Viljesterke ettåringer...

[Marian87]

...er det flere enn min?

Du gode tid altså, men nå begynner trollungen i vesla å sakte men sikkert vise seg fram!

Først syntes vi dette var både morsomt og sjarmerende, men nå begynner jeg å mistenke at dette ikke kommer til å gi seg med det første og at vi derfor burde legge en slagplan for hvordan vi skal håndtere disse situasjonene

Eksempel:
Hermine får det for seg at hun skal klatre oppå kjøkkenbordet, noe som verken er trygt eller lov, så hun får beskjed om å gå ned igjen med rumpa først. "NEI!!!" kommer det kontant fra henne og så fortsetter hun, jeg gir samme beskjed på nytt og da hun sier "NEI;NEI" for andre gang løfter jeg henne ned. Hun setter såklart i å vræææle, og vil opp igjen. Distrahering funker fint lite når hun har satt seg et mål

Jeg og mannen har blitt enige om å vise forståelse for frustrasjon og sinne og gi trøst når hun gråter, uansett grunn. Jeg må maaaange ganger om dagen telle til ti og så forsøke å være pedagogisk istedet for å si "nei, det får du ikke lov til" Men jobber med meg selv

Hvordan synes dere man bør møte barnets vilje i alle slike situasjoner? I butikken og så videre. Det er jo ikke snakk om å gi etter og la dem få det de vil ha, men å håndtere situasjonen på best mulig måte...

 

[Lilla-87]

Hehe.. Viljestyrken har nok kommet for å bli. Jenny har arva det fra mammaen sin iallfall.. Så tendenser til det fra hun var liten baby egentlig.

Her er det ikke så mye klatring på bord enda da, men hun er besatt på å få tak i mobiler, ,kontroller, iPad o.l. Det får vi bare gjemme unna, i forhold til et kjøkkenbord.

Her fjaser hun masse ved matbordet for tiden. Det er morro å kaste mat på gulvet f.eks. Da irettesetter vi først med "Du må spise fint. Putt i munnen", men vi blir ofte møtt med smale øyne og en lurt smil, før hun igjen kaster ned maten. Jeg sier i fra et par ganger, før jeg setter henne på gulvet, mens dagmanna sier i fra en gang. Hos dm gråter hun litt før hun kommer bort og ber om "tilgivelse" i form av at hun vil opp igjen for å kose, men her hjemme syns hun som regel at det er greit å komme ned til lekene sine. Tar det som at hun ikke er interessert i mat akkurat da..

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app

 

[Marian87]

Hehe.. Viljestyrken har nok kommet for å bli. Jenny har arva det fra mammaen sin iallfall.. Så tendenser til det fra hun var liten baby egentlig.

Her er det ikke så mye klatring på bord enda da, men hun er besatt på å få tak i mobiler, ,kontroller, iPad o.l. Det får vi bare gjemme unna, i forhold til et kjøkkenbord.

Her fjaser hun masse ved matbordet for tiden. Det er morro å kaste mat på gulvet f.eks. Da irettesetter vi først med "Du må spise fint. Putt i munnen", men vi blir ofte møtt med smale øyne og en lurt smil, før hun igjen kaster ned maten. Jeg sier i fra et par ganger, før jeg setter henne på gulvet, mens dagmanna sier i fra en gang. Hos dm gråter hun litt før hun kommer bort og ber om "tilgivelse" i form av at hun vil opp igjen for å kose, men her hjemme syns hun som regel at det er greit å komme ned til lekene sine. Tar det som at hun ikke er interessert i mat akkurat da..

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app

Hos oss blir fatet tatt vekk om hun holder på slik, og da blir hun døøøøfornærma og vræææler som en stukken gris, men kan fint fortsette på samme viset om hun får fatet tilbake Hun skriker rett og slett fordi hun ikke får holde på som hun vil Og det kan jo potensielt bli ufint på sikt om vi ikke har klare metoder for å håndtere slike situasjoner

I morges ble hun mannbisk fordi hun ville kle på seg sokkene sine selv, problemet er jo bare at hun rett og slett ikke får det til ennå...og så blir hun skikkelig sinna fordi hun ikke får det til
Jada, mamman teller til 10!!!

