Ville dere reagert på dette ? Eller har samboer rett i at det er babyhormoner?

[Aicelain]

Jeg trenger deres synspunkt på noe [emoji848] etter fødsel ønske jeg å ha samboer med oss mest mulig. At vi får knyttet bånd sammen som familie vi tre, og nyte den første tiden sammen. At han er mye tilstede på barsel og får koset med babyen han også[emoji1405].

Men så var vi hos et vennepar og fødsel temaet kom opp, og da klaget han til dem om at han må være der [emoji33] han formulerte det som «at han ikke får lov å dra noen sted etter fødsel av meg». I bilen på vei hjem konfronterte jeg han med utsagnene. Han sa at han ærlig talt ikke så vitsen med at han var der hel tiden [emoji53] babyen sover jo uansett og husker ingneting av tiden uansett. At han godt kunne tenkt seg å dra hjem etter fødsel, ikke ha familierom, kanskje dra på jobb.. og heller bruker permisjondagene når jeg og gutten er utskrevet.

Når jeg sa jeg ble rystet og såret av at han mente det,sa han at det bare er babyhormonene mine som hærjer [emoji55]. At det ikke er nødvendig at han må være der hele tiden [emoji17]

Hva mener dere damer? Hadde dere reagert på noe sånn? Eller er dere litt enig med han om at det er urasjonelt av meg å reagere ?
Jeg ser for meg de første dagene som helt unike og spesielle. Endelig er hedersgjesten her. Trodde virkelig han delte samme følelser som meg og er litt skuffet over hans kliniske holdning til den første tiden. [emoji20]

 

[Moxie]

Jeg synes ikke du er irrasjonell. Uansett hvilket barn i rekken det hadde vært, men særlig med førstemann!

Hvis det er noen trøst, så tipper jeg at han kommer til å føle annerledes når babyen er der, og at det vil føles unaturlig for ham å dra fra dere. Men jeg forstår godt at du blir såret av at han tenker at det er greit nå.

 

[Venterispenning 24]

Syns heller ikke at du er irrasjonell, men tror også at han vil endre syn på det etter fødsel[emoji6] Det er nok vanskelig for han å sette seg inn i hvor stort dette er akkurat nå.

 

[Skvirevippen]

Hadde ikke klart meg uten samboer med på barsel.
Sår (mentalt og fysisk), sydd og støl var det ikke bare å hoppe ut av sengen om baby trengte kos, slippe å trille med baby på toalettet, i dusjen osv. Ingen interesse av å snakke med de andre på føden heller da jeg hadde nok med meg selv og nurket så hadde jeg nok følt meg veldig forlatt. Mannen her var hjemme i er par timer dag nr 2, men hadde søstren min på besøk da så gikk fint, dessuten måtte katten sees til.

Bleieskift med barnebek for en førstegangs var ikke akkurat enkelt når baby skrek og barselstårene pressa på. Jada, barnepleier kan og skal hjelpe om det er ønskelig, men det blir ikke det samme.

Er det hans første også så har han MYE å hente på å få råd, veiledning og å samarbeide med deg. Om ikke han er med på første badet, bleieskift osv så blir det automatisk din oppgave hjemme og fordi "det er du som kan det best"..

Du har helt rett i å reagere. Og so what om det er babyhormonene, det er de som skal styre deg de neste ukene og følelsen på at du evt var aleine forblir de samme...
Håper du får den hjelpen og støtten du trenger når alt kommer til alt

 

[Madel188]

Jeg følte det litt det samme når samtale om familierom kom opp. Jeg trodde vi var på samme side når det kom til det. Men han sa han helst ville reise hjem. Ble veldig lei meg og skuffet, men etter å ha snakket sammen og hørt hans argumenter føler jeg det var greit. Men han ønsker å være på sykehuset med oss i alle de timene han har lov til å være der. Så det blir bare natten uten han.

