Voldtekt

6486f1c1755731c4c8bd984644b9ad72


WTF???
Joda meningen med saken er at det er vanskelig å dømme noen med min3 år alltid, MEN å undergrave et nei, og også dra inn ekteskapelige plikter? Er der rart systemet ikke funker? :O
 
6486f1c1755731c4c8bd984644b9ad72


WTF???
Joda meningen med saken er at det er vanskelig å dømme noen med min3 år alltid, MEN å undergrave et nei, og også dra inn ekteskapelige plikter? Er der rart systemet ikke funker? :O
Denne mannen har helt tydelig aldri blitt voldtatt, og jeg pleier vanligvis ikke å ønske det for noen, men.....
 
Blir helt sjokka over alle historiene her. Noe er riv ruskende galt med systemet! Varme klemmer sendes til alle dere sterke som har kommet seg gjennom det! Jeg var heller ikke klar over at man kunne få kroniske lidelser av det! :(

Både PTSD og fysiske skader kan bli kroniske ja, dessverre. :/
Ikke så artig å bli minnet på det verste som har hendt en hver gang en tar på seg truse, sitter, dusjer, tisser, for ikke å snakke om hver gang man gjør noe fysisk med partneren sin.
Heldigvis er mannen min fornøyd med det vi faktisk KAN gjøre, og mener i fullt alvor at dette kun er noe som er et problem for meg, og ikke for han. :)
(Han føler med meg da, og hater at jeg har vondt, og hvorfor.)
 
En annen ting som svir meg er jo at det finnes mange mødre, søstre, brødre, koner, barn (and the list goes on) som ikke aner at sønnen, broren, mannen, pappaen er voldtektsmenn.

Da min stefar omsider "tok mot til seg," etter mange år med trusler, og forsøkte å voldta meg, fikk min mor meg til å si "unnskyld" til ham i etterkant, fordi jeg mest sannsynlig hadde "fristet, eller lurt ham, om det så faktisk hadde skjedd noe.."
Så.. Mange lever i fornektelse også.

Det er jo i nære relasjoner at overgrep som regel skjer, og det er ofte kvinner som begår dem også. :/
 
Jo, dette var voldtekt. Og det er absolutt ikke din feil! Dette var 100% mannens feil! Du skal få ha på deg det du vil, og være hvor du vil. Det er fremdeles ulovlig å ta seg til rette når du sover, og et nei er alltid et nei.
Så fælt at du må tro at det er din skyld :(

Begynte å gråte når jeg leste svaret ditt. Har på
En måte skjønt de siste årene at dette av noen anses som voldtekt. Ikke at det gjør følelsen lettere, fordi jeg kan liksom ikke helt svare på hva som skjedde. Bare våknet opp i det scenarioet jeg gjorde og fikk følelsen av at det ikke var noe jeg hadde blitt med på. Hvis du skjønner? Men har fortalt meg selv at jeg sikker har vært med på det og har følt skyld og skam helt siden. Jeg gikk rett hjem og kuttet meg, huske jeg med vilje lot der komme litt blod på gulvet fordi jeg håpte noen skulle spørre (bodde med venninner), men ingen spurte og skammen beholdt jeg selv. Har ikke vært selvskader hverken før eller siden, men den dagen ville jeg egentlig ikke overleve. Dette er 5-6 år siden nå og ikke noe jeg tenker så mye på, men har mange ganger kjent at jeg har lyst å dele. Har prøvd også, men ordene kommer ikke ut. Det handler nok mest om at jeg føler jeg er skyld i det selv.
Jeg har idag tre barn med han samme jeg var sammen med når dette hendte. Vi skal snart gifte oss og jeg elsker hva livet har gitt meg. Usikker på om dette kommer frem i lyset, men om det gjør det så vet jeg ikke hva jeg skal si.
Takk for du svarte, hadde ikke trodd det skulle bety så mye som det gjorde :)
 
Begynte å gråte når jeg leste svaret ditt. Har på
En måte skjønt de siste årene at dette av noen anses som voldtekt. Ikke at det gjør følelsen lettere, fordi jeg kan liksom ikke helt svare på hva som skjedde. Bare våknet opp i det scenarioet jeg gjorde og fikk følelsen av at det ikke var noe jeg hadde blitt med på. Hvis du skjønner? Men har fortalt meg selv at jeg sikker har vært med på det og har følt skyld og skam helt siden. Jeg gikk rett hjem og kuttet meg, huske jeg med vilje lot der komme litt blod på gulvet fordi jeg håpte noen skulle spørre (bodde med venninner), men ingen spurte og skammen beholdt jeg selv. Har ikke vært selvskader hverken før eller siden, men den dagen ville jeg egentlig ikke overleve. Dette er 5-6 år siden nå og ikke noe jeg tenker så mye på, men har mange ganger kjent at jeg har lyst å dele. Har prøvd også, men ordene kommer ikke ut. Det handler nok mest om at jeg føler jeg er skyld i det selv.
Jeg har idag tre barn med han samme jeg var sammen med når dette hendte. Vi skal snart gifte oss og jeg elsker hva livet har gitt meg. Usikker på om dette kommer frem i lyset, men om det gjør det så vet jeg ikke hva jeg skal si.
Takk for du svarte, hadde ikke trodd det skulle bety så mye som det gjorde :)