 

[Anita87]

Høres ganske så kjent ut

Liana har et fryktelig stort temperament og klikker for den minste ting.. men her får hun ikke lov å styre på akkurat som hun vil, ja det blir skrik, men hun må bare lære mener jeg!
Vi trøster ikke om hun har gjort noe hun ikke får lov til, som for eksempel slå, klore, klype, ta ting fra Emira eller Leoh, eller gjøre ting hun vet hun ikke har lov til.. da får hun bare skrike om vi ikke klarer å avlede hun med noe annet..

Og det et jo den samme regla, hun gjør noe, vi gir beskjed om at ditt og datt ikke er lov, hun gjentar med glede! Og da blir hun satt på gulvet om hun sitter ved bordet eller på fanget osv.. så får hun heller kos og "trøst" når hun har roet seg.. men ser jo selvfølgelig an på situasjonene

☆★hilsen meg★☆

 

[Fru H]

Er dette et jentefenomen?
Neida, jeg tror i grunn at så små barn er ganske like når det kommer til slikt.
Men det går foreløpig veldig greit her. Som broren er han lett å avlede, men vi må sitte litt med han i en eventuell ny aktivitet før han glemmer den "ulovlige" vi ville ha han bort fra…
Vi prøver så godt vi kan å velge kampene våre, å la han få lov til mest mulig.
Og vi unngår mest mulig å gi beskjeder med negativ betydning som: "nei, det er ikke lov" "Eskil, ikke gjør det der", for det er bare spennende!
Nytt nå om dagen er å klatre opp i sofaen og løpe fra den ene til den andre enden Jeg er livredd for at han skader seg skikkelig ved å falle og treffe bordkanten… Så nå om dagen har vi stort fokus på å SITTE når man er i sofaen. Han får masse ros for å klare å klatre opp og hjelp til å sette seg ned. "I sofaen sitter vi, sånn, Eskil"
For det meste sier jeg slik da - haha - det glir ut og!

 

[Marian87]

Er dette et jentefenomen?
Neida, jeg tror i grunn at så små barn er ganske like når det kommer til slikt.
Men det går foreløpig veldig greit her. Som broren er han lett å avlede, men vi må sitte litt med han i en eventuell ny aktivitet før han glemmer den "ulovlige" vi ville ha han bort fra…
Vi prøver så godt vi kan å velge kampene våre, å la han få lov til mest mulig.
Og vi unngår mest mulig å gi beskjeder med negativ betydning som: "nei, det er ikke lov" "Eskil, ikke gjør det der", for det er bare spennende!
Nytt nå om dagen er å klatre opp i sofaen og løpe fra den ene til den andre enden Jeg er livredd for at han skader seg skikkelig ved å falle og treffe bordkanten… Så nå om dagen har vi stort fokus på å SITTE når man er i sofaen. Han får masse ros for å klare å klatre opp og hjelp til å sette seg ned. "I sofaen sitter vi, sånn, Eskil"
For det meste sier jeg slik da - haha - det glir ut og!

Ja, MÅ være en jentegreie Mannen mener hun har det fra meg
Han er nok strengere enn meg, og jeg må ofte si til han at det gjør faktisk ikke noe at hun pælmer alle boksene fra kjøkkenskuffa utover gulvet, vi får heller ta henne med og lage en lek utav å putte alt oppi skuffa igjen etterpå. Igår satte hun i å vræææle når han sa at hun skulle bli med i stua istedet for å tømme skuffa Så da ble det å tømme skuffa istedet.

