Hvis dere fikk tilbud om nakkefoldscanning...

La meg presisere som en annen gjorde oppi her, at du avdekker ikke bare kontroversielle Downs, men andre mye mer alvorlige sykdommer også (virker som alle bare tenker Downs). Åpen for er ikke det samme som å gjøre det ;)

Presiser så mye du vil. Forandrer ikke det faktum at du er villig til å ta et liv fordi det ikke er "normalt" i dine øyne - og går ut offentlig med det.

Hva som ikke er forenelig med liv tar legene en avgjørelse på. Æsj sier jeg bare.
 
hm.respektera alle sine meininga, og synst at alle burde få sagt dei uten å få unødvendige kommentara tilbake!!

Sjøl veit eg ikkje om eg ville hatt ein so grundig tidlig ul, men veldig for at dei som vil kan få!
Synst som eine over her at om ungen min hadde ein hjertefeil, som ikkje gjorde den "unormal", men garanterte at den ikkje kunne levd utanfor magen, hadde nok kem som helst slete med å ta eit valg!
 
Takk for refleksjoner og tilbakemeldinger :)
 
Presiser så mye du vil. Forandrer ikke det faktum at du er villig til å ta et liv fordi det ikke er "normalt" i dine øyne - og går ut offentlig med det.

Hva som ikke er forenelig med liv tar legene en avgjørelse på. Æsj sier jeg bare.
Er det mulig? Nå har jeg faktisk aldri sagt at jeg VIL ta abort hvis man oppdager noe, men jeg har valgt å ikke ta noe standpunkt før vi er der. Men det er da virkelig ikke opp til deg hva jeg og min mann ønsker? Ts spurte et spørsmål, og jeg svarte på det. Det må være lov uten at du må føle deg nøden til å vrenge ut alt du mener om mitt ståsted? Si heller hva du mener uten å dra andre ned, det er sånn man diskuterer saklig.

Det er forresten ikke snakk om et liv som ikke normalt, det er snakk om et liv som feks ikke er forenlig med liv. Jeg har ikke sagt at jeg hadde tatt abort hvis barnet hadde hatt Downs. Tror ikke det er veldig rart å ville ha muligheten til å få ta abort ved 12 uker i steden for ved uke 18. Men hvis du heller har lyst til det, så må du gjerne det :) Jeg gidder ikke kritisere deg for det slik som du gjør.
 
Er det mulig? Nå har jeg faktisk aldri sagt at jeg VIL ta abort hvis man oppdager noe, men jeg har valgt å ikke ta noe standpunkt før vi er der. Men det er da virkelig ikke opp til deg hva jeg og min mann ønsker? Ts spurte et spørsmål, og jeg svarte på det. Det må være lov uten at du må føle deg nøden til å vrenge ut alt du mener om mitt ståsted? Si heller hva du mener uten å dra andre ned, det er sånn man diskuterer saklig.

Det er forresten ikke snakk om et liv som ikke normalt, det er snakk om et liv som feks ikke er forenlig med liv. Jeg har ikke sagt at jeg hadde tatt abort hvis barnet hadde hatt Downs. Tror ikke det er veldig rart å ville ha muligheten til å få ta abort ved 12 uker i steden for ved uke 18. Men hvis du heller har lyst til det, så må du gjerne det :) Jeg gidder ikke kritisere deg for det slik som du gjør.

Helt enig med deg i det! :) godt innlegg.
 
Presiser så mye du vil. Forandrer ikke det faktum at du er villig til å ta et liv fordi det ikke er "normalt" i dine øyne - og går ut offentlig med det.

Hva som ikke er forenelig med liv tar legene en avgjørelse på. Æsj sier jeg bare.

Æsj? Sorry, men dette må være de minst gjennomtenkte kommentarene jeg har lest her inne.
 
Ja, dette synes jeg skulle vært et tilbud i Norge også.
 
