Østfoldjenter!

Gratulerer!! :) Ja, det ble en gutt? Hehe, husker hva du ønska deg når vi var på kurset <3 Fikk du kommet hjem før nyttårsaften eller? :)
 
Hehe. Ja, han er født den 27e så. Bare jeg som vært litt treig med "oppdatere". :)
Ble en gutt ja...verdens nyyyyydeligste! :D

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app
 
Ja, det skjønner jeg vettu :) Du har hatt nok å henge figrene i :) Har han fått noe navn? :)
 
Fredrik Emanuel skal han hete. :) Fredrik etter pappaen sin bestefar og Emanuel etter min oldefar. Syns det er stas å finne navn i slekta. :)
Hva skal tulla deres here?

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app
 
Så koselig med navn etter slekta :) <3 Vi hadde det vi også hvis det hadde blitt en gutt. Jeg bestemte meg for ca. 10 år siden at skulle jeg få en datter så skulle hun hete Nathalie. Og det navnet har hun fått. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men jeg kan vel bare fortelle deg det. Jenta mi døde i magen min. 3 uker før termin. Det var for tidlig morkakeløsning. Jeg var nær ved å dø selv. Jeg skal ikke gå inn i detaljene her. Og du skjønner sikkert hvorfor jeg ikke ville snakke om det før du føda. Jeg skjønner hvis du ikke vil snakke med meg mer. Jeg har tenkt mye på om det var feil av meg å skrive mer her. Men det føltes litt feil og bare stikke av også. Jeg er jo heldig at jeg i det hele tatt er her og kan skrive til deg.

Jeg gleda med masse før det her skjedde til å komme i barselgruppe med deg. Og jeg hadde jo endelig bestemt meg for at jeg ville i barselgruppa, fordi jeg var så skeptisk til det før jeg møtte dere. Så etter det var jeg ikke så redd lenger. Og jeg er så lei meg for at jeg ikke får gjort det nå. :-(

Jeg er veldig glad for at dere har det bra :) Man blir jo litt redd når sånt skjer med en. Men jeg har jo sagt tidligere at jeg vil bli gravid igjen, når kroppen min blir frisk til det og kanskje når vi har fått bearbeidet sorgen litt. Dette var jo selvfølgelig en stor påkjenning for samboeren min og. Først Nathalie og så meg. Vi har mange følelser på en gang. Sorg over jenta vår og takknemlighet for at jeg lever. Ole og jeg har kommet nærmere hverandre og setter pris på hverandre mer. Jeg er veldig opptatt av å tenke positivt og prøve å leve livet mitt, jeg har jo tross alt på en måte fått det i gave.

Jeg har mange å snakke med om dette, så jeg skal ikke snakke noe mer om det her. Jeg vil jo ikke utsette sorgen min på andre. Håper ikke jeg har sagt for mye dumt nå eller oppskaka deg eller noen andre som kanskje leser dette. Jeg vil jo ikke at noen skal få problemer p.g.a. meg heller. Men ja, man kan jo velge og ikke lese det også. Jeg er veldig lei for det... Håper dette ikke var for tøft å lese <3
 
Så koselig med navn etter slekta :) <3 Vi hadde det vi også hvis det hadde blitt en gutt. Jeg bestemte meg for ca. 10 år siden at skulle jeg få en datter så skulle hun hete Nathalie. Og det navnet har hun fått. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men jeg kan vel bare fortelle deg det. Jenta mi døde i magen min. 3 uker før termin. Det var for tidlig morkakeløsning. Jeg var nær ved å dø selv. Jeg skal ikke gå inn i detaljene her. Og du skjønner sikkert hvorfor jeg ikke ville snakke om det før du føda. Jeg skjønner hvis du ikke vil snakke med meg mer. Jeg har tenkt mye på om det var feil av meg å skrive mer her. Men det føltes litt feil og bare stikke av også. Jeg er jo heldig at jeg i det hele tatt er her og kan skrive til deg.

Jeg gleda med masse før det her skjedde til å komme i barselgruppe med deg. Og jeg hadde jo endelig bestemt meg for at jeg ville i barselgruppa, fordi jeg var så skeptisk til det før jeg møtte dere. Så etter det var jeg ikke så redd lenger. Og jeg er så lei meg for at jeg ikke får gjort det nå. :-(

Jeg er veldig glad for at dere har det bra :) Man blir jo litt redd når sånt skjer med en. Men jeg har jo sagt tidligere at jeg vil bli gravid igjen, når kroppen min blir frisk til det og kanskje når vi har fått bearbeidet sorgen litt. Dette var jo selvfølgelig en stor påkjenning for samboeren min og. Først Nathalie og så meg. Vi har mange følelser på en gang. Sorg over jenta vår og takknemlighet for at jeg lever. Ole og jeg har kommet nærmere hverandre og setter pris på hverandre mer. Jeg er veldig opptatt av å tenke positivt og prøve å leve livet mitt, jeg har jo tross alt på en måte fått det i gave.