Men hva tenker du man bør gjøre når ungen kliper/slår? Vi sier hun må kose på, og viser hvordan hun forsiktig skal stryke med hånda (hun stryker litt vel hardt, menmen) men om hun fortsetter å klipe blir hun satt på gulvet. Blir det ikke litt feil å gi trøst/kos når hun da setter i å vræle fordi hun ble satt ned? Nytter lite å forklare en ettåring at " vennen min, når du kliper må du være på gulvet"

 

[Marian87]

Høres ganske så kjent ut

Liana har et fryktelig stort temperament og klikker for den minste ting.. men her får hun ikke lov å styre på akkurat som hun vil, ja det blir skrik, men hun må bare lære mener jeg!
Vi trøster ikke om hun har gjort noe hun ikke får lov til, som for eksempel slå, klore, klype, ta ting fra Emira eller Leoh, eller gjøre ting hun vet hun ikke har lov til.. da får hun bare skrike om vi ikke klarer å avlede hun med noe annet..

Og det et jo den samme regla, hun gjør noe, vi gir beskjed om at ditt og datt ikke er lov, hun gjentar med glede! Og da blir hun satt på gulvet om hun sitter ved bordet eller på fanget osv.. så får hun heller kos og "trøst" når hun har roet seg.. men ser jo selvfølgelig an på situasjonene

☆★hilsen meg★☆

Her forsøker jeg/vi å takle slike situasjoner med minst mulig bruk av "nei" og å unngå skriking så langt det er mulig, uten at hun får viljen sin og får lov til alt mulig altså! MEN det er jammen meg utfordrende altså, derav denne tråden

 

[Fru H]

Ja, MÅ være en jentegreie Mannen mener hun har det fra meg
Han er nok strengere enn meg, og jeg må ofte si til han at det gjør faktisk ikke noe at hun pælmer alle boksene fra kjøkkenskuffa utover gulvet, vi får heller ta henne med og lage en lek utav å putte alt oppi skuffa igjen etterpå. Igår satte hun i å vræææle når han sa at hun skulle bli med i stua istedet for å tømme skuffa Så da ble det å tømme skuffa istedet.

Men hva tenker du man bør gjøre når ungen kliper/slår? Vi sier hun må kose på, og viser hvordan hun forsiktig skal stryke med hånda (hun stryker litt vel hardt, menmen) men om hun fortsetter å klipe blir hun satt på gulvet. Blir det ikke litt feil å gi trøst/kos når hun da setter i å vræle fordi hun ble satt ned? Nytter lite å forklare en ettåring at " vennen min, når du kliper må du være på gulvet"

Nei de må vel få lov til å være sinte og få aksept for det, tenker jeg. Litt usikker på hva som er den beste måten å gjøre det på, men tenker også at det blir litt feil å trøste på en "stakkars deg" måte OG selvom de forstår mye forstår de jo enda ikke alt, så det er ikke så lett å bare si at "jeg skjønner at du er sint, men…"
Vi også får han til å kose om han slår eller liknende.

 

[Marian87]

Nei de må vel få lov til å være sinte og få aksept for det, tenker jeg. Litt usikker på hva som er den beste måten å gjøre det på, men tenker også at det blir litt feil å trøste på en "stakkars deg" måte OG selvom de forstår mye forstår de jo enda ikke alt, så det er ikke så lett å bare si at "jeg skjønner at du er sint, men…"
Vi også får han til å kose om han slår eller liknende.

Ja, det beste er å gi minst mulig oppmerksomhet når hun skriker fordi hun har slått og blitt satt ned, men samtidig så kan hun jo skrike i det uendelige om hun ikke får den trøsten hun søker Vi får fortsette å prøve med distrahering, selv om hun ikke er den letteste å avlede når hun har laga seg en plan!

 

[Fru H]

Ja, det beste er å gi minst mulig oppmerksomhet når hun skriker fordi hun har slått og blitt satt ned, men samtidig så kan hun jo skrike i det uendelige om hun ikke får den trøsten hun søker Vi får fortsette å prøve med distrahering, selv om hun ikke er den letteste å avlede når hun har laga seg en plan!

