Hvordan har det gått i dag?
Sent from my HTC Desire S using BV Forum mobile app
Hyggelig at du spør
Det ble tre mindre hyggelige timer, men med et positivt utfall - alt så helt fint ut, normalt stor baby med fin mengde fostervann, fin gjennomstrømming, ingenting å utsette på mine prøver, og jeg får helga på å komme igang sjøl - som jeg ønska.
Først var det CTG-registrering, skulle vare ca 20min, men siden legen vi venta på var opptatt med operasjon, og jm syntes det var litt lite aktivitet fra baby, så ble jeg liggende en time. Ho forklarte nesten ingenting, så jeg fikk bare inntrykk av at målinga ikke var bra nok, lå der aleine og hørte på pipinga, ho var innom et par ganger og så på arket - men til slutt ble det da godkjent.
Så var det en halvtimes venting på legen, fortsatt. Ble henta av to damer som jeg aldri fikk med meg hva var, egentlig, de skulle ta UL og undersøkelse "der nede". Ho som tok styringa på UL og GU snakka dårlig norsk, og var generelt dårlig på å kommunisere. Så meg knapt i øya, innleda med å spørre om jeg venta tvillinger (er en rekke med bilder nederst på UL-skjemaet mitt, som reklame for helsesenteret, hvorav et tvilling-UL-bilde)! Bare mumla og virka veldig usikker under UL, var med ei dame til, og man fikk bare inntrykk av at en av dem var under opplæring, men vanskelig å si hvem liksom. ikke veldig beroligende... Ho som snakka dårlig norsk gjentok "STOR baby", og virka bekymra, spurte om hvordan fødsler og babyer i familien min har vært. De spurte og diskuterte endel seg imellom om hvordan de skulle gjøre ting / hva de så.
Så skulle ho "bare sjekke modenhet", og det skal jo ikke gjøre noe særlig vondt akkurat. Jeg tok for gitt at ho iallefall kom til å spørre om jeg ville bli strippa (ikke bare gjøre det sånn uten videre), og hadde tenkt å takke nei - forutsatt at det ikke var godt modent, da var det greit. Men ho sa ingenting på forhånd, bare gøyv løs med hånda, røska og reiv - jeg ble så satt ut, og det gjorde så vondt, at jeg ikke klarte å si noe, skreik faktisk av smerte og sto helt i bro oppå undersøkelsesbordet til slutt - og ho holdt på en stund! Ingen informasjon, mumling med ho andre dama (jeg oppfatta "2-3") og så ville de hente en overlege for å ta ny UL av en eller annen grunn. Så da lå jeg igjen, naken, kjempebekymra over de tilbakemeldingene jeg hadde klart å tyde, og følte meg utrolig liten etter det totalt uanmeldte "angrepet" hennes der nede.. Lå sånn en stund, før en heldigvis veldig trivelig, eldre mannlig overlege kom inn og tok ny UL. Han fant alt han skulle på skjermen med en gang, konkluderte med helt gjennomsnittlig stor baby og at alt så helt fint ut!
Ho rare dama spurte overlegen om ho skulle sette ballong, og han så på meg og sa at det var opp til meg. Og jeg svarte at hvis alt så fint ut og han kunne anbefale det, så ville jeg gjerne få helga på meg på å gå i spontan fødsel. Han sa han syntes det var et veldig godt valg, det var ingen grunn til ikke å anbefale det - og ønska lykke til - var smilende og hyggelig hele tida, tillitsvekkende. Ho dama virka bare mer og mer sur. Mens jeg kledde på meg og de tasta på dataen prøvde jeg å spørre om hva den undersøkelsen der nede hadde tyda på, og klarte å tolke svaret dithen at det var fullstendig umodent, men 2-3 cm åpning når ho tøyde. Ho andre dama virka ikke helt bekvem med situasjonen underveis sånn generelt, og begynte nå å forklare at når man er helt umoden så gjør det veldig vondt å bli strippa - og ho sure supplerte at ho hadde tatt ekstra godt i, for min skyld - jo takk! Nettopp derfor jeg ikke ønska stripping med mindre det var modent - da er det vondt, og gir sjeldent effekt. Men det som først og fremst gjorde hele opplevelsen så ubehagelig, var jo fullstendig mangel på kommunikasjon - ikke spurte ho, og ikke sa ho noe om hva ho skulle gjøre, så jeg fikk forberedt meg. Ho tok seriøst sats, og holdt meg nede med den ledige hånda... Er fullstendig klar over at stripping er som å stryke ei fjær over ansiktet sammenligna med fødsel, så føler meg som verdens største pingle... men setting har jammen mye å si! Håper inderlig ikke at dette er ei jeg må forholde meg mye til under fødsel!
Ble veldig langt svar dette, men kjenner det er godt å få det ut, for min del! Alt i alt ble det tre bekymra, ubehagelige timer, og til slutt konkluderte de jo med at alt var bare bra. Han overlegen som kom til slutt fikk også se CTG-registreringa, og sa han var bare fornøyd med den. Men det var psykisk slitsomt, og lite hyggelig første møte med sykehus. Var skikkelig langt nede etterpå og fikk en reaksjon i bilen på vei hjem.. Angra veldig på at jeg dro alene på undersøkelsen, og har funnet ut at jeg blir veldig "unnskyld for at jeg er til" i sånne settinger. Menmen - får bare legge det bak meg, og få fokus framover
og så går det jo an å håpe på at strippinga har litt effekt, når det først ble som det ble.
Håper det blir fødsel (hvertfall start!) i helga, både for deg og meg! Og hvis du mot formodning fortsatt er gravid på mandag - en normal overtidskontroll skal visstnok ta fra en time - halvannen, så lenge man slipper å vente på folk som er opptatt