Stebarnsadopsjon

Da er det vel igrunnen bare å legge ting rolig her i gården også da :/ Jenta her er jo akkurat blitt 4 år. Biologisk far betaler ikke bidrag for det ville han ikke .Var tross alt ikke han som tok valget med å bære henne fram og det er sant nok . Orker ikke noe mer mindre ålreite meldinger el at han skal ha hun da. Ikke for at han ville og bli kjent men på trass som han sa. Han maser på at vi skal sette igang prossessen så han får skrevet henne fra seg:/ Eneste jeg er glad for er at min mann er verdens fineste og beste Pappa for henne og at de imellom er det ekte pappa og datter kjærlighet <3
 
Han bestemmer jo ikke om han skal betale bidrag eller ikke ^^, han er jo pålagt å betale :) er bare å kreve via NAV det :) men skjønner j rett at biologisk far vil skrive fra seg ansvaret?? Om så er saken en Anna :) det er å lettere om barnet å biologisk far aldri har hatt samvær :) det er litt av "problemet" her at di hadde mitt samvær til hu var 2,5år :) men ikke hørt noe fra han nesten på 3,5år. Så her står alt på status que. Å er det slik noen år til så jo mer forstår jenta å jo mer tid har biologisk dust dreti på draget å gir oss fordelen :)
 
Var bra jeg fant denne tråden skjønner jeg :) Vi er i samme situasjon som flere av dere her, eneste som ser ut til å være forskjellen er at her har jeg ingenting med bf å gjøre. Var alene mor med eldste til hun var 10 mnd, da traff jeg han jeg i dag venter barn nr 2 med og som har tatt eldste til seg som sin egen. Han vil veldig gjerne adoptere hun noe som også er gjensidig fra min side så klart :) Eldste vet ikke om noe annen pappa enn han og det er ingen som vet hvem bf er heller. Spm mitt er da, når jeg står alene på fødselspapirene og dåpsattesten hennes og saken er henlagt på nav for han som jeg trodde var faren var ikke det, vil det da bli enklere for oss å få min samboer til å adoptere henne??? Når det er kun jeg som skal uttale meg om det??? Vi har vært i kontakt med advokat, han sa at det ville antakeligvis bli kort behandlingstid på adopsjons prossessen siden det er kun jeg og hun + at jeg har vært sammen med han i 5 år og han har vært i livet hennes siden hun var 10 mnd. Han sa også at det var større sjanse for å få det igjennom når vi har felles barn sammen. Og hun er en skikkelig pappa jente og det er skikkelig god far datter kjærlighet mellom de. Hvem skal jeg evt ta kontakt med for å få vite mer om dette? Er det barnevernet? Håper noen kan være så snill å svare meg :)
 
Han bestemmer jo ikke om han skal betale bidrag eller ikke ^^, han er jo pålagt å betale :) er bare å kreve via NAV det :) men skjønner j rett at biologisk far vil skrive fra seg ansvaret?? Om så er saken en Anna :) det er å lettere om barnet å biologisk far aldri har hatt samvær :) det er litt av "problemet" her at di hadde mitt samvær til hu var 2,5år :) men ikke hørt noe fra han nesten på 3,5år. Så her står alt på status que. Å er det slik noen år til så jo mer forstår jenta å jo mer tid har biologisk dust dreti på draget å gir oss fordelen :)

Han betaler ikke bidrag for han mente at det ikke var riktig at han skulle gjøre det. Han ønsket seg ikke flere barn og min lille jente var en stor brøler som han sa. Jeg orket rett og slett ikke flere ubehagligheter ang.bidrag :( Dumt men sant . Han har ingen samvær og kun sett henne 3 ganger på 4 år og han vil skrive fra seg ALT ansvar og kjennskap med jenta mi. Han kontakter heller aldri meg men sender mld til min mann og spør når vi skal starte søkingen så dette kommer vekk fra hans liv. Takk og lov for at hun har verdens beste pappa i min mann som kom inn i livet hennes når a var 13 mnd. og det er ekte kjærlighet <3 Vi har fått et felles barn også og han gjør ingen forskjell på jentene sine :)
 