Skjønner veldig godt hvordan du føler! Er ikke bare hormoner. Dette er helt nytt og vi er alle usikre. Da er det godt å ha støtte av mannen! Håper det blir annerledes når nurket kommer! <3

 

[Lisajenta12]

Sniker. Jeg synes ikke heller at du er irrasjonell. Høres ut som dere ikke har snakket skikkelig om forventninger, og har ganske forskjellig utgangspunkt. Tenker sannsynligvis at de fleste menn føler det annerledes enn det etter fødselen men jeg var en god del alene på sykehus med andremann, vi ville at mannen skulle sove hjemme med eldste. Førstemann ble det også til at han sov hjemme men var mye med og gikk ikke på jobb.
Og noen jobber jo vekke og rekker ikke hjem til fødsel. Osv osv. Men synes han burde høre på deg og følelsene dine, og ikke avfeie det som babyhormoner<3

 

[Aicelain]

Takk for gode svar og forståelse det er veldig sårt for meg men som mange av dere sier kan det jo hende at han endrer mening når ungen er ute. Håper på det. Han sliter nok litt med å sette seg i mine sko. Feks skal 3 timer unna med jobben i morgen og er ikke hjemme før på kvelden, når jeg sa jeg var litt nervøs for det sa han at jeg har «så sykt separasjonsangst»

Akkurat nå er jeg jo opprørt over holdningene hans til den magiske første tiden. Så snakker ikke med han med det, fordi når man er trist eller sint kan man si ting på en dum måte eller ting mang angrer på. Så skal ta en prat med han når jeg føler meg litt bedre Skal ta fram ting som at på barsel vil han lære ting som å bade babyen og kle på tøy. Han har ikke harr lyst å lese noen babybøker og er grønn på området i motsetning til meg

Å ha han der har også med min trygghet også å gjøre. Å ha han der som mental støtte. Jeg har epilepsi jeg er frisk av, men for å ikke risikere tilbakefall er er det viktig at jeg sover godt etter fødsel for sikkerhets skyld . Om han drar bort blir ikke jeg å få sove tror jeg, fordi da føler jeg at det første jeg gjør når jeg får den største gaven i livet er å gi den videre til fremmende. Og det gjør jeg ikke. Om han heller får kos av pappan sin, vil jeg klare å slappe av og sove vel vitende om at baby får kjærlighet fra han,

 

[Coolann]

Jeg ville og reagerte ikke på det når vi fikk nr1 og nr 2. Og er forberedt på at det blir slik denne gangen også. Men det er fordi det er slik det er når sambo er bonde og har dyr å ta seg av. Han er også litt "old school". Foreldrene hans er like gammel som mine besteforeldre ville vært om de fortsatt levde. Og han var 44 når han ble far første gang.

Men forstår reaksjonen din.

 

[påbg17]

Jeg hadde klikka i vinkel om min mann hadde lira av seg noe sånt.

 

[sola90]

Med vår første dro pappaen hjem om natta og var på jobb når jeg var på sykehuset. Han var mye på besøk, tok seg lange pauser fra jobb og kom på ettermiddagen etter jobb. Han liker ikke sjukehus og alt det følger med seg, og grua seg veldig til fødselen. Han trengte rett og slett å få tankene over på noe annet, for å klare å være til stede for oss når han var der. Så der gikk det rett og slett på psyken, og jeg forsto at han trengte den pausa fra det, selv om jeg gjerne skulle hatt han der mer. Det kan jo være at det ligger noe mer bak, at han gruer seg? Ville tatt en ordentlig prat om det, så begge får frem sine behov. Men skjønner godt at du blir såra når han kommer med slike kommentarer.

 

[Aicelain]

Med vår første dro pappaen hjem om natta og var på jobb når jeg var på sykehuset. Han var mye på besøk, tok seg lange pauser fra jobb og kom på ettermiddagen etter jobb. Han liker ikke sjukehus og alt det følger med seg, og grua seg veldig til fødselen. Han trengte rett og slett å få tankene over på noe annet, for å klare å være til stede for oss når han var der. Så der gikk det rett og slett på psyken, og jeg forsto at han trengte den pausa fra det, selv om jeg gjerne skulle hatt han der mer. Det kan jo være at det ligger noe mer bak, at han gruer seg? Ville tatt en ordentlig prat om det, så begge får frem sine behov. Men skjønner godt at du blir såra når han kommer med slike kommentarer.