Helt enig med deg i det! :) godt innlegg.
Siterer den jeg også!!! Ingen kan dømme andre før man har vært i situasjonen selv! Ingen kan dømme andre for hva DE selv kjenner de kan klare og ikke.. det er ikke bare, bare og skulle ha ressurser nokk til å kunne ta seg av et svært sykt barn heller!! Og gi det et godt liv..
Makan til respektløshet! Alle må få ta sine valg. Og det utifra sin egen livssituasjon!

Selv fikk vi tilbud om scaning/måling av nakkefold +++ til spessialist på St. Olavs i forige svangerskap. Da barnefars avdøde søster hadde downs.
Vi tok oss god tid til å tenke oss om før vi takket ja. Tenkte på om vi ville vite osv.
Men kom fort fram til at det ønsket vi. Vi ville heller vite om det evnt. Var noe galt, så vi kunne forberede oss. Men vi tok ikke noe standpunkt om hva vi evnt. Skulle gjøre om det hadde vært noe galt med fosteret.. Barnefar har som sagt ingenting imot de med downs! Men!!! Han hadde og selv sett hvor tøft det var for hans foreldre! Og viste og hvor tøft det ville bli for hans mor om vi fikk et barn med downs. Da hun nesten ikke klarer å se på de med downs nå, etter at søsteren hans døde. Det blir for vont for henne, da det minner for mye om datteren... vi tok ingen stilling som sagt, men var og forberedt i tankene på alt! Det må man være, så man ikke får en smell om det skulle være noe. Vi tenkte såklart at et barn med down eller andre sykdommer er like mye vært som et "friskt" barn og like velkomment. Men vi tenkte og... vil VI klare utfordringene som evnt. Skulle komme!!? Og hvordan ville det påvirke familien.
Vi fikk ikke svar med en gang! Tok en stund før alle prøvene var på plass. En følsom ventetid..
Men barnet var helt friskt og vi slapp heldigvis noen vanskelige valg! :) unner ingen den usikkerheten. Man kan ikke forestille seg hvordan det er, før man er der selv!
Nå skal det sies at vi og har to barn som ofte har vært akutte syke alikevell.. og det er bare utfordrene nokk til tider!
Så ikke kom med noen pekefinger før du vet hva du egentlig snakker om!!!!!

Jeg har og selv jobbet med psykisk og fysisk utviklingshemmede. Og synes hver og en av brukerne er fantastiske personer og individer. Så var det også sagt! Har INGENTING i mot noen som er "annerlede" eller "ikke normal"!!
Så tenk etter..
 
Ja, dette synes jeg skulle vært et tilbud i Norge også.
Siterer denne også! ;) synes det burde være et tilbud. Så får vær og en finne ut selv om de vil ta imot tilbudet! :)

Skal også sies at vi takket ja til dette og for at vi ville være forberedt. Slik at vi evnt. Tidlig kunne lagt opp til et godt liv i tidlig stadie om det skulle feile barnet noe og vi hadde beholdt det. Greit og fått vite tidlig så man og kunne fått den ekstra oppfølgingen man måtte trenge underveis i svangerskapet. Evnt. Om barnet hadde måtte hasteopeteres rett etter fødsel eller i mors mage osv. En masse en må ta stilling til. Også mye mer en bare downs. Og så må man huske at de som har downs ofte desverre også har andre sykdommer/komplikasjoner i tilegg.. som epilepsi med mye mer og andre mer allvorlige komplikasjoner.
 
Min storesøster har downs. Hun er alvorlig syk på mange andre måter også. Dessverre. Det har vært en utfordring for familien, ja. Men en utfordring ingen av oss hadde byttet bort for alt i verden! Hun er engel som bringer mye glede i livene våre. Hun er en voksen kvinne idag, men kan verken spise eller snakke. Men hun har like mye rett til å være her som alle andre!!! Ikke fortell meg at jeg ikke vet hva jeg snakker om. Jeg vet godt hva jeg snakker om.