Han betaler ikke bidrag for han mente at det ikke var riktig at han skulle gjøre det. Han ønsket seg ikke flere barn og min lille jente var en stor brøler som han sa. Jeg orket rett og slett ikke flere ubehagligheter ang.bidrag :( Dumt men sant . Han har ingen samvær og kun sett henne 3 ganger på 4 år og han vil skrive fra seg ALT ansvar og kjennskap med jenta mi. Han kontakter heller aldri meg men sender mld til min mann og spør når vi skal starte søkingen så dette kommer vekk fra hans liv. Takk og lov for at hun har verdens beste pappa i min mann som kom inn i livet hennes når a var 13 mnd. og det er ekte kjærlighet <3 Vi har fått et felles barn også og han gjør ingen forskjell på jentene sine :)
Om biologisk far vil skrive fra seg er D bare starte prosessen ^^, er der den til vanlig stopper opp ;) ( men uansett om han mener ungen var en brøler så var han med på morroa å så lenge han står oppført som far (før adopsjon) så er han bidragspliktig! D er lov feste d) så fort adopsjon er gjennomført stopper å bidraget :)
 
Var bra jeg fant denne tråden skjønner jeg :) Vi er i samme situasjon som flere av dere her, eneste som ser ut til å være forskjellen er at her har jeg ingenting med bf å gjøre. Var alene mor med eldste til hun var 10 mnd, da traff jeg han jeg i dag venter barn nr 2 med og som har tatt eldste til seg som sin egen. Han vil veldig gjerne adoptere hun noe som også er gjensidig fra min side så klart :) Eldste vet ikke om noe annen pappa enn han og det er ingen som vet hvem bf er heller. Spm mitt er da, når jeg står alene på fødselspapirene og dåpsattesten hennes og saken er henlagt på nav for han som jeg trodde var faren var ikke det, vil det da bli enklere for oss å få min samboer til å adoptere henne??? Når det er kun jeg som skal uttale meg om det??? Vi har vært i kontakt med advokat, han sa at det ville antakeligvis bli kort behandlingstid på adopsjons prossessen siden det er kun jeg og hun + at jeg har vært sammen med han i 5 år og han har vært i livet hennes siden hun var 10 mnd. Han sa også at det var større sjanse for å få det igjennom når vi har felles barn sammen. Og hun er en skikkelig pappa jente og det er skikkelig god far datter kjærlighet mellom de. Hvem skal jeg evt ta kontakt med for å få vite mer om dette? Er det barnevernet? Håper noen kan være så snill å svare meg :)
Om D ikke er oppført noen far å en ikke finner ut a hvem d er så skulle adopsjon være en smal sak :) fikk så mye svar av saksbehandler på 1,5t :-D
 
Det ble tatt dna test å alt men han var det ikke og saken ble henlagt på nav og det ble skrevet far ukjent eller noe sånn på papirene fra nav :) Det er derfor jeg lurer på om de da behandler den fortere :)
 
Da er det jo plankekjøring :) da er D masse opplysninger di ikke får henta :) så burde være plankekjøring :)
 
Om D ikke er oppført noen far å en ikke finner ut a hvem d er så skulle adopsjon være en smal sak :) fikk så mye svar av saksbehandler på 1,5t :-D

Det er ikke noen smal sak nei.... Har klagd inn et vedtaket nå, bufetat tolker loven strengt!! At far er ukjent gjør det faktisk nesten vanskeligere.
 
Det ble tatt dna test å alt men han var det ikke og saken ble henlagt på nav og det ble skrevet far ukjent eller noe sånn på papirene fra nav :) Det er derfor jeg lurer på om de da behandler den fortere :)

Dere må være gift hvis han skal adoptere.
Fra bufetat mottok søknaden vår så tok det litt over et år. Hadde 4 samtaler med barnevernet, 2 med barnet. Står mye på bufetat dine sider, under innenlandsadopsjon.

