Min vei mot mirakelet <3

[cs7]

Hei.
Jeg har lusket her inne siden jeg ble gravid i oktober 12, men aldri skrevet noe her før i dag. Dessverre mistet vi i uke 15, men nå føler vi oss klare til å prøve igjen

Her er min historie (lang, men har du tid vil jeg gjerne at du leser og kommer med tilbakemeldinger! ):

Jeg er 25, og min fantastiske samboer 30. I oktober 2012 ble jeg uventet, men gledelig gravid! Ved tidlig UL i slutten av november ble det oppdaget grove celleforandringer i livmorhalsen, og gynekologen min mente jeg måtte opereres (konisering) ASAP. Det skulle ikke være stor fare for barnet i magen. Vi valgte å stole på han (noe vi enda gjør! En fantastisk mann på alle måter!), og 16.jan dro vi til St.Olavs for å få gjennomført inngrepet. Jeg, samboer og Lillegull <3
17.jan fikk vi dra hjem, men ikke før de hadde sjekker at alt sto bra til med "huleboeren" vår. Hun danser rundt og var så aktiv! Så vi dro hjem med en god følelse!

omtrent en uke senere fikk jeg store smerter i underlivet. Vi dro på legevakta, men fikk vite der at alt sto bra til og at det mest sansynlig var luftsmerter og blødninger/spotting pga operasjonen. To dager senere hadde jeg en time hos fastlegen min. Der fortalte jeg om smertene og blødningene. Her fikk jeg til svar at "hun ikke hadde tid nå, men jeg kunne få en ny time i neste uke". Gråtkvalt sprang jeg ut der i fra og hjem til mor og far. Pappa var illsint og tok kontakt med legesenteret. De beklaget, og jeg fikk ny time hos en annen lege påfølgende dag. Han tok godt vare på meg, og sjekket både det ene og det andre. Han fant dog ingen fosterlyd, men sa at dette var normalt såpass tidlig i svangerskapet (14+6). 5 dager siden var jeg og samboer hos min gynekolog for kontroll etter inngrepet. Alt sto bra til og sårene hadde grodd helt perfekt. "Puhh". Så skulle han sjekke hvordan det sto til med Lillegull. Dessverre fant han ingen puls eller blodgjennomstrømning, og MA ble konstantert. Jeg ble henvist til sykehuset følgende dag for utskraping.

Dessverre fikk jeg STERKE smerter jeg i ettertid kanskje tror kan ha vært rier om natten. Og fosteret kom ut. Ikke noe blod eller annet. Kun en bitteliten baby med armer og ben. Så stille og liten. En liten baby!

Vi dro til sykehuset om morgenen, og jeg fikk etter 16 timer med abortforsøk med piller ENDELIG komme til utskrapning for å fjerne morkaken og andre rester.

Etter dette gikk jeg sykemeldt fra jobb i 4 uker. Mange tårer og tanker slet meg helt fullstendig ut! Jeg følte meg som en taper som verken greide å bære frem et barn, eller som orket å dra på jobb eller ut blandt folk i det hele tatt...! Og TENK om jeg hadde sagt nei til koniseringen!!! Men hele familien, samboer og leger mente at jeg MÅTTE gjennomføre det. Alternativet kunne bli at jeg måtte operere bort store deler av livmoren om jeg ikke gjorde noe nå. Likevel er det en mager trøst, og jeg sliter med det i ettertid..!

Nå vil vi prøve på nytt. Kanskje kan vi nå få spiren til å sitte!?! Jeg har ikke fått tilbake mensen enda (tror jeg). Ingen blødninger etter utskrapningen. Men jeg har de tre siste ukene spottet jevnlig, og rett før spottingen startet fikk jeg positiv eggløsningstest. Det samme skjedde nå rett før helgen (men ny spotting i dag). Prøver å være ved godt mot og ser fremover!!

Takk for at du orket å lese denne "romanen" og velkommen til å følge meg videre på veien mot en ny spire i magen <3

 

[mellow]

Kjempe trist å lese hvordan det endte akkuratt fått konstantert BO selv og vet at det er tunge følelser. frykter nå at det skal skje den 3.gangen også. Har du hatt noen komplikasjoner etter utskrapningen? Ønsker deg masse lykke til og bedre lykke neste gang. Blir spennende å føle med på deg

 

[cs7]

Så trist å høre at det endte med BO for deg! Hvordan har du det??