<3
 
Eg vart voldtatt når eg var 17 år av 2 menn på naschpiel. Di holdt meg fast og brukte både seg selv og andre gjenstander i meg i flere timer.
Husker det rant blod nedover lårene når eg løp hjem, og panikk ringte en kompis som var på andre siden av landet og uten mulighet til å hjelpe meg. Siden eg var alene hjemme den sommeren så rakk alle blåmerker og sår å gå bort før noen andre kom hjem noen uker etterpå, og ingen kunne vite noe. Eg anmeldte det aldri desverre, og sliter psykisk den dag i dag (10 år siden).
Aldri fortalt det til noen andre enn mannen min, så familien er fortsatt uvitende. Di trenger ikke å vite sånt så lenge etterpå, får ikke gjort det ugjort nå uansett.
 
Eg vart voldtatt når eg var 17 år av 2 menn på naschpiel. Di holdt meg fast og brukte både seg selv og andre gjenstander i meg i flere timer.
Husker det rant blod nedover lårene når eg løp hjem, og panikk ringte en kompis som var på andre siden av landet og uten mulighet til å hjelpe meg. Siden eg var alene hjemme den sommeren så rakk alle blåmerker og sår å gå bort før noen andre kom hjem noen uker etterpå, og ingen kunne vite noe. Eg anmeldte det aldri desverre, og sliter psykisk den dag i dag (10 år siden).
Aldri fortalt det til noen andre enn mannen min, så familien er fortsatt uvitende. Di trenger ikke å vite sånt så lenge etterpå, får ikke gjort det ugjort nå uansett.
Herrelighet! Får vondt av hva disse krypa utsatte deg for. Er helt hårreisende at det skal være så tabu/vanskelig å få anmeldt dette!
Altså, hadde noen slått deg hardt i hodet på åpen gate hadde man jo anmeldt vedkommende og det er jo som en liten fjert i forhold til hva mange har opplevd her. Redd for hva disse har gjort både før og etter de møtte deg :(
 
Ble voldtatt som 18åring (2 og et halvt årsiden) av en jevnaldrende "kompis" av meg. Fortalte bestevenninna mi rett etter han var ferdig med meg og tanten min dagen etterpå som ringte mamma. Hun ringte meg først for å høre hva som hadde skjedd, så kontaktet hun overgrepsmottaket. Anmeldte 5 dager etterpå.

Han innrømte at jeg hadde sagt nei gjentatte ganger. Han sa også at han ikke tok hensyn fordi jeg ikke var "streng nok" og mente at nei ikke er et nei, men en utsettelse. Dommen kom dagen etter rettsaken og han ble dømt til 1år og 4mnd i fengsel. Han anket og ble en ny rettsak der han hadde skaffet seg en ny forsvarer for han følte ikke at den forrige trodde på at han var uskyldig og mente han virket uintressert i å få han frikjent. Han ble dømt igjen, men fikk 2mnd mindre straff. Han slapp å sone særlig lenge fordi han skulle bli pappa i mai (ifølge ryktene jeg har hørt). Sliter mye med PTSD, angst og aggresjon nå i etterkant.
 
Det er vondt å lese at så mange har blitt utsatt for overgrep/voldtekt.. enda vondere å høre at flere føler det er litt deres feil, fryktet å ikke bli trodd eller faktisk fikk saken henlagt..

Sender dere alle gode klemmer ❤
 
Huff!!! Sterke jenter,sterke historier..
Fy fan,Norge as!!!!
 
Jeg ble dopet ned og voldtatt.. Jeg anmeldte det, men saken ble henlagt grunnet til for lite bevis..
 
Jeg har opplevd flere overgrep. Det første skjedde mens jeg hadde kjæreste. Jeg hadde vært ute med en venninne, og vi dro på nachspiel. Det pøsregnet og jeg var gjennomvåt, kald og trøtt, så jeg fikk låne en seng og gikk og la meg. Våknet av at en naken fyr lå ved siden av meg og fingret meg.

En annen gang var jeg på byen med søsteren min, hun dro hjem til typen, jeg dro til en kompis som jeg overhode ikke var interessert i. Han var en del eldre enn meg. Jeg var så full at jeg ikke greid å få han vekk, og ble bare liggende og vente på at han skulle gjøre seg ferdig. Han kjørte meg hjem dagen etter. Han skrev til meg på msn et par dager senere og sa at det var den beste sexen han hadde hatt og lurte på om vi skulle gjøre det igjen. Jeg fortalte han at det ikke var frivillig, han trodde ikke på meg. Jeg snakket aldri med han igjen.