Å få et friskt barn ved fødselen gir ingen garantier for at psykiske sykdommer som vil ramme hjernen og hvordan barnet vil funke i fremtiden ikke vil forekomme!! Skal man da ta livet av ungen fordi man ikke vet om man klarer utfordringen?
Merker jeg blir sint og vil gråte. For noen egoistiske mennesker som finnes.
 
Jeg skal også på slik ultralyd i uke 12+4.
Jeg har også tatt blodprøven til dobbel-testen.
Dette pga at jeg har fått/mistet en datter med en alvorlig hjertefeil og disse prøvene kan gi en pekepinn på hva sannsynligheten er for at dette barnet også er sykt.
Skulle ønske vi fikk dette tilbudet i Norge. Kanskje de hadde funnet ut om hjertefeilen Før uke 20.
 
Selvsagt har de med downs like mye rett til være her som alle andre. Men man må kjenne hva man selv synes er rett. Jeg ville ikke følt det rett for meg å bringe til verden et barn som vil være sykt og muligens lide mye. Jeg har allerede et barn, som også skal tas hensyn til, og jeg føler ikke at han ville fått den tiden han fortjener med meg og den omsorgen han har rett til, hvis jeg måtte sitte på sykehuset dag inn og dag ut med et sykt søsken. Derfor vet jeg på forhånd at hvis jeg hadde fått vite at barnet i magen er sykt, ville jeg tatt abort. For meg er det av hensyn til barnet selv, og til storebror. Ingen "egoistiske" grunner, som du kaller det. Man kan ikke kalle andres valg noe slikt bare fordi man er uenig, når u ikke vet hva som ligger bak. Man kan selvsagt aldri sikre seg mot at noe vil skje under eller etter fødsel som fører til sykdom, det vet jeg.
Men man kan gjøre det man kan for å unngå den situasjonen, dersom man ønsker det i uke 12.

Når det er godtatt med abort av friske barn, så må det være opp til hver enkelt hva man velger ang. Abort av syke. Aldri døm noen for det de velger, du vet ikke hva som ligger bak. Noen velger abort fordi de har en i familien med f eks downs. Noen velger iKKE abort av samme grunn. Folk er forskjellige. Men alle fortjener rrespekt!
 
Godt å høre at jeg ikke var helt på jordet ;)

Det som er helt latterlig, er at abort av helt friske barn før uke 12 fordi du har vært dum og feks hatt samleie uten beskyttelse, er helt ok. Men abort av et barn som er sykt og enten vil dø eller få et uverdig liv, DET er feil. Bare fordi det er en uke etter tidsfristen feks. Et rart samfunn vi lever i ;)
 
Min storesøster har downs. Hun er alvorlig syk på mange andre måter også. Dessverre. Det har vært en utfordring for familien, ja. Men en utfordring ingen av oss hadde byttet bort for alt i verden! Hun er engel som bringer mye glede i livene våre. Hun er en voksen kvinne idag, men kan verken spise eller snakke. Men hun har like mye rett til å være her som alle andre!!! Ikke fortell meg at jeg ikke vet hva jeg snakker om. Jeg vet godt hva jeg snakker om.

Å få et friskt barn ved fødselen gir ingen garantier for at psykiske sykdommer som vil ramme hjernen og hvordan barnet vil funke i fremtiden ikke vil forekomme!! Skal man da ta livet av ungen fordi man ikke vet om man klarer utfordringen?
Merker jeg blir sint og vil gråte. For noen egoistiske mennesker som finnes.
Skjønner nå hvorfor du tar dette så personlig og at det er følsomt for deg. Prøv likevel å forstå at fosterdiagnostikk handler om mye mer enn bare downs. Det handler heller ikke nødvendigvis om abort men også om å være best mulig forberedt til å takle de eventuelle ekstra utfordringene som kan komme. Man har aldri en garanti men å være beredt og å vite mest mulig er viktig for mange av oss for å gi barnet en best mulig start, kanskje spesielt oss som er over 35 og har større sannsynlighet for komplikasjoner. Det betyr ikke at vi er hjerteløse eller tar lett på noe av dette, tvert imot. Om du selv vil ta alt som det kommer så er det selvsagt opp til deg, men det er verken feil eller kvalmende at andre (og tydeligvis majoriteten) vil ha mer kontroll og kanskje bekymrer seg mer og er mer redde enn deg.
 