Jeg er usikker på om jeg har hatt komplikasjoner eller ikke i ettertid. Har forsøkt å kontakte sykehuset, men de er bare generelle i svarene sine og ber meg kontakte fastlege "dersom mensen ikke kommer innen 7 uker". Har nå gått i overkant av 7 nesten 8, og fortsatt ingen MENS! Men jeg spotter nesten hver dag. Så for alt jeg vet er dette kanskje mensen.. Hadde ellers noen smerter i magen på høyre side etter utskrapning. Men kirurgen fra sykehuset sa på tlf at det var normalt. Kunne være luftsmerter. Uten at jeg ble veldig beroliget av det igrunn... Så håper jeg får komme til GU etter påske

Hva med deg? Hvordan er dine tidligere erfaringer? Sender deg varme klemmer!

 

[mellow]

Det går vel ikke akkurat så veldig bra, kjenner humøret er en berg og dalbane uten like. Men hva vi kvinner kommer oss gjennom

Må være kjedelig å ikke vite.. gå å vente på at mensen skal komme. Får håpe det stabiliserer seg for deg snart Kanskje det er lurt å ta eggløsningstester etterhvert?

Forrige gang jeg hadde SA hadde jeg vondt og blødde mye. Fikk EL to uker etterpå. Denne gangen er annerledes. Blør ikke (kun brunt og klumper - sorry detaljer) og lite vondt, men litt stikking i magen.

Jeg krysser fingrene for oss Klem!

 

[cs7]

Uff alt vi kvinner må tole! Men det er rart med det, hvor mye en faktisk kommer seg helskinnet igjennom!

Kjenner godt til følelser i hytt og pine! Selv knakk jeg sammen i familieselskap i helga fordi svigerinna mi spurte om "det ikke var kjipt å høre om alle andre gravide rundt meg og hvor perfekt de har det". Selvfølgelig er det kjipt! Men hun trenger vel ikke å gni det inn? Dessuten har jo ikke alle gravide blitt det kun for å gjøre meg sjalu!
Håper du ikke har det alt for tungt om dagene! Jeg gikk mye for meg selv å bar på triste tanker den første tiden, hjelper jo litt å snakke med folk om det som har skjedd. Selv om de ikke AAANER hvordan jeg har det.

Jeg tester faktisk for eggløsning daglig. Har fått positivt resultat, med 26 dagers mellomrom. Spottingen kom i mellom de to målingene, men også samme dag og i ettertid av nr 2. Så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tolke det..

Håper du nyter påsken hvor enn du måtte befinne deg! Klem <3

 

[veslemøy]

Uff alt vi kvinner må tole! Men det er rart med det, hvor mye en faktisk kommer seg helskinnet igjennom!

Kjenner godt til følelser i hytt og pine! Selv knakk jeg sammen i familieselskap i helga fordi svigerinna mi spurte om "det ikke var kjipt å høre om alle andre gravide rundt meg og hvor perfekt de har det". Selvfølgelig er det kjipt! Men hun trenger vel ikke å gni det inn? Dessuten har jo ikke alle gravide blitt det kun for å gjøre meg sjalu!
Håper du ikke har det alt for tungt om dagene! Jeg gikk mye for meg selv å bar på triste tanker den første tiden, hjelper jo litt å snakke med folk om det som har skjedd. Selv om de ikke AAANER hvordan jeg har det.

Jeg tester faktisk for eggløsning daglig. Har fått positivt resultat, med 26 dagers mellomrom. Spottingen kom i mellom de to målingene, men også samme dag og i ettertid av nr 2. Så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tolke det..

Håper du nyter påsken hvor enn du måtte befinne deg! Klem <3

Så flott at du orker å skrive om hvordan du har det og for og la oss bli bedre kjent med deg. Jeg hadde en ma i uke 8 i februar og fikk utskrapning veldig fort. Blødde i to dager men ikke kommet noe mer etterpå. 6 uker nå. Ringte sykehuset i går. Må vente i to uker på noe mer utredning. Det føles ut som om eg er gravid, men negativ test. Leser jo også at andre har ventet lenge på mensen etterpå. Men forstår det sånt at de har spottet litt i det minste? Gleder meg til å komme i rutine igjen og prøve å lage ett nytt mirakel. Men mer redd nå. Jeg har fem barn, aldri Vært bekymret og de fleste er tom laget med prevensjon. Trodde ikke dette kom til å skje oss, men der tok vi grundig feil.