Jeg har mange å snakke med om dette, så jeg skal ikke snakke noe mer om det her. Jeg vil jo ikke utsette sorgen min på andre. Håper ikke jeg har sagt for mye dumt nå eller oppskaka deg eller noen andre som kanskje leser dette. Jeg vil jo ikke at noen skal få problemer p.g.a. meg heller. Men ja, man kan jo velge og ikke lese det også. Jeg er veldig lei for det... Håper dette ikke var for tøft å lese <3
Så sterk du er! Jeg synes du har tatt helt riktig valg. Har fulgt med litt på tråden her ser du, hvor flott du har vært og støttet opp uten å fortelle. Det står det massiv respekt av.
Feller en tåre for dere, og for lille Nathalie. Hvil i fred, lille venn.
 
Så koselig med navn etter slekta :) <3 Vi hadde det vi også hvis det hadde blitt en gutt. Jeg bestemte meg for ca. 10 år siden at skulle jeg få en datter så skulle hun hete Nathalie. Og det navnet har hun fått. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men jeg kan vel bare fortelle deg det. Jenta mi døde i magen min. 3 uker før termin. Det var for tidlig morkakeløsning. Jeg var nær ved å dø selv. Jeg skal ikke gå inn i detaljene her. Og du skjønner sikkert hvorfor jeg ikke ville snakke om det før du føda. Jeg skjønner hvis du ikke vil snakke med meg mer. Jeg har tenkt mye på om det var feil av meg å skrive mer her. Men det føltes litt feil og bare stikke av også. Jeg er jo heldig at jeg i det hele tatt er her og kan skrive til deg.

Jeg gleda med masse før det her skjedde til å komme i barselgruppe med deg. Og jeg hadde jo endelig bestemt meg for at jeg ville i barselgruppa, fordi jeg var så skeptisk til det før jeg møtte dere. Så etter det var jeg ikke så redd lenger. Og jeg er så lei meg for at jeg ikke får gjort det nå. :-(

Jeg er veldig glad for at dere har det bra :) Man blir jo litt redd når sånt skjer med en. Men jeg har jo sagt tidligere at jeg vil bli gravid igjen, når kroppen min blir frisk til det og kanskje når vi har fått bearbeidet sorgen litt. Dette var jo selvfølgelig en stor påkjenning for samboeren min og. Først Nathalie og så meg. Vi har mange følelser på en gang. Sorg over jenta vår og takknemlighet for at jeg lever. Ole og jeg har kommet nærmere hverandre og setter pris på hverandre mer. Jeg er veldig opptatt av å tenke positivt og prøve å leve livet mitt, jeg har jo tross alt på en måte fått det i gave.

Jeg har mange å snakke med om dette, så jeg skal ikke snakke noe mer om det her. Jeg vil jo ikke utsette sorgen min på andre. Håper ikke jeg har sagt for mye dumt nå eller oppskaka deg eller noen andre som kanskje leser dette. Jeg vil jo ikke at noen skal få problemer p.g.a. meg heller. Men ja, man kan jo velge og ikke lese det også. Jeg er veldig lei for det... Håper dette ikke var for tøft å lese <3

Jeg har også fulgt denne tråden ettersom jeg også er østfoldjente. Jeg har bare vært for dårlig i svangerskapet til å engasjere meg i noe barselgruppe/treff....
Men dette var forferdelig trist lesning... Jeg gråter med deg/dere og synes det er urettferdig at noen må oppleve en slik tragedie. Jeg klarer ikke engang å sette mrg inn i situasjonen... Men må si at du er virkelig sterk! Du er en flott englemamma og en dag skal lille Nathalie få et søsken som skal få være her sammen med mamman og pappan sin ♡

App ☆
 
Så sterk du er! Jeg synes du har tatt helt riktig valg. Har fulgt med litt på tråden her ser du, hvor flott du har vært og støttet opp uten å fortelle. Det står det massiv respekt av.
Feller en tåre for dere, og for lille Nathalie. Hvil i fred, lille venn.

Først når jeg så moderator(?) ble jeg nesten litt nervøs for at jeg skulle bli kasta ut, sensurert eller noe for upassende innlegg. Hehe ;) Jeg blir litt nervøs :confused: Ble veldig glad når jeg leste hva du skrev da :) Håper jo at det ikke er så skummelt å snakke med meg selv om dette har skjedd. Jeg vil jo bare godt :) Jeg kan si det sånn at jeg ikke snakket med andre foreldre når jeg var på sykehuset for det var litt vemmelig, ikke for meg selv egentlig, men tenkte å ta hensyn til de andre så jeg ikke skulle "ødelegge" gleden dems. Men egentlig tenker jeg at jeg ikke hadde gjort det, kanskje de heller hadde satt mer pris på at det har gått bra med dem. Det er vel skummelt nok når man ligger på B3 med komplikasjoner av flere slag.

