Førstegangs?

Hvorfor ikke? Du spør et ja eller nei-spørsmål.

Som du også helt sikkert helt skjønner: hun er ikke på utkikk etter å høre et nei fra alle som ikke er førstegangs, men heller et ja fra de som er så hun vet hvor mange vi er. Du må gjerne svare nei hvis du føler et behov for det. Jeg ser bare ikke vitsen i at alle ikke er skal svare nei.
 
Last edited:
Spørsmålet var så vidt jeg kan se: "hvem andre er førstegangs?" ;) da er nok denne tråden for de som er førstegangs :)
 
Jeg er førstegangs :)
 
Så.., noen andre av dere førstegangs som synes det er en merkelig og fremmed følelse å være gravid?? Kvalmen gjør kanskje at det blir ekstra omveltende for meg, så hittil skal jeg innrømme at det har vært mer ubehagelig enn spennende :)
 
Så.., noen andre av dere førstegangs som synes det er en merkelig og fremmed følelse å være gravid?? Kvalmen gjør kanskje at det blir ekstra omveltende for meg, så hittil skal jeg innrømme at det har vært mer ubehagelig enn spennende :)

Føler meg ikke gravid enda jeg da. Eller. Skjønner jo at det er derfor jeg er superkvalm og dårlig, men tror kanskje det må komme litt mage og gjerne bevegelse inni magen før jeg tror helt på det sånn i hverdagen. Ultralyd vil sikkert hjelpe litt det og. :-)

Altså, jeg tenker jo på det hele tiden og gleder meg og gruer meg og har tusen tanker på en gang. Jeg har lyst til å kjøpe vogn og innrede barnerommet og kjøpe bittesmå klær og jeg strikker. Men føler at kroppen er den samme som før, bare kvalm som sagt.

Av og til tenker jeg også: Og først skal det vokse i mange måneder, og så må den ut....... Jeg har ikke fødselsangst, men jeg kan vel si at jeg er bittelitt nervøs og veldig spent på hele den opplevelsen. :-)

*Taster på app på mobilen*
 
jeg er førstegangs! :)
 
Så.., noen andre av dere førstegangs som synes det er en merkelig og fremmed følelse å være gravid?? Kvalmen gjør kanskje at det blir ekstra omveltende for meg, så hittil skal jeg innrømme at det har vært mer ubehagelig enn spennende :)

Jeg synes det er helt utrolig merkelig! Og det rare er at jeg fremdeles føler meg så ung og grønn! Kjenner meg liksom ikke som noen mamma enda- ihvertfall ikke i den forstand jeg forstår ordet! Selv om jeg er 24 tenker jeg liksom at jeg er "for ung" eller ikke klar i andres øyne :P Merkelig.
 
Så.., noen andre av dere førstegangs som synes det er en merkelig og fremmed følelse å være gravid?? Kvalmen gjør kanskje at det blir ekstra omveltende for meg, så hittil skal jeg innrømme at det har vært mer ubehagelig enn spennende :)

Jeg er også førstegangs :)
Alt er veldig fremmed og rart. Magen har begynt å vokse og jeg prøver å trekke det inn hele tiden fordi det er for uvant hehe.
Jeg har hatt en del symptomer og mitt utseende har blitt påvirket på en del måter, huden og håret er forferdelig fett, jeg har fått flere hundre kviser på ryggen.. det gjør vondt og det er ubehagelig å ha bh på, jeg er mye kvalm, svimmel og har en del hodepine... Så min hverdag har blitt snudd opp ned. MEN... jeg er utrolig takknemlig for graviditeten og prøver å ta symptomene med et smil.
 
Føler meg ikke gravid enda jeg da. Eller. Skjønner jo at det er derfor jeg er superkvalm og dårlig, men tror kanskje det må komme litt mage og gjerne bevegelse inni magen før jeg tror helt på det sånn i hverdagen. Ultralyd vil sikkert hjelpe litt det og. :-)

Altså, jeg tenker jo på det hele tiden og gleder meg og gruer meg og har tusen tanker på en gang. Jeg har lyst til å kjøpe vogn og innrede barnerommet og kjøpe bittesmå klær og jeg strikker. Men føler at kroppen er den samme som før, bare kvalm som sagt.

Av og til tenker jeg også: Og først skal det vokse i mange måneder, og så må den ut....... Jeg har ikke fødselsangst, men jeg kan vel si at jeg er bittelitt nervøs og veldig spent på hele den opplevelsen. :-)

*Taster på app på mobilen*

Kjenner meg igjen:) Og jeg har faktisk vært på ul:p
Har ikke gått helt opp for meg, veldig rart. Gleder meg veldig til å begynne å kjenne spark og bevegelser:) Merker også at jeg ikke helt senker skuldrene før om 1 månedes tid når jeg er over 12 uker! Fødselen vet jeg at jeg uansett ikke kommer meg unna så den gidder jeg ikke å grue meg til. Fordi jeg egentlig ikke vet hva det er jeg går til gleder jeg meg til fødselen jeg :p
 
Da har jeg fått time til jordmor :-) ringte idag og fikk time om en uke :-D å etterpå ringte jeg for å høre hvor ul inkallelsen min var blitt av :-P den var sendt feil!!! Til min gamle adresse! Skal in 21 :-) gøy og litt skummelt :-)
 
Jeg er jo ganske voksen (32), men etter å ha prøvd i mange år og fikk hjelp til slutt føler jeg meg også helt grønn! Jeg er glad vi har ca 9 mnd til å forberede oss lissom :p Jeg er ikke spesielt dårlig, litt uggen innimellom, trøtt, kviser, ømme pupper og oppblåst. Men jeg gleder meg til å vokse og å kjenne liv, ja :)
Pga ivf skal jeg på UL til mandag (er da 7+3), og grugleder meg. Håper vi ser et lite bankende hjerte og at det lille fnuttet sitter på riktig sted. Samboeren min jobber offshore ogreise på jobb i dag. Trist at han ikke får vært med på denne UL, men sånn er det... :)
 
Trasseliten; du ER jo ung så det er vel en normal følelse, men du er jo ikke FOR ung hvis det passer for deg nå. Selv er jeg 35 og det kjennes veeldig merkelig. Det er jo noe helt nytt uansett hvilken alder man er i :) Jo eldre jo flere år med "frihet" der man har kunnet gjort som man ville så en omstilling blir det uansett hvor klar og moden man er.
 
Jeg syns der fortsatt er litt merkelig og jeg har vært gravid fem ganger nå.. (Har to barn og nummer tre på vei)
Mye som skjer som man ikke har kontroll over. Det er litt ekkelt ;)
 
Back
Topp