 

[cs7]

Så flott at du orker å skrive om hvordan du har det og for og la oss bli bedre kjent med deg. Jeg hadde en ma i uke 8 i februar og fikk utskrapning veldig fort. Blødde i to dager men ikke kommet noe mer etterpå. 6 uker nå. Ringte sykehuset i går. Må vente i to uker på noe mer utredning. Det føles ut som om eg er gravid, men negativ test. Leser jo også at andre har ventet lenge på mensen etterpå. Men forstår det sånt at de har spottet litt i det minste? Gleder meg til å komme i rutine igjen og prøve å lage ett nytt mirakel. Men mer redd nå. Jeg har fem barn, aldri Vært bekymret og de fleste er tom laget med prevensjon. Trodde ikke dette kom til å skje oss, men der tok vi grundig feil.

Litt samme som her da. Spotter en del ja, men de siste dagene har jeg oppdaga at det gjerne har kommet i forbindelse med fysisk aktivitet (samleie inkludert - men ikke hver gang!). Skal tro om det har noen sammenheng..?

Du må oppdatere om hvordan det går på kontroll! Krysser fingrene for deg!

Jeg føler meg også gravid. Har mange av samme symptomene nå som da jeg faktisk var det. Spes hormonene henger igjen. Gråter og ler om hverandre
Har forstått etter hvert at det visst skjer med flere enn man kanskje tror. Min mor har røpet at hun har spontanabortert 2 ganger(har to barn), svigermor 3 (har 4 barn), farmor to (har 2 barn). Så kanskje er det ikke så uvanlig og "bare meg" som jeg først trodde...

Gynekologen min sa faktisk at hele 8/10 graviditeter ender sånn, men da ofte så tidlig at kvinnen ikke selv er klar over at hun har vært gravid, har bare fått noe forsinket mens...!

 

[cs7]

Den siste uka etter påske har vært hektisk. Både på jobb og privat. Har vært en del stresset, og ikke fått tid til å slappe av skikkelig eller greid å være spesielt sosial.

I går var vi ute sammen med en herlig gjeng. Og for første gang etter MAen greide jeg å kose meg og nyte kvelden uten å gråte!! En vennine som skal ha baby 23.juli (2 dager etter det som var min termin) var også med. Hadde forventet å kanskje ta det ganske tungt å se henne med magen. Magen som er akkurat like stor og fin som min skulle vært nå! Må ærlig innrømme at jeg kjente noen stikk i hjertet da jeg så henne og alle andre skulle ta på magen osv. Men bortsett fra det, gikk det kjempebra!!

Venter ennå på mensen som ikke vil dukke opp... Har som nevnt spottet en del siste mnd, men den siste uka har det egentlig gitt seg. Spottet litt i går og dagen før. Dersom jeg kan telle 26.mars som 1.mensdag (fikk en litt større blødning da enn spottingen ellers), skulle jeg hatt eggløsning i disse dager. Kjenner tendenser til murring ol, men eggløsningstestene (som jeg tar daglig) er negative, og viser ingen tegn til å bli sterkere... Merkelig denne kroppen altså! Kjenner dog jeg er passe lei av å vente på å bli "stabil" fysisk sett, så jeg kommer nok til å prøve kontakte sykehuset og gynekologen min igjen innen kort tid. Om ikke annet for å kanskje få noen beroligende svar på hvorfor jeg spotter, har hatt to positive eggløsningsperioder, men ingen skikkelig mens...

Nå skal jeg legge meg sammen med verdens beste, og lade opp til en ny uke med jobb natta!

 

[cs7]

Baahh! Den hersens eggløsningstesten blir jo aldri positiv! Og ikke får jeg mensen heller... Hva skjer med kroppen a?? Kanskje jeg stresser for mye... Men føler igrunn det verste "bli-gravid-ASAP"stresset har lagt seg litt... Har iallefall slutta å tenke på baby når vi har sex! Hehe
Får vel snart ta kontakt med gyn igjen...

