Gravid og muligens alene.

Nei, det kan jeg ikke nevne. Føler meg dårlig som bare skriver det her.... Tror kanskje vi må prate igjen. Huff, blir nervøs. Klarer ikke å prate for meg, når jeg skal prate med han. Jeg mister ord, og blir bare trist...
 
Nei, det kan jeg ikke nevne. Føler meg dårlig som bare skriver det her.... Tror kanskje vi må prate igjen. Huff, blir nervøs. Klarer ikke å prate for meg, når jeg skal prate med han. Jeg mister ord, og blir bare trist...
Kan du ikke skrive ned hvordan det er for deg? Så får du ned både følelser og alt.. også får han svart deg på alt, istede for at du bare sier litt.. også gir du han brevet når han har tid til å lese alt :)
 
Kan du ikke skrive ned hvordan det er for deg? Så får du ned både følelser og alt.. også får han svart deg på alt, istede for at du bare sier litt.. også gir du han brevet når han har tid til å lese alt :)

Det hørs ut som en god ide. Det er ofte lettere og skrive enn og snakke.
 
Ja, da hadde vi en lang samtale igår..
Jeg sa jeg følte meg usikker på hvor vi står, blant annet. Han forteller meg rett ut at han har fått lån, og vært på visning igår. Han var hjemme 5 minutter etter at visningen startet, men han hadde fått komme inn før, så der tok jeg feil. Han sier han tenker for det meste at han er så glad i meg, jeg er jo kjæresten hans, og han skal stille opp for barnet, så hvorfor ikke prøve sammen?, og så får han en tanke innimellom om hvorfor skal han prøve?
Når ting var som verst for 2 mnd siden hadde han jo ikke noe sted å dra, hadde jeg kastet han ut, så hadde han stått på bar bakke. Han sier han føler seg sårbar, og vil kjøpe en leilighet, mest nå for å leie ut så han har en trygghet. Når barnet kommer vil han miste en halv million i lån, så det er nå han evt må kjøpe. Jeg nevnte å kjøpe sammen, men det er han ikke klar for.
Han sier og at han vil bli boende her med meg, under graviditeten og videre. Da sier jo jeg at jeg vil jo ikke han skal bli for å føle seg tvunget til å bli eller lignende, men han svarer da at vi er jo fortsatt kjærester og han føler seg ikke tvunget til noe.

Vet ikke hva jeg tenker om alt jeg. Vanskelig å tenke rundt det. Noe av meg tenker at jeg forstår at han vil ha sin trygghet siden jeg sitter her med min egen leilighet, mens en annen side tenker at han har jo da mulighet til å stikke når som helst.... Han fikk ikke leiligheten han var på visning til iallefall....
 
Kan jo forstå at han syns det er litt sårbart å ikke eie noe når du eier. Men jeg forstår ikke hvorfor han ikke bare vil kjøpe sammen med deg, eller kjøpe seg inn i din leilighet (hvis det er ønskelig fra din side da). Så vidt jeg husker av det du skrev i starten har dere jo vært sammen en stund. Det er jo tross alt mer ansvar å få et barn sammen enn å kjøpe noe sammen. Med en ordentlig leiekontrakt som sikrer begge deres rettigheter, så er det jo ikke "farlig" å kjøpe sammen.

Men positivt at han er tydelig på at han vil bli hos deg da :)
 
Ja, jeg spurte jo men han ville ikke. Det er vel fordi det har vært så tøffe måneder mellom oss, og hvis noe skulle skje, så har han ett sted å dra. Leie ut med en måneds oppsigelse feks...

Men men, jeg er litt roligere nå, siden han kan prate åpent og ærlig om det... Så håper jeg jo han mener det når han sier han vil bli og prøve.. Hvertfall når han sier at du er jo kjæresten min, og jeg er så glad i deg. :)
 
Hvordan går det med deg? :)
Hallo.
Går sånn passe. Vi tar jo en dag av gangen, men dagene er veldig hyggelige.
Hatt ultralyd idag, han ble nok litt sjokkert, men virker fortsatt i godt humør. letter over at barnet er friskt og raskt. :)

Ny ultralyd om ti dager, håper å få vite kjønnet da, så han kanskje klarer å forholde seg enda mer til det.
 
Jeg har fulgt denne tråden en stund nå og må bare si at jeg får helt vondt av deg fordi du må gå igjennom svangerskapet med så mye usikkerhet p.g.a. en gutt som i tillegg er voksen. Du virker veldig sterk og jeg er sikker på at du kommer til å klare deg veldig bra hvis det skulle skjære seg mellom dere. Kanskje du til og med hadde fått det bedre.
 
Denne fyren hadde jeg bedt pakke sakene sine og dra...beklager, men å utsette sin gravide samboer for det helvetet du har levd i i ukesvis nå, det er uakseptabelt! Vil du virkelig leve sammen med en sånn?? Hvor lenge skal han få oppføre seg som et lite barn? Jeg hadde virkelig ikke funnet meg i det..det finnes mange drømmenmenn der ute !
 