Men de er så små enda, så jeg vet ikke helt om jeg egentlig synes det blir feil å trøste. For uansett grunn, så er de jo oppriktig lei seg, selvom de har gjort noe galt og ikke får lov til å gjøre det lenger…

 

[Marian87]

Men de er så små enda, så jeg vet ikke helt om jeg egentlig synes det blir feil å trøste. For uansett grunn, så er de jo oppriktig lei seg, selvom de har gjort noe galt og ikke får lov til å gjøre det lenger…

Jeg husker iallfall at jeg som barn syntes det var så sårt når mamma bare sa at "nei men da får du bare skrike" og så ble hun sint å gikk, så slik vil iallfall ikke jeg være! Vil heller forsøke nå fra hun er liten å forklare hvorfor hun ikke får lov til noe, og så trøste som best jeg kan når hun blir sint/lei seg.


Sent from my iPad using BV Forum mobile app

 

[sukkersnusk]

Kjenner meg igjen i alt som er skrevet her, spesielt det med maten og spisesituasjonen Prøver også å unngå for mye nei og ikke, og heller ta henne vekk fra situasjonen. Men er ikke alltid så lett, hun er en liten farsk som vi sier på trøndersk
Det betyr en frekk liten luring

 

[Lilla-87]

Kjenner meg igjen i alt som er skrevet her, spesielt det med maten og spisesituasjonen Prøver også å unngå for mye nei og ikke, og heller ta henne vekk fra situasjonen. Men er ikke alltid så lett, hun er en liten farsk som vi sier på trøndersk
Det betyr en frekk liten luring

Jeg også unngår å bruke "ikke" og er veldig bevisst på det, siden hjernen ikke oppfatter det ordet (or so I've heard). Like greit å si "spis fint" isteden for "ikke rot". "Nei" bruker vi, på lik linje med "a-a-a".

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app

 

[FlaksiMummy]

Elise klatrer opp på spisestuebordet og stuebordet fordi hun vet at da kommer jeg å løfter henne ned. Så hun klatrer opp så fort hun kan, og står så med armene rettet mot meg jeg prøver meg nå på å ignorere henne når hun klatrer opp på stuebordet (det er jo ikke så høyt), for å se om det muligens gjør det mindre morro oppå der. Spisebordet kan hun jo ikke klatre rundt på, så der setter jeg henne fortsatt ned..

Vi hadde samme opplegg med storebror, men han er meget veloppdragen nå, så jeg satser på at dette bare er en fase


Storebolla des 2010 og Lillebollerina okt 2012 <3

 

[Fru H]

Elise klatrer opp på spisestuebordet og stuebordet fordi hun vet at da kommer jeg å løfter henne ned. Så hun klatrer opp så fort hun kan, og står så med armene rettet mot meg jeg prøver meg nå på å ignorere henne når hun klatrer opp på stuebordet (det er jo ikke så høyt), for å se om det muligens gjør det mindre morro oppå der. Spisebordet kan hun jo ikke klatre rundt på, så der setter jeg henne fortsatt ned..

Vi hadde samme opplegg med storebror, men han er meget veloppdragen nå, så jeg satser på at dette bare er en fase


Storebolla des 2010 og Lillebollerina okt 2012 <3

Hehe, ja en fase
Min mor blir så irritert over det uttrykket fordi hennes mor igjen sa at søsteren min var i en "fase" når det gladt ett eller annet jeg ikke kan huske akkurat nå. "JA!, og den fasen varte i 18 år!" Haha
Har også god erfaring fra storebror med avledning, han lot seg avlede til han var ganske stor og egentlig forsatt =)
Det meste går seg jo til og alt er en del av utviklingen dems =)

 

[FlaksiMummy]

Hehe, ja en fase
Min mor blir så irritert over det uttrykket fordi hennes mor igjen sa at søsteren min var i en "fase" når det gladt ett eller annet jeg ikke kan huske akkurat nå. "JA!, og den fasen varte i 18 år!" Haha
Har også god erfaring fra storebror med avledning, han lot seg avlede til han var ganske stor og egentlig forsatt =)
Det meste går seg jo til og alt er en del av utviklingen dems =)

Avledning fungerer fint her også jeg synes altså det vanskelige er å få henne til forstå at ting ikke er lov. Hun synes jo det er helt fantastisk å bli irettesatt "Elise, det er farlig å være oppå bordet" sier jeg å løfter henne ned. Hahaha, sier hun og klatrer opp igjen.