Håper alle andre har en super dag! Snaaart helg <3

 

[cs7]

Åhh! Jeg har en følelse av at testen var positiv på lørdag!! Fikk ikke sjekka det, men hadde svake tester frem til fredag, og søndag var streken neesten positiv, for så å være svak igjen mandag.

Har selvfølgelig brukt "all fritid" i helgen på sengehygge.. og i gårkveld fikk jeg vondt under akten (noe jeg av og til får rundt eggløsningen). I natt sleit jeg med å sove, hadde så vondt nederst i korsryggen!!! Kanskje er det bare innbilning, men sammen med litt småvond stikking i høyre eggstokk går jeg i dag rundt på jobb med et ørlite håp..! frykter likevel det bare er TR som kommer... Har jo ikke sett noe særlig til henne siden MA heller så...

 

[cs7]

ENDELIG ble jeg oppringt av gynekologen min igjen, har prøvd å kontakte han siden før påske. Han hadde visst vært på ferie... Jeg fikk ikke svar på så mange av spørsmålene mine, men han sa at han sender meg en innkalling, og så får jeg komme inn til han i slutten av mai for en sjekk. Han stusset litt over at jeg enda ikke har fått tilbake mensen, men mente likevel at det ikke var noe faresignal. puuh!

Fikk forøvrig også snakka med fastlegen min på fredag, hun sa bare at dersom mensen ikke var tilbake innen 4 uker, skulle jeg kontakte henne igjen, og så ville hun sende en henvisning til gyn asap for at jeg skulle få komme til kontroll. Nå er jo det i orden, så da får jeg bare smøre meg med tolmodighet å vente på mai måned...

Ellers har jeg endelig fått sambo i gang på litt babyprat igjen. Han er positiv til å lage ny baby, men ikke like ivrig som meg til den såkalte "aktive" prøvingen. Vi bruker jo ingen prevansjon og har jevnlig sex, noe han mener er det samme som å prøve. Så kanskje er vi ikke på to helt ulike planeter likevel, selv om det til tider kan føles litt sånn... Han sier han er veldig klar for noe nytt, og han gleder seg til å bli far, men han er ikke "stressa". Egentlig er jeg ikke STRESSA selv, men merker at jeg verker etter å få et lite gull jeg kan overøse med kos og kjærlighet! Jeg flipper nesten ut av glede når sambo er god og kosete med katta. haha. Syns han er så søt når han løfter henne varsomt opp og koseprater med henne Tussejente!

Har kjøpt inn et nytt glass folat i dag... Kanskje er det flere typer vitaminer og tilskudd jeg burde ta for å forberede kroppen på en ny gaviditet? Ikke bare for å holde på spiren (men hey, noen med gode tips mht det punktet her??), men for å gi den et best mulig utgangspunkt. Er det noe HAN burde ta også..?

 

[cs7]

Friskt rosarødt på papiret i ettermiddag. Ikke noe særlig mer som har kommer ennå, men de typiske trekkene for TR er til stede;
Løs mage på morgenen
Tørst
Sukkersugen
Luftig
Gretten som pokker i går!! Og litt emosjonell i dag
Og ellers den der "nå kommer mensen"følelsen på kroppen.

Blir spennende å følge med, kanskje har tanta endelig kommet tilbake og jeg kan begynne å studere syklusen min

 

[cs7]

De siste dagene har jeg spottet en del. Dvs litt mer en spotting men mindre enn mens...
Drista meg til å ta en test i går likevel. Jaggu meg var den svaaakt positiv! Selv om testen på søndag var helt blank. Dro innom apoteket på vei hjem fra jobb å kjøpte noen ekstra tester fra CB. Hadde igrunn ikke troa, men testen ble positiv den!!!

Sambo sa ikke så mye da jeg fortalte det. Han var nok like usikker som meg. Jeg har jo tross alt hatt "mensen". Selvfølgelig fikk jeg ganske kraftige mensmurringer på kvelden og det kom litt mer blod...

I natt har jeg heller ikke fått sove. Har bare ligget å vridd meg. Ikke pga tanker eller noe, har bare slitt med å sovne. Har hatt litt søvnproblemer den siste uken. Hadde det også da jeg var gravid sist. Så kanskje er jeg gravid likevel...

