Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: This feature currently requires accessing the site using the built-in Safari browser.
Denne mannen har helt tydelig aldri blitt voldtatt, og jeg pleier vanligvis ikke å ønske det for noen, men.....
WTF???
Joda meningen med saken er at det er vanskelig å dømme noen med min3 år alltid, MEN å undergrave et nei, og også dra inn ekteskapelige plikter? Er der rart systemet ikke funker? :O
Blir helt sjokka over alle historiene her. Noe er riv ruskende galt med systemet! Varme klemmer sendes til alle dere sterke som har kommet seg gjennom det! Jeg var heller ikke klar over at man kunne få kroniske lidelser av det!
En annen ting som svir meg er jo at det finnes mange mødre, søstre, brødre, koner, barn (and the list goes on) som ikke aner at sønnen, broren, mannen, pappaen er voldtektsmenn.
Jo, dette var voldtekt. Og det er absolutt ikke din feil! Dette var 100% mannens feil! Du skal få ha på deg det du vil, og være hvor du vil. Det er fremdeles ulovlig å ta seg til rette når du sover, og et nei er alltid et nei.
Så fælt at du må tro at det er din skyld
Begynte å gråte når jeg leste svaret ditt. Har på
En måte skjønt de siste årene at dette av noen anses som voldtekt. Ikke at det gjør følelsen lettere, fordi jeg kan liksom ikke helt svare på hva som skjedde. Bare våknet opp i det scenarioet jeg gjorde og fikk følelsen av at det ikke var noe jeg hadde blitt med på. Hvis du skjønner? Men har fortalt meg selv at jeg sikker har vært med på det og har følt skyld og skam helt siden. Jeg gikk rett hjem og kuttet meg, huske jeg med vilje lot der komme litt blod på gulvet fordi jeg håpte noen skulle spørre (bodde med venninner), men ingen spurte og skammen beholdt jeg selv. Har ikke vært selvskader hverken før eller siden, men den dagen ville jeg egentlig ikke overleve. Dette er 5-6 år siden nå og ikke noe jeg tenker så mye på, men har mange ganger kjent at jeg har lyst å dele. Har prøvd også, men ordene kommer ikke ut. Det handler nok mest om at jeg føler jeg er skyld i det selv.
Jeg har idag tre barn med han samme jeg var sammen med når dette hendte. Vi skal snart gifte oss og jeg elsker hva livet har gitt meg. Usikker på om dette kommer frem i lyset, men om det gjør det så vet jeg ikke hva jeg skal si.
Takk for du svarte, hadde ikke trodd det skulle bety så mye som det gjorde
Herrelighet! Får vondt av hva disse krypa utsatte deg for. Er helt hårreisende at det skal være så tabu/vanskelig å få anmeldt dette!Eg vart voldtatt når eg var 17 år av 2 menn på naschpiel. Di holdt meg fast og brukte både seg selv og andre gjenstander i meg i flere timer.
Husker det rant blod nedover lårene når eg løp hjem, og panikk ringte en kompis som var på andre siden av landet og uten mulighet til å hjelpe meg. Siden eg var alene hjemme den sommeren så rakk alle blåmerker og sår å gå bort før noen andre kom hjem noen uker etterpå, og ingen kunne vite noe. Eg anmeldte det aldri desverre, og sliter psykisk den dag i dag (10 år siden).
Aldri fortalt det til noen andre enn mannen min, så familien er fortsatt uvitende. Di trenger ikke å vite sånt så lenge etterpå, får ikke gjort det ugjort nå uansett.