Min mann har bodd sammen med oss i 4 år, har kjent hverandre siden barndommen, vi fikk avslag. Bla for kort oppfostringstid!!
 
Blir spennende å høre og kanskje det er det som skal til for at vi endelig får rota oss i gang med prosessen her i huset :) Vi har sett på alle skjemaer og fylt de ut men vet liksom ikke helt hvordan resten av veien er :/ Er det bare å sende de inn el skal vi også ta kontakt med barnevernet her tro ?
Husk på at dere må ha en advokat eller offentlig tjenestemann til å stemple og bevitne at det er dere som signerer! Bare å sende dem inn da:)
 
Husk på at dere må ha en advokat eller offentlig tjenestemann til å stemple og bevitne at det er dere som signerer! Bare å sende dem inn da:)
Ja det vet jeg :) Men mister litt trua på at min mann får adoptere henne for hun er kun 4 år og han har vært pappa'n hennes i 3 år .. Kanskje det er for kort tid :( Sitter og irriterer meg litt over at jeg har latt biologisk far få slippe unna og betale bidrag for å slippe hans trusler om ditt og datt . Hva synes dere jeg skulle gjøre ! Søke på nytt og bare overse hans meninger om at han burde slippe for han ønsket henne ikke:/?
 
Ja det vet jeg :) Men mister litt trua på at min mann får adoptere henne for hun er kun 4 år og han har vært pappa'n hennes i 3 år .. Kanskje det er for kort tid :( Sitter og irriterer meg litt over at jeg har latt biologisk far få slippe unna og betale bidrag for å slippe hans trusler om ditt og datt . Hva synes dere jeg skulle gjøre ! Søke på nytt og bare overse hans meninger om at han burde slippe for han ønsket henne ikke:/?

Hadde sendt inn søknad om adopsjon jeg, vi signerte papirene våre på skattekontoret. Man kan søke på nytt senere hvisman får nei nå. Evnt. Også klage.

Også kan du jo også søke om bidrag. Hvis ikke han betaler da så får du jo noe rett fra NAV:)
 
Dere må være gift hvis han skal adoptere.
Fra bufetat mottok søknaden vår så tok det litt over et år. Hadde 4 samtaler med barnevernet, 2 med barnet. Står mye på bufetat dine sider, under innenlandsadopsjon.

Min mann har bodd sammen med oss i 4 år, har kjent hverandre siden barndommen, vi fikk avslag. Bla for kort oppfostringstid!!


Vi gifter oss til vinteren så det er en smal sak og vi har vært i kontakt med advokat :)
 
Det er ikke noen smal sak nei.... Har klagd inn et vedtaket nå, bufetat tolker loven strengt!! At far er ukjent gjør det faktisk nesten vanskeligere.

Hvordan kan det bli vanskeligere da når far er ukjent?? Det lurer jeg på. Nå mener jeg ikke at adopsjon er enkelt men når jenten ikke vet om at hun har noen annen far så begynner de vel ikke å stille hun spm om det? Kan ikke begynne å fortelle hun om en person jeg ikke selv vet hvem er :) Og når det er bekreftet av nav så kan vel ikke bufetat sitte spikre i hjulet bare fordi de er vanskelige? :)
 
Dere må være gift hvis han skal adoptere.
Fra bufetat mottok søknaden vår så tok det litt over et år. Hadde 4 samtaler med barnevernet, 2 med barnet. Står mye på bufetat dine sider, under innenlandsadopsjon.

Min mann har bodd sammen med oss i 4 år, har kjent hverandre siden barndommen, vi fikk avslag. Bla for kort oppfostringstid!!


