Voldtekt

Fyfan er det eneste jeg klarer si nå! Stakkars! Både deg og henne selvfølgelig, men at det ble henlagt enda med alle de bevisene..!

Jeg kan leve med, for min egen del at jeg ikke fikk noe sak ut av det. Men det verste er jo å tenke på om det skjer noen andre pga han ikke blir tatt?! Men kommer fra en liten plass å ikke hørt at andre har være borti han på den måten.

Hu andre har jeg så vondt av! Dette er ei jente som var så glad i fest å morro. Å virkelig likte å ut å svinge seg med venner. Å etter dette å i den tiden jeg var kjent med henne. Så turte hun knapt å gå på butikken alene i frykt for å møte han. For da fikk hun helt panikk! Så det henger ikke på greip at en person kan ødlegge så mye. Å gå fri!
 
Blitt voldtatt to ganger.

Første gang av en eks. Jeg våknet av at han forsøkte å trenge inn i meg. Jeg ble irritert å sa nei. Han stoppet ikke og holdt meg med makt. Da klikket det for meg og jeg har sparket fyren over et stuebord og angivelig slått han med knyttet neve to tre ganger. Jeg kom til meg selv mens jeg stod over han med knyttet neve og han grein og ropte at jeg var gal.
Jeg så ikke noe poeng i anmelde ettersom jeg syntes det var flaut både at det svartet for meg og at ja.. jeg angrer ikke på avgjørelsen.

Andre gang var det min daværende beste venn. Helt ut av det blå kom han inn på badet hvor jeg dusjet og han holdt meg presset inn mot veggen mens han gjorde sitt.
Jeg fikk panikk og gråt og slet med å puste. Så gikk han uten å si et ord.

Jeg dusjet ferdig gikk ut i stua, henta mobilen og jakka mi og gikk ut å bestilte taxi til så langt jeg kom meg for kontantene jeg hadde. Jeg skulle egentlig frire påske sammen med han og bodde på en annen kant av landet. Det endte med at jeg lå på sofaen å grein til noen jeg knapt kjente til jeg kunne ta flyet hjem.

Juridisk sett er det kun en av disse som kvalifiserer til voldtekt. Jeg anmeldte heller ikke denne, men gikk 6 mnd til psykolog 2-3 ganger i uken for å bearbeide angst som følger av dette.

Jeg har i dag ikke kontakt med noen av disse og har hemmelig nummer i frykt for å bli sporet opp.

I dag har jeg ingen problemer med å snakke om det, men det tok tid å komme dit.
 
Jeg har lagt denne tråden over på underforumet ANONYMT!

Om du har lyst til å skrive i denne tråden men ikke vil vise nicket ditt så kan du logge ut og skrive her.
 
Allerede etter så få svar kjenner jeg at jeg dessverre tenker at jeg er glad jeg aldri anmeldte. Min voldtekt var jo ganske "mild" og overhode ikke traumatisk sammenlignet med dette, men det var jeg jo klar over før også.
Uff, hvor gammel var du ? :(
Jeg ville ikke anmelde, men mamma sa han måtte bli straffet. Jeg trodde han skulle få en lang straff.

Skremmende mange som opplever det, og aldri forteller det videre :(

Mange som blir ødelagt :(
 
Blitt voldtatt to ganger.

Første gang av en eks. Jeg våknet av at han forsøkte å trenge inn i meg. Jeg ble irritert å sa nei. Han stoppet ikke og holdt meg med makt. Da klikket det for meg og jeg har sparket fyren over et stuebord og angivelig slått han med knyttet neve to tre ganger. Jeg kom til meg selv mens jeg stod over han med knyttet neve og han grein og ropte at jeg var gal.
Jeg så ikke noe poeng i anmelde ettersom jeg syntes det var flaut både at det svartet for meg og at ja.. jeg angrer ikke på avgjørelsen.

Andre gang var det min daværende beste venn. Helt ut av det blå kom han inn på badet hvor jeg dusjet og han holdt meg presset inn mot veggen mens han gjorde sitt.
Jeg fikk panikk og gråt og slet med å puste. Så gikk han uten å si et ord.

Jeg dusjet ferdig gikk ut i stua, henta mobilen og jakka mi og gikk ut å bestilte taxi til så langt jeg kom meg for kontantene jeg hadde. Jeg skulle egentlig frire påske sammen med han og bodde på en annen kant av landet. Det endte med at jeg lå på sofaen å grein til noen jeg knapt kjente til jeg kunne ta flyet hjem.

Juridisk sett er det kun en av disse som kvalifiserer til voldtekt. Jeg anmeldte heller ikke denne, men gikk 6 mnd til psykolog 2-3 ganger i uken for å bearbeide angst som følger av dette.

Jeg har i dag ikke kontakt med noen av disse og har hemmelig nummer i frykt for å bli sporet opp.

I dag har jeg ingen problemer med å snakke om det, men det tok tid å komme dit.
Uff, også 2 ganger da :(
Føler med deg ... Måtte også til psykolog 2 ganger i uken i lang tid. Og tilbake etter noen år, da det stadig innhentet meg med mareritt og angst. Slet også veldig med sinnsykt sinne og frustrasjon til alle jeg hadde nær meg. Lærte meg å takle følelsene og sinne på en annen måte enn tidligere. Takk og lov!
 
En annen ting som svir meg er jo at det finnes mange mødre, søstre, brødre, koner, barn (and the list goes on) som ikke aner at sønnen, broren, mannen, pappaen er voldtektsmenn.
 
Ble voldtatt, og anmeldte det neste morgen. Måtte gjennom en helvetes prosess, og ufattelig stor psykisk påkjenning. Bevisene lå til rette, men saken ble henlagt pga "ord mot ord".
 