Denne fyren hadde jeg bedt pakke sakene sine og dra...beklager, men å utsette sin gravide samboer for det helvetet du har levd i i ukesvis nå, det er uakseptabelt! Vil du virkelig leve sammen med en sånn?? Hvor lenge skal han få oppføre seg som et lite barn? Jeg hadde virkelig ikke funnet meg i det..det finnes mange drømmenmenn der ute !
Enig! Unnskyld meg altså, men for en manipulerende drittsekk!
 
Denne fyren hadde jeg bedt pakke sakene sine og dra...beklager, men å utsette sin gravide samboer for det helvetet du har levd i i ukesvis nå, det er uakseptabelt! Vil du virkelig leve sammen med en sånn?? Hvor lenge skal han få oppføre seg som et lite barn? Jeg hadde virkelig ikke funnet meg i det..det finnes mange drømmenmenn der ute !

Enig. Å gå rundt uten å vite sikkert om han blir eller drar må være forferdelig. Hadde jeg iallfall ikke tolerert. Enten så er man med 100% eller så er man ute.
 
Ja, noen syns vel det, men jeg syns dog at ting er ikke så svart/hvitt. Ingenting er så enkelt som enten-eller.
Det er jo en livsendrende avgjørelse jeg har tatt på våres vegne, og da er ikke ting bare-bare.

Nå går jo ting relativt bedre om dagen. Ingen krangling, han er mye med meg, vi kan prate om graviditeten.
Vi har planlagt en uke ferie sammen. Vi begynner å føles ut som oss igjen.

Jeg velger vel å tro at panikken tok overhånd. Og han reagerte ikke på den beste måten - DET skal jeg si meg helt 100 prosent enig i - men det er ikke lett å være rasjonell når man opplever den frykten og panikken jeg tror han gjorde. Så jeg velger å ha han her, og se om kanskje dette var noe som vil gjøre oss sterkere i lengden?
 
Ja, noen syns vel det, men jeg syns dog at ting er ikke så svart/hvitt. Ingenting er så enkelt som enten-eller.
Det er jo en livsendrende avgjørelse jeg har tatt på våres vegne, og da er ikke ting bare-bare.

Nå går jo ting relativt bedre om dagen. Ingen krangling, han er mye med meg, vi kan prate om graviditeten.
Vi har planlagt en uke ferie sammen. Vi begynner å føles ut som oss igjen.

Jeg velger vel å tro at panikken tok overhånd. Og han reagerte ikke på den beste måten - DET skal jeg si meg helt 100 prosent enig i - men det er ikke lett å være rasjonell når man opplever den frykten og panikken jeg tror han gjorde. Så jeg velger å ha han her, og se om kanskje dette var noe som vil gjøre oss sterkere i lengden?
Er enig med deg :) bra ting går bedre for dere og jeg håper alt ordner seg :)
 
Ja, noen syns vel det, men jeg syns dog at ting er ikke så svart/hvitt. Ingenting er så enkelt som enten-eller.
Det er jo en livsendrende avgjørelse jeg har tatt på våres vegne, og da er ikke ting bare-bare.

Nå går jo ting relativt bedre om dagen. Ingen krangling, han er mye med meg, vi kan prate om graviditeten.
Vi har planlagt en uke ferie sammen. Vi begynner å føles ut som oss igjen.

Jeg velger vel å tro at panikken tok overhånd. Og han reagerte ikke på den beste måten - DET skal jeg si meg helt 100 prosent enig i - men det er ikke lett å være rasjonell når man opplever den frykten og panikken jeg tror han gjorde. Så jeg velger å ha han her, og se om kanskje dette var noe som vil gjøre oss sterkere i lengden?
Jeg er absolutt enig i at han har oppført seg dårlig og forsvarer overhode ikke hans oppførsel. Men et forhold har sine opp og nedturer, og noen forhold har tøffere nedturer. Men jeg har tro på at om man kommer seg opp igjen og får et bra forhold igjen, så er det verdt å "stå han av". Om dere har det bra sammen så er det jo det beste for både dere og barnet om dere holder sammen. Men man skal selvfølgelig ikke over lengre tid gå og mistrives i et forhold for enhver pris.
 
Hvordan går det?
 
Hallois.
jo da, vi venter ei lita jente. Han ble litt satt ut, men det første han sa var at han får skremme vekk tenåringsgutter etterhvert så det var nok litt stas og.
Vi trives sammen dag for dag, og er klar for ferie sammen om 1,5 uke. Så fortsetter å håpe på oss :)
 
Hallois.
jo da, vi venter ei lita jente. Han ble litt satt ut, men det første han sa var at han får skremme vekk tenåringsgutter etterhvert så det var nok litt stas og.
Vi trives sammen dag for dag, og er klar for ferie sammen om 1,5 uke. Så fortsetter å håpe på oss :)
Gratulerer med ei lita jente på vei. Masse lykke til videre for alle tre :D

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Back
Topp