Vi gifter oss til vinteren så det er en smal sak og vi har vært i kontakt med advokat :)

Vi giftet oss nå i høst så tror du at saken stiller sterkere da ? Og vi har fått et felles barn og jenta på 4 har hans etternavn nå som vi er gift :) Stemmer det at de på barneværnet spør barnet om den biologiske faren ? her får vi høre at barnet skal kunne se et bilde av han og forstå at det er Pappa som bor langt unna og ikke er der . Er så redd for det for 4 åringen vet ikke om han. Hun har sett han 3 ganger men visste ikke da heller at det var biologisk far. Mener det må bli veldig masse rart i hodet hennes da stakkar .
 
Hvordan kan det bli vanskeligere da når far er ukjent?? Det lurer jeg på. Nå mener jeg ikke at adopsjon er enkelt men når jenten ikke vet om at hun har noen annen far så begynner de vel ikke å stille hun spm om det? Kan ikke begynne å fortelle hun om en person jeg ikke selv vet hvem er :) Og når det er bekreftet av nav så kan vel ikke bufetat sitte spikre i hjulet bare fordi de er vanskelige? :)

Er jo forskjell på hva samtalene med barnet går utpå i forhold til barnets alder. De hadde en samtale med jenta mi og oppfordret oss sterkt til å bevisstgjøre det for ho at min mann ikke egentlig er pappa! Men ho er 9.

Stod noe i vedtaket vårt om at siden farskapssaken var avsluttet uten kjent far kunne hun alikevell bli nysgjerrig på sitt biologiske opphav. En adopsjon kunne føre til at dette ble vanskeliggjort (?!)

Bufetat er strenge! Det står bla i vedtaket at siden hun bor i et trygt stabilt hjem har de vanskeligheter med å se hvorfor de skal innvilge stedvarnsadopsjon før hun er 12 og skal bli hørt....
 
Er jo forskjell på hva samtalene med barnet går utpå i forhold til barnets alder. De hadde en samtale med jenta mi og oppfordret oss sterkt til å bevisstgjøre det for ho at min mann ikke egentlig er pappa! Men ho er 9.

Stod noe i vedtaket vårt om at siden farskapssaken var avsluttet uten kjent far kunne hun alikevell bli nysgjerrig på sitt biologiske opphav. En adopsjon kunne føre til at dette ble vanskeliggjort (?!)

Bufetat er strenge! Det står bla i vedtaket at siden hun bor i et trygt stabilt hjem har de vanskeligheter med å se hvorfor de skal innvilge stedvarnsadopsjon før hun er 12 og skal bli hørt....


Vi får begynne med å gifte oss så får vi ta adopsjons saken etter det :) Det er jo også litt den biten at hun skal ha en familie å være hos visst det skjer noe med meg. Men uansett så er det en stund til vi gifter oss så vi har god tid. Men ut i fra det advokaten sa til oss så er det stor sjanse for at han får adoptere hun så lenge han har vært i livet hennes fra liten av og vi har felles barn, bor sammen, felles økonomi osv :)
 
Blir mye qouter her....

Men de er strenge, advokaten vår har fått gjennom noen klager før, men de fleste får nei før barnet er 12.

De liker IKKE at jenta mi ikke er bevisst på at min mann ikke er ordentlig pappa.
Hun vet godt at han ikke er det, men glemmer det i hverdagen.

4 år er for kort oppfostringstid mener de. Vi har 2 andre barn sammen.

Det lokale barnevernet sender en rapport og anbefaling i saken etter flere møter med voksne alene og med barn.
(Jeg har sett alle papirer om oss).
Selvom det lokale barnevernet anbefaler det er det ikke sikkert bufetat følger dette.

De tolker lovverket og rundskrivene strengt! Det er en såkalt skjønnslov, som er opp til saksbehandler å tolke.

Men det er jo bare å søke. Hos oss tok det litt over et år før vi fikk svar. Man kan anke og søke pånytt senere...
 
Huff, det er på en måte ille at det skal være så vanskelig å få gjennomslag på noe som ville, uten tvil, vært det beste for barnet. På en annen side er det ikke så dumt å se at det skal MYE til for at et barn skal tas vekk fra sine foreldre, om det så bare er den ene.

Det er bare synd at de ikke klarer å skille sakene riktig.
 
Back
Topp