Uff, hvor gammel var du ? :(
Jeg ville ikke anmelde, men mamma sa han måtte bli straffet. Jeg trodde han skulle få en lang straff.

Skremmende mange som opplever det, og aldri forteller det videre :(

Mange som blir ødelagt :(
Jeg husker ikke om jeg var 17 eller 18. Jeg husker jeg tenkte allerede da at mange opplever det værre, det kunne vært en overfallsvoldtekt, jeg kunne blitt smittet av hiv, osv. Så på en måte var jeg "glad" jeg bare fikk skrekken og senere innså at jeg fikk vestibulitt. Nå har jeg en snill og forståelsesfull samboer så jeg er aldri redd lengre, og har aldri smerter under samleie lengre heller, da bare stopper vi. Så håpet er der :)

Hele denne tråden ryster meg bare
 
Jeg er rystet over de forferdelige overgrepene alle her har blitt utsatt for og sender en klem. Noe av det som ryster meg mest er det som går igjen i mange av historiene er at voldtektsmennene gikk fri etter, til og med i de sakene det forelå gode beviser.

Idag leste jeg et innlegg på fb av en tenåringsfar med hytte i Hemsedal. Han skrev at hadde det vært hans datter ville han ikke gitt seg før saken ble anket og omså tatt det opp i menneskeretts domstolen. Han ville rette hele Europas søkelys på rettssikkerheten til voldtektsofre. Jeg håper bare at vi nå kan endre på ting her i landet slik at de som blir utsatt for overgrep kan bli trodd og beskyttet, og at gjerningsmenn blir straffet.

Det er jo strengt tatt ikke rart det blir lynsje-stemning når det er så lett å slippe unna med grove overgrep.

Jeg har ingen datter selv, men min sønn skal vite med hele sitt hjerte at han aldri skal tolerere slik oppførsel, aldri utsette noen for tvang eller misbruk, og aldri bidra til den ukulturen der gutter får bruke sex som creds! Jeg håper han aldri vil gjøre en jente, eller forsåvidt gutt, usikker på sin egen trygghet på noen som helst måte!
 
.
 
Last edited:
Denne tråden ryster meg også.
Og så blir jeg så utrolig redd for min datter :(
Jeg har to døtre. Selv har jeg nå blitt voksen uten å ha opplevd noe sånn og anser faren som liten. Men redd for døtrene mine ja.

Og som mor til en sønn har jeg et veldig klart ansvar for å lære ham respekt for jenter. For alle. Den jobben begynte vi med for mange år siden.
 
Jeg husker ikke om jeg var 17 eller 18. Jeg husker jeg tenkte allerede da at mange opplever det værre, det kunne vært en overfallsvoldtekt, jeg kunne blitt smittet av hiv, osv. Så på en måte var jeg "glad" jeg bare fikk skrekken og senere innså at jeg fikk vestibulitt. Nå har jeg en snill og forståelsesfull samboer så jeg er aldri redd lengre, og har aldri smerter under samleie lengre heller, da bare stopper vi. Så håpet er der :)

Hele denne tråden ryster meg bare
Slik har jeg tenkt mange ganger også. Jeg ble hverken slått(men holdt), sparket etc.. Men som jeg har lært de senere årene : Et NEI er et NEI! Og da skal man bli respektert, skulle en tro :(

Syntes vestibulitt høres helt grusom ut :( Godt du er mye bedre nå :)
 
Uff, hvor gammel var du ? :(
Jeg ville ikke anmelde, men mamma sa han måtte bli straffet. Jeg trodde han skulle få en lang straff.

Skremmende mange som opplever det, og aldri forteller det videre :(

Mange som blir ødelagt :(

Jeg var 23 og 25.
 
Denne tråden gjør meg virkelig lei meg. Så mange av dere, som har opplevet noe så fælt, og faktisk ingen av innleggene, hvor det har vært en "rettferdig" straff. Jeg kan ikke engang forholde meg til, hvordan det må være og ha vært utsatt for noe så krenkende som dette, men utrolig flott, at dere ønsker å dele historiene deres. Det viser virkelig, hvor mye vi har å jobbe med enda i Norge.

Sender alle mine beste tanker til alle dere. :Heartbigred
 
Vet ikke akkurat om jeg ble voldtatt, men var på nachspiel og våknet plutselig av at en jeg kjente hadde sex med meg. Fikk totalt panikk og sa nei. Han fortsatte en stund, jeg begynte å gråte men prøvde skjule det for han. Tror han hørte på meg til slutt og trakk seg ut. Men han tok på meg til han kom. Det var en grusom opplevelse som jeg aldri har fortalt til noen. Jeg hadde kjæreste også og jeg har aldri greid å si noe til han om det heller. Føler det var min skyld siden jeg valgte å gå på nachspiel.
 
Vet ikke akkurat om jeg ble voldtatt, men var på nachspiel og våknet plutselig av at en jeg kjente hadde sex med meg. Fikk totalt panikk og sa nei. Han fortsatte en stund, jeg begynte å gråte men prøvde skjule det for han. Tror han hørte på meg til slutt og trakk seg ut. Men han tok på meg til han kom. Det var en grusom opplevelse som jeg aldri har fortalt til noen. Jeg hadde kjæreste også og jeg har aldri greid å si noe til han om det heller. Føler det var min skyld siden jeg valgte å gå på nachspiel.

Jo, dette var voldtekt. Og det er absolutt ikke din feil! Dette var 100% mannens feil! Du skal få ha på deg det du vil, og være hvor du vil. Det er fremdeles ulovlig å ta seg til rette når du sover, og et nei er alltid et nei.
Så fælt at du må tro at det er din skyld :(
 
Back
Topp