Jeg vet ikke... Gravid? Ikke gravid? Har jeg fått en tidlig sa? Kjemisk graviditet..?

Nå skal jeg stå opp. Tar en ny test etter at sambo er ferdig på badet... Mon tro hva den viser....

 

[cs7]

CB testen på morgenen ble svakt positiv i går, mens strimmelen fra bt ble heeelt hvit. På kvelden tok jeg en digital fra CB. Den sa GRAVID 1-2 uker.

Hadde litt blødninger i går også, og kjente godt at noe skjedde i nedre mageregionen men om det er sånn det skal kjennes fordi jeg er gravid eller om det kjennes sånn fordi jeg holder på å abortere, det vet jeg ikke...

Ny test i dagtidlig, billigtester ble negativ. Har lovd meg selv å ikke bli for skuffet. Selv om jeg og sambo hadde det veldig koselig i går... Vi lå på senga å snakket om babyer... Viss og dersom. Gutt vs jente. Tanker og ønsker.

Skal prøve å tenke positivt uansett hva som skjer! Dersom det er en tidlig sa, betyr jo det at jeg har kommet tilbake i en "normal" syklus og kan bli gravid igjen! Og det er jo absolutt en fin tanke!!! <3

 

[cs7]

I dag har blødningene blitt kraftigere. Fortsatt vil jeg egentlig ikke kalle det tr, men det ligner vel mer på TR enn spotting...

Tok en test fra billigtester. Blendahvitt, gitt. Lurer på om disse testene jeg har fått er helt på bærtur, eller om CB sine kan ha vist feil... Jeg fikk jo vitterlig 3 positive tester på 3 dager, og BT sine var like negative hver gang... Har bestilt nye på nett (CB), men har vel også begynt å innse at jeg sikkert har hatt en tidlig spontanabort...

CB sin digitale test sa 1-2 uker, noe som skal tilsvare svangerskapsuke 3-4. Ut i fra EL, tror jeg det er sansynlig at jeg ble gravid 14./15.april... Så det stemmer vel ganske godt. Trist er det uansett!!! Men ikke i nærheten så vondt som da jeg mista sist! Da trodde jeg helt seriøst jeg ikke skulle komme meg videre... Men jaggu har jeg gjort det. Tankene er der enda, og det hender stadig at jeg gråter om kveldene, men ikke på samme måten som i starten!!! Og selv om jeg har mista enda en gang, så har jeg iallefall fått bekrefta at jeg fortsatt kan bli gravid etter koniseringen. Og ikke minst har jeg nok en gang fått bekrefta at sambo og jeg kan lage barn sammen! <3

Men vondt er det likevel... Tenk at jeg, JEG, har vært GRAVID - to ganger! Gravid liksom... Med barn! Så gravid at jeg har sett en sprell levende liten krabat som stupte rundt inne i magen min og vinka til oss, og likevel så er vi fortsatt "bare" oss to, og det skal vi være i minst 9 mnd til...

 

[Poteten]

Så trist å lese at du mistet babyen din! Selv om det jo begynner å bli en stund siden, så gjør det sikkert vondt enda Jeg var gjennom noe liknende for nesten halvannet år siden, da fikk vi vite i uke 10 at alt så fint ut, men var på ny ul i uke 12 hvor de konstaterte at dette ikke var liv laga. En uke senere måtte jeg gjennom en provosert abort. Var også hjemme fra jobb en måneds tid, det kom som et sjokk at det ikke skulle gå bra første gangen. Hadde (har) også ei venninne som hadde termin omtrent samtidig som meg, og det var helt forferdelig å være sammen med henne, spesielt siden hun var veldig opptatt av å snakke om graviditeten hele tida. Heldigvis ble jeg gravid ganske kjapt igjen, og selv om det ble en del komplikasjoner og hun ble født altfor tidlig, har jeg nå verdens fineste datter. Ville bare sende en klem til deg, og si mest sannsynlig blir du gravid igjen og går hele svangerskapet ut! Og selv om du kanskje ikke glemmer den vanskelige tiden du har vært gjennom, kommer du til å ha så mye annet å glede deg over at du ikke kommer til å tenke så mye på det. Stor klem!!