Det er jenta mi, og hun var ønsket, selv om det her skjedde så ville jeg ikke vært for uten <3 Det er helt spesielt å bli mamma <3 Det er veldig trist og ikke ha henne hos oss, men hun er jo med oss likevel i tankene og hjertet. <3


Jeg har også fulgt denne tråden ettersom jeg også er østfoldjente. Jeg har bare vært for dårlig i svangerskapet til å engasjere meg i noe barselgruppe/treff....
Men dette var forferdelig trist lesning... Jeg gråter med deg/dere og synes det er urettferdig at noen må oppleve en slik tragedie. Jeg klarer ikke engang å sette mrg inn i situasjonen... Men må si at du er virkelig sterk! Du er en flott englemamma og en dag skal lille Nathalie få et søsken som skal få være her sammen med mamman og pappan sin ♡

App ☆

Det er trist å høre at du har vært dårlig :( Jeg har egentlig vært ganske "frisk" i svangerskapet, men fikk svangerskapsforgiftning på slutten da. Det er jo en påkjenning når man blir så dårlig uansett hva det gjelder. Jeg kan jo sette pris på at jeg fikk "nøti" svangerskapet før dette skjedde så jeg har noen gode minner også :)

Det er koselig å lese hva du skriver. Har nesten ikke klart å føle meg som en mamma på en måte, men jeg er jo det. Jeg har jo elska henne før hun i det hele tatt ble til. Og jeg har spilt musikk for henne og kosa med magen og snakke med henne, så jeg har jo vært mamma fra dag en jeg visste at hun var der inne :) Det er jo godt at jeg har fått det :) Man må jo se det positive i det. Jeg har kosa meg masse med å være gravid og gruer meg ikke så veldig enda til å bli det igjen, hvis jeg er heldig og blir det <3
 
:( Åh nei!
Ikke sett dette før nå jeg. Jeg er så utrolig lei meg på deres vegner!! Var så sikker på at allt var bra og at dere hadde jenta deres hos dere. Kan ikke forestille meg hvordan dere har det.
Ble så satt ut nå at jeg ikke vet hva jeg skal skrive. :(
Er veldig glad at det gikk bra med deg ihvertfall!
Kan ikke si annet enn takk for at du ventet med å fortelle! Det er så utrolig respekt! At du vist interesse og brydd deg om andre i den situationen er helt sinnssykt sterkt!
Stor klem til dere begge to! " Gubben min" hilser og.

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app
 
Ånei, så trist :( er vanskelig å vite hva man skal si, men håper du får støtte fra de rundt deg.. Stor klem til deg <3
 
:( Åh nei!
Ikke sett dette før nå jeg. Jeg er så utrolig lei meg på deres vegner!! Var så sikker på at allt var bra og at dere hadde jenta deres hos dere. Kan ikke forestille meg hvordan dere har det.
Ble så satt ut nå at jeg ikke vet hva jeg skal skrive. :(
Er veldig glad at det gikk bra med deg ihvertfall!
Kan ikke si annet enn takk for at du ventet med å fortelle! Det er så utrolig respekt! At du vist interesse og brydd deg om andre i den situationen er helt sinnssykt sterkt!
Stor klem til dere begge to! " Gubben min" hilser og.

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app



Ja, herregud, det er jo ikke noe du sier til folk som skal føde da. Jeg har noen venninner som er gravid som ville vite det for det, synes nesten det var litt vemmelig.. Jeg slet med det selv når jeg leste om en gammelklassevenninne som skrev på facebook når ho mista sønnen sin i uke 20. Ho skrev jo ikke noe detaljer da, men jeg satt og gråt fordi jeg hadde så vondt av henne også ble jeg jo litt redd for jeg var i uke 10 eller noe.

Jeg forstår deg godt at du ikke vet hva du skal si. Jeg har en venninne som har mista 2 jenter på et og samme år, og jeg visste ikke hvordan jeg skulle uttrykke følelsene og tankene mine, for det er mye rart man tenker og man blir så usikker for å si noe feil eller at man ikke uttrykker nok medfølelse og alt det der, Det er kanskje vanskeligere skriftlig også for da kan man jo ikke vise blikk og ansikts uttrykk, som sier mer enn noen ord kan hvis du skjønner? Ett blikk sier mer en tusen ord...