Den siste gangen var jeg ute med en venninne og ble alt for full. Vi skulle sove hos kjæresten hennes. Jeg var så full at jeg måtte sitte ute i regnet for å få luft den siste halvtimen vi var ute, jeg orket ikke være inne på utestedet lenger. Vi dro hjem til typen hennes og en kompis av han dukket opp. Jeg lå på sofaen og skulle sove der. Jeg aner ikke hva som skjedde, men jeg vet at han hadde sex med meg og at jeg sa nei flere ganger. Det er det eneste jeg husker, at jeg sa nei, nei, nei, men at han bare fortsatte.

Har et annet tvilstilfelle også, hvor jeg var på tur med jobben. Vi drakk i baren på hotellet på kvelden, og plutselig er alt svart. Jeg våkner av at en kollega trekker seg ut av meg og at det går for han på magen min. Jeg husker ikke noe av kvelden, hvordan jeg kom meg til rommet, eller hvordan denne situasjonen oppsto. Det var en kollega jeg hadde flørtet litt med før, så det kan være at jeg gjorde det denne kvelden også, og at han var for full til å oppdage hva slags tilstand jeg var i. Siden jeg ikke husker noe kan det også være at jeg ikke sa nei og var helt med på det, selv om jeg aldri var interessert i noe mer enn litt flørting. Jeg lurer på om jeg kan ha blitt dopet ned eller noe, for jeg kan ikke huske noe etter at jeg var i baren og hentet min fjerde øl.
 
Jeg ble utsatt for overgrep i 9 år som barn. Jeg sliter fortsatt med posttraumatisk stress pga dette og andre voldshandlinger i barndommen.
Ble også voldtatt som 17- og 19-åring i forbindelse med fest. Den ene gangen var jeg så full at jeg ikke husker noen ting, men skjønte jeg hadde blitt voldtatt pga smerter og blåmerker rundt underlivet.
Den andre gangen hadde jeg hatt med en hjem fra fest og vi hadde hatt sex og sovnet. Om morgenen våknet jeg av at han var i full gang igjen.
De to gangene som ungdom har jeg ikke tenkt på som voldtekt før mange år etterpå, siden jeg var så "vant" til å bli misbrukt og var veldig psykisk nedbrutt fra før.

Har ikke anmeldt noen av de, men har lovet meg selv å anmelde overgriper fra barndommen om han så mye som tar på meg igjen! De to andre aner jeg ikke hvem er.
 
Blir rasende og så lei meg av å lese om alt det horrible dere har blitt utsatt for :Heartred Er helt sjokkskada over at en rettsstat kan være seg bekjent av så dårlig rettsvern for de som blir voldtatt. Det skulle jo ikke være mulig å slippe unna med noe sånt når det foreligger både tilståelse og/eller DNA-bevis og dokumentasjon av skader. Kjenner jeg som kommende mamma til ei lita jente blir uendelig bekymret for at hun skal måtte gå gjennom noe sånt. Stor klem til dere alle! Dere er tøffe og sterke damer og jeg beundrer dere for at dere har klart å reise dere igjen etter noe sånt.
 
Sterke historier ❤️
Uansett utfallet av anmeldelsene så er det IKKE deres feil, ikke noe dere skal skamme dere over. Det er kun EN person som eier skyld og det er overgriperen.
Skyld og skam er dessverre noe jentene tar ansvar for i etterkant.. men som er helt feil.
Norsk rettsstat i et nøtteskall
Håper alle dere snakker med noen dere stoler på.
Varm klem ❤️
 
Vet ikke hva som skremmer meg mest i denne tråden... At det er så mange historier, at de fleste overgriperne slipper unna, eller hvor mange av historiene jeg kjenner igjen fra mitt liv og fra venninners fortellinger :(
 
Jeg ble misbrukt av min to år eldre bror flere ganger. Husker ikke når det begynte for hele barndommen er bare et stort svart hull. Eg har aldri nevnt det for noen. Men , hva ska en si, "heldigvis" tok det slutt når eg ble voldtatt av en bussjåfør når eg var 12 år. Bussjåføren fikk 1 år minus de dagene i varetekt og 50.000kr i erstatning.
 
Første gang var av en jeg trodde var en av mine beste kompiser som skulle sove over. Hvor han holdt meg nede å sa at det "endelig var hans tur". Vet I senere tid at ham har gjort dette med flere jenter og at han sliter psykisk. Selvmordsforsøk osv..

Andre gang var etter en fest der jeg la meg i sengen til en kompis jeg pleide å ha meg med. Hvor jeg våkner av at han gyver løs på baken min. Jeg hadde så sykt vondt og blødde fra rumpa i 2 uker etter.

Anmeldte aldri. Var for flau og der var folk jeg stolte på. Aldri heller fortalt det til noen andre enn min nåværende kjæreste, tror egentlig ikke han vet alt men nok til at han forstår.
 
Så utrolig trist å lese disse historiene.. Jeg kan virkelig ikke tenke meg noe verre enn å oppleve å bli voldtatt og håper dere vet at dere er noen UTROLIG sterke jenter :Heartbigred
 
Back
Topp