 

[cs7]

Så trist å lese at du mistet babyen din! Selv om det jo begynner å bli en stund siden, så gjør det sikkert vondt enda Jeg var gjennom noe liknende for nesten halvannet år siden, da fikk vi vite i uke 10 at alt så fint ut, men var på ny ul i uke 12 hvor de konstaterte at dette ikke var liv laga. En uke senere måtte jeg gjennom en provosert abort. Var også hjemme fra jobb en måneds tid, det kom som et sjokk at det ikke skulle gå bra første gangen. Hadde (har) også ei venninne som hadde termin omtrent samtidig som meg, og det var helt forferdelig å være sammen med henne, spesielt siden hun var veldig opptatt av å snakke om graviditeten hele tida. Heldigvis ble jeg gravid ganske kjapt igjen, og selv om det ble en del komplikasjoner og hun ble født altfor tidlig, har jeg nå verdens fineste datter. Ville bare sende en klem til deg, og si mest sannsynlig blir du gravid igjen og går hele svangerskapet ut! Og selv om du kanskje ikke glemmer den vanskelige tiden du har vært gjennom, kommer du til å ha så mye annet å glede deg over at du ikke kommer til å tenke så mye på det. Stor klem!!

Tusen takk for hyggelig innlegg her! Og så fint å høre at det gikk bra med deg til slutt!

Nå har jeg slutta å blø, og har innfunnet meg med situasjonen at jeg har mista for andre gang. Har et håp om at EL nermer seg, og at jeg KANSKJE kan bli gravid i løpet av uka. Jeg håååper iallefall!

Vi fikk også se at alt så fint ut i magen i uke 11+4 og også i uke 12+3, men i uke 15+4 var det altså ingen puls å finne. Det var også tomt for fostervann, og jeg lurer på hvor det ble av. Hadde jo en del utflod, men det hadde jeg hele tiden mens jeg var gravid, og merka ikke at det evt kom mer om gangen enn tidligere...

Jeg har faktisk en assistent i klassen min (jeg er lærer) som har termin 25.juli i år. Selv skulle jeg fått en baby rundt 21.juli. Merker det er supervondt å ha henne inne hos meg hele dagen. Spesielt nå når magen er skikkelig stor og fin, og alle elevene er så fascinert og koser med magen så ofte de kan. Nesten sånn man kan føle seg bitter av mindre Prøver så godt jeg kan å glede meg på hennes vegne, men jammen er det vanskelig!!

Sender en god klem tilbake!!

 

[Poteten]

Så bra at du nærmer deg ferdig med å blø! Krysser fingrene for snart el
jeg er også lærer, og i sånne perioder tenker jeg at det hadde vært så deilig med en jobb hvor man kan gjemme seg inne på et kontor! Men vi har jo en flott jobb da, sånn ellers

 

[cs7]

Så bra at du nærmer deg ferdig med å blø! Krysser fingrene for snart el
jeg er også lærer, og i sånne perioder tenker jeg at det hadde vært så deilig med en jobb hvor man kan gjemme seg inne på et kontor! Men vi har jo en flott jobb da, sånn ellers

Du, vi har jo verdens beste jobb!
Håper du har hatt en fantastisk dag

 

[cs7]

Hadde EL på tirsdag (troooor jeg), så går ut i fra at jeg er 2dpo nå.
Har hatt el-smerter så det holder! Spesielt om kvelden. I går fikk jeg 3 kraftige stikk på venstre side. Tenk om det hadde vært festesmerter! Hihi. Selv om jeg skjønner det er alt for tidlig

Er oppblåst som FY! Føler meg som en ballong! I går så jeg vitterlig gravid ut, type høygravid! Haha. Og jeg var skikkelig irritabel! Sura rundt hele dagen med verdens korteste lunte. Bedre humør i dag, men er fortsatt oppblåst og kjenner noe i korsryggen. Minner litt om menssmerter dette i ryggen... Håper det går fort over!

Skal på champagnefrokost i morgen.. Må vurdere hvor vidt det blir champis på denne jenta eller ei. Tror nok mest sansynlig jeg drar med meg den alkoholfrite vinen min, bare for å være på den sikre sida

Hååååper på at det sitter en liten spire! HÅPER!!