Jeg jobber med personer som har downs og andre utfordringer, og selv om de er fantastiske personer og stor glede for alle rundt er det alikevel slik at jeg ville takket ja til en slik undersøkelse. Jeg ser mange av de fantastiske positive sidene, men jeg ser også de vanskelige sidene.
Ville selvfølgelig ha vurdert nøye om jeg skulle tatt det bort eller ikke, og det hadde vert en vanskelig situasjon som også er opp til partner.
 
Hadde definitivt tatt abort om jeg fikk vite barnet jeg bar på hadde en kromosonsfeil.
Jeg synes det hadde vært helt feil for min del å bære frem et sykt barn som trenger mye mer oppfølging enn et friskt et, det hadde ikke vært rettferdig ovenfor barnet jeg har fra før som også trenger mamman sin.
Jeg fatter ikke at dere synes kan dømme noen fordi de vet sine begrensninger og ikke ønsker å være frem et sykt barn om de fikk vite det! Her synes jeg enkelte sitter på sin høye hest og med politisk korrekte holdninger.

NÅR det er sagt, ønsker jeg ikke tilbudet. Nettopp fordi jeg har det synet som jeg har. Jeg vil ikke måtte stå til ansvar og måtte ta det valget. Da vil jeg heller få et barn med Downs "lykkelig uvitende" og heller gjøre det beste av situasjonen der og da. Jeg vet jeg hadde elsket barnet uansett, men det hadde gått på bekostning av resten av familien dersom barnet var veldig sykt, å det vil jeg ikke med viten og vilje utsette oss for.
 
Jeg får screning og ultralyd for å sjekke nakkefold og kromosom feil. Pga at jeg har ei datter med hjertefeil, og sjangsen for å få et barn med en større hjertefeil enn hu har er større... Siden dette er barn nr.3 tror jeg faktisk jeg kommer til å ta abort om det er kromosom feil eller andre "feil" med barnet..
 
Presiser så mye du vil. Forandrer ikke det faktum at du er villig til å ta et liv fordi det ikke er "normalt" i dine øyne - og går ut offentlig med det.

Hva som ikke er forenelig med liv tar legene en avgjørelse på. Æsj sier jeg bare.

Er helt sykt at du uttaler deg som dette? Hvem er du til å dømme andre og andres valg? Synes du skal være veldig forsiktig med slike synspunkter, dette er et forum som er åpent for folk med ulike meninger og dette må respekteres.

Ja vet du hva, jeg hadde kanskje vurdert å abortere bort et barn med Downs, jepp det hadde jeg. Man må tenke seg grundig om man kan gi det barnet det som det trenger. Man må tross alt tilpasse livet sitt drastisk, og det er ikke bare med tanke på mine egoistiske goder jeg vil sikre, men også med tanke på om barnet hadde fått det det fortjener av meg. Det er ikke gitt av den grunn at jeg ser ned på Downs folk og at jeg mener at de ikke fortjener å leve, åpne opp øynene dine!
 
Jeg skal på tidlig UL den 20 januar. Da er jeg 12 + Det er utallige andre tilstander enn Downsyndrom de kan oppdage da. Mange langt mer alvorlige tilstander. Jeg ville vurdert abort dersom barnet var alvorlig multi handikappet, men ikke ved Downsyndrom.. Jeg jobber litt med mennesker med downs og de er bare herlige :flower
Valgene er selvsagt individuelle og hadde ikke dømt noen uansett valg ;)
 
Back
Topp