen, jeg har aldri brukt no selv. Så da står vi her da med ønske om at vi hvertfall en gang til får lov å ta med oss en nydelig regnbue med oss hjem med tider og stunder.
jeg er 32 år og gift på 9ende året, paserte 10 årsdagen for meg og gubben i Mai. Jeg er mamma til 3, eldstemann som vi brukte 2 års prøving på kom i desember 07. Så kom snuppa vår i august 10, henne prøvde vi 1,5år før spira satt. Vår tredje spire satt gledelig, men overaskende nok etter 3 aktive pp og vi var overlykkelige, endelig en runde hvor vi slapp langdrag med prøving. Desverre var vår planlagte og velkomne overaskelse forgodt til å være sann. Munin som skulle værte en lykkelig liten unge født i midten av oktober '13, istede sluttet det lille hjerte å slå en gang antagelig i slutten av uke 12+ eller starten av uke 13+ uten at kroppen min skjønte bæret. 24. April 2013 kom den ørlille kroppen tilbake. Ettersom jeg var gjennom pillekur med fødsel og så utskrapning venta vi til mensen var ferdig ca 4-5uker etter den sene MA'n før vi starta prøving igjen. Nå er vi i 14ende PP uten hell og nedturene vokser for hvert tantebesøk! Kjempe sårt å se andre får positive tester, går rundt med struttende mager og får snå nydelige nurk. Vil så gjerne at det skal bli meg også!!! I sommer flytter vi... så nå håper jeg at nye legen min er både sympatisk, alrigth og fin å prate med... for trenger virkelig hjelp videre. For tryner hardere og hardere ned betongulvet i den følelsedmessige kjelleren.
Jepps _ det var litt om meg og prøvinga våres... kan jo også nevne at vi begge skjelden drikker, ingen av oss røyker og jeg/vi har ikke brukt noe prevangsjon, v untak av kondom de første gangene med mannen, jeg har aldri brukt no selv. Så da står vi her da med ønske om at vi hvertfall en gang til får lov å ta med oss en nydelig regnbue med oss hjem med tider og stunder.
. Det er tungt og helt forferdelig opplevelse.. 