Jeg var forøvrig i fase trassalder fra jeg var 1 - 10 og fase fjortiss fra 11-18. Stakkars mine kjære foreldre. Satser på at Elise sine faser går raskere over


Storebolla des 2010 og Lillebollerina okt 2012 <3

 

[Fru H]

Avledning fungerer fint her også jeg synes altså det vanskelige er å få henne til forstå at ting ikke er lov. Hun synes jo det er helt fantastisk å bli irettesatt "Elise, det er farlig å være oppå bordet" sier jeg å løfter henne ned. Hahaha, sier hun og klatrer opp igjen.

Jeg var forøvrig i fase trassalder fra jeg var 1 - 10 og fase fjortiss fra 11-18. Stakkars mine kjære foreldre. Satser på at Elise sine faser går raskere over


Storebolla des 2010 og Lillebollerina okt 2012 <3

Eskil har jo blitt så glad i å rase i sofaen om dagen… Og om stuebordet står litt unna lar jeg han ofte bare holde på jeg, alstå - og han har jammen meg gått u gulvet et par ganger. Bare en av gangene slo han seg ganske greit i hodet, da satt jeg like ved, men klarte ikke å fange han da han kom i en enorm fart
Spørs om han lærte noe av det da...

 

[Anita87]

Her forsøker jeg/vi å takle slike situasjoner med minst mulig bruk av "nei" og å unngå skriking så langt det er mulig, uten at hun får viljen sin og får lov til alt mulig altså! MEN det er jammen meg utfordrende altså, derav denne tråden

Prøver også å gjøre som deg..men når hun ikke gir seg, så blir det litt vanskelig ja men vi er mest strenge på dette med å slå, klore, klype og ta ting ut av hendene på andre.. også prøver vi også å få hun til å forstå at i sofan sitter vi..for hun blir helt turbo i sofan! Kaster seg rundt og prøver å gå og hoppe osv hehe.. ellers legger vi heller unna "ulovlige" ting, og stenger skuffer og skap som hun ikke skal inn i, for å slippe å gå etter å si "nei" heletida

☆★hilsen meg★☆

 

[Marian87]

Elise klatrer opp på spisestuebordet og stuebordet fordi hun vet at da kommer jeg å løfter henne ned. Så hun klatrer opp så fort hun kan, og står så med armene rettet mot meg jeg prøver meg nå på å ignorere henne når hun klatrer opp på stuebordet (det er jo ikke så høyt), for å se om det muligens gjør det mindre morro oppå der. Spisebordet kan hun jo ikke klatre rundt på, så der setter jeg henne fortsatt ned..

Vi hadde samme opplegg med storebror, men han er meget veloppdragen nå, så jeg satser på at dette bare er en fase


Storebolla des 2010 og Lillebollerina okt 2012 <3

Det var et lurt prosjekt! Tror vi må prøve på det samme her, for hun klatrer OVERALT og blir helt i hundre når jeg kommer å gir oppmerksomhet for at hun klatrer


Sent from my iPad using BV Forum mobile app

 

[Marian87]

Eskil har jo blitt så glad i å rase i sofaen om dagen… Og om stuebordet står litt unna lar jeg han ofte bare holde på jeg, alstå - og han har jammen meg gått u gulvet et par ganger. Bare en av gangene slo han seg ganske greit i hodet, da satt jeg like ved, men klarte ikke å fange han da han kom i en enorm fart
Spørs om han lærte noe av det da...

Tror ikke hun er er smart nok til å lære av sine feil ennå Hun la hånda på den varme ovnsdøra og sa"auau", tenkte at hun ikke ville gjøre det fler ganger men det tok jeg feil


Sent from my iPad using BV Forum mobile app