Takk som spør! Har hatt noen tunge dager, men går ganske bra nå igjen.
Var på et ørlite besøk i noia-land pga hjernen overreagerte på en liten gryende forkjølelse (hjernen mente at jeg ikke fikk puste, og at det minst måtte være hjertesvikt eller to punkterte lunger). Det er ikke unormalt med økt angst en liten stund etter noe sånt hvor en tror det er noe galt med en selv, eller noen en er glad i, og særlig i den tiden vi er i nå hvor vi er tilbake i hverdagen. Heldigvis har hodet begynt å skjønne at en liten mini-forkjølelse ikke er noe å være redd for. Var hos lege også og fikk snakket med henne, tatt noen prøver for å sjekke at ting er greit (vitaminer, stoffskifte og slikt) og sjekket blodtrykket også. Alt så fint ut på den lille sjekken, og jeg regner med prøvene er greie også.
Igår var det 5 uker siden Julian ble født, og det er ganske tungt enda. Men jeg kjenner det går bedre og bedre, og nå har i alle fall tidsbegrepet normalisert seg igjen. Skjer ikke så mye syklusmessig og egentlig er det veldig greit, for da er jeg mest sannsynlig mer klar mentalt for å prøve igjen når tr har vært her. Slik jeg tolker kroppen og EL-tester så er EL rett rundt hjørnet nå, så det blir prøving i løpet av april. Da vil det ha gått minst 2 måneder siden fødselen, og det som virket som ei evighet for noen uker siden er jo egentlig ikke så lenge til.
Det mest spennende blir om den fertile perioden kommer i påska, da skal vi nemlig på hyttetur sammen med min familie, og den hytta er litt mer lytt enn jeg liker!
Er godt i gang med trening også og gjort noen grep kostholdsmessig, men har ikke gått ned noe i vekt enda. Tror kroppen er i sjokk over økt aktivitet og mindre mat og tviholder på fettet i panikk.
Men vet fra før av at den begynner å gi slipp etterhvert (har tidligere gått ned ca 30 kg, så kjenner igjen startfasen på nedgangen).