Jeg skal kanskje være med på fødselen til ene venninna mi da. Vi gikk gravide sammen og hun er alene, Kællen hennes ville at ho skulle ta abort og har ignorert henne siden. Så jeg vil ikke at hun skal være alene. Det er en del ting som jeg ikke trenger å fortelle da, men jeg sa ihvertfall til henne at hun kan spørre også kommer jeg hvis jeg klarer :) Jeg var med på fødselen til Isabell, søstra mi på 7, så det er ikke noe nytt for meg :) Og tenker det er litt greit og ikke være alene? Hva tror du? Jeg var så neddopa at jeg ikke husker så mye av at jeg skulle prøve å føde, men alt sammen rundt er jeg veldig glad jeg ikke måtte være alene om. Uansett om man har en normal og sikker fødsel, så er det kanskje greit å ikke være alene?

Du får hilse tilbake til gubben og :) Vi klarer oss skal du se, og jeg tør nok å prøve igjen når kroppen min er frisk og når tiden er klar for det :) Jeg vil bli mamma en gang :)
 
Ånei, så trist :( er vanskelig å vite hva man skal si, men håper du får støtte fra de rundt deg.. Stor klem til deg <3

Jada, jeg har masse støtte fra alle kanter. Forloveden min, foreldra våres, venner og skal i sorggruppe en gang nå i januar så fort de får lagt opp en ny gruppe. Og jeg er stadig innom B3 for å snakke med jordmødrene og legene der. For noen fantastiske mennesker det er der. Alle har vært hjelpsomme på hver sin måte, til og med de strenge! Hehe :) Jeg har fått meg noen erfaringer for livet på godt og vondt.. Og jeg skjønte faktisk hvor mange som egentlig bryr seg! Det er litt synd at dette måtte skje for at jeg skulle skjønne det, men sånn er det ;-) Det er mye mellom himmel og jord enn man vet om... :) Takk for meldingen din din, det setter jeg veldig stor pris på <3
 
Jada, jeg har masse støtte fra alle kanter. Forloveden min, foreldra våres, venner og skal i sorggruppe en gang nå i januar så fort de får lagt opp en ny gruppe. Og jeg er stadig innom B3 for å snakke med jordmødrene og legene der. For noen fantastiske mennesker det er der. Alle har vært hjelpsomme på hver sin måte, til og med de strenge! Hehe :) Jeg har fått meg noen erfaringer for livet på godt og vondt.. Og jeg skjønte faktisk hvor mange som egentlig bryr seg! Det er litt synd at dette måtte skje for at jeg skulle skjønne det, men sånn er det ;-) Det er mye mellom himmel og jord enn man vet om... :) Takk for meldingen din din, det setter jeg veldig stor pris på <3


Ble fortalt om deg via en felles venninne. Utrolig trist å høre :(





Oliver 25.01.12 Victor 25.11.13
 
Ble fortalt om deg via en felles venninne. Utrolig trist å høre :(

Oliver 25.01.12 Victor 25.11.13


Ja, det er veldig trist. Det er jo ikke noe jeg ville ønsket på min verste fiende for å si det sånn.
Ingen skulle måttet gjennomgå noe sånt. Utrolig hvor mange som gjør det. Har mange i familien og venner. Til og med kommet opp etter dette som jeg ikke visste om en gang. Det er litt godt å snakke om det da. Jeg er åpen om det, men vil ikke at folk skal få problemer av det da. Så litt vanskelig å vite noen ganger hva jeg skal si :)
 
Hvis du tror du orker være med venninnen din som skal føde så syns jeg du skal det. Sjøl om det sikkert kan være tøft.
Syns det er utrolig hvor sterk du er. Jeg hadde ikke klart det! Selvfølgelig er det lett å vise seg sterk utad, noe annet bak fasaden.


Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app
 
Hvis du tror du orker være med venninnen din som skal føde så syns jeg du skal det. Sjøl om det sikkert kan være tøft.
Syns det er utrolig hvor sterk du er. Jeg hadde ikke klart det! Selvfølgelig er det lett å vise seg sterk utad, noe annet bak fasaden.


Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app

Jeg får se. Det sa jeg til henne også. Kan jo ikke vite hva man føler der og da. Det er viktig å ta hensyn til seg selv også hvis man har det tøft. Men synes det er viktig at ikke ho er alene.

Fasaden min har sprekt. Jeg har jo jobbet med angst i 6 år. Det gjør noe med en. Jeg er både sterk og svak til tider. Det viktigste når man har angst er å gjøre det er redd for.

Du vet jo ikke om du hadde taklet det før du opplever det. Det er utrolig hva vi mennesker tåler. :)
 
Du er sterk uansett. :)
Hvis du orker og føler for det kan vi jo møtes å ta en kaffe en dag? Jeg trenger fortsatt bli kjent med folk her. :) Å jeg og Fredrik trenger å komme oss ut. ;)
(Skjønner hvis du ikke har lyst).

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app
 
Ja, det kan jeg vel. Jeg tenkte jo at du kanskje ikke ville møte meg nå da... :)
 
Back
Topp