Jeg lurte jo på om det var noen slike grunner, menn skal jo være «så tøffe» så tenkte kanskje det var hemmelig redsel. Men han sa når vi snakket om det «hvorfor skal jeg være der etter fødselen å se på at en baby sover? Hva er vitsen? Han sover og vil ikke huske noe eller ta skade om jeg drar» [emoji849]...

Så er tydelig at han helt ærlig ikke ser vitsen merkelig nok [emoji53] jeg tok for gitt at han såklart mente den første tiden og timene er er dyrebar. Men han er mer klinisk [emoji58]

Ba han slutte å si til de rundt oss at han blir holdt igien av meg. Sa han kunne dra hvor han ville etter fødsel [emoji35] vil ikke ha noen der som ikke vil være der selv

 

[Aicelain]

Jeg hadde klikka i vinkel om min mann hadde lira av seg noe sånt.

Han fikk klikk [emoji23] sa han kunne dra hvor han ville etter fødsel, og slutte å si at han ble holdt tilbake av meg[emoji58]. Vil ikke ha han der om han ikke ønsker det selv.

 

[Fruen<3]

Det kan nok godt hende at han endrer mening når babyen er kommet, men jeg kan faktisk forstå litt hva han mener.
Veldig mange menn som føler de er litt "i veien" når babyen først er kommet, men et tips fra meg som lå 5 dager sist, ufrivillig, så var det veldig godt å ha han der for meg, ikke for babyen.

Kanskje prøve å legge det frem på den måten?
Det å kunne diskutere fremtiden, navn og selve fødselen med partneren sin er gull verdt.

 

[Sprellejenta]

Jeg hadde helt klart reagert på det! Hormoner gjør jo av og til ting litt heftigere, men sånt er veldig unødvendig å si!
Mannen min var med meg nesten hele sykehus oppholdet sist, første natta før fødsel var jeg alene - og da ble jeg frustrert over at han aldri dukket opp!!
Han hadde også noen turer ut av sykehuset på dagtid, men jeg fikk det samme (jeg ble lagt inn lørdag og vi ble skrevet ut søndag en uke etterpå..
Egentlig hadde de tenkt å sende ham hjem, men så fikk datteren vår gulsot som vi reagerte veldig sterkt på da mammaen min 13 mnd før hadde fått en kreft diagnose som ble oppdaget med gulsot, jordmødrene og barnepleiere sa rett ut at vi overreagerte, og vi bare fortsatte å gråte... Fikk forklart dem hvorfor neste dag - og da var det ingen som hadde hjerte til å sende ham ut, og de skjønte at vi trengte hverandre [emoji177].

Håper dere finner en løsning som fungerer for dere Aicelain! Og at du får litt mer forståelse fra samboeren din [emoji4].
Lykke til i den siste tiden [emoji173]

 

[påbg17]

Han fikk klikk [emoji23] sa han kunne dra hvor han ville etter fødsel, og slutte å si at han ble holdt tilbake av meg[emoji58]. Vil ikke ha han der om han ikke ønsker det selv.

Nei ikke sant. Vil han Ikke, kan han bare dra.

Klem til deg [emoji173]

 

[sola90]

Jeg lurte jo på om det var noen slike grunner, menn skal jo være «så tøffe» så tenkte kanskje det var hemmelig redsel. Men han sa når vi snakket om det «hvorfor skal jeg være der etter fødselen å se på at en baby sover? Hva er vitsen? Han sover og vil ikke huske noe eller ta skade om jeg drar» [emoji849]...

Så er tydelig at han helt ærlig ikke ser vitsen merkelig nok [emoji53] jeg tok for gitt at han såklart mente den første tiden og timene er er dyrebar. Men han er mer klinisk [emoji58]

Ba han slutte å si til de rundt oss at han blir holdt igien av meg. Sa han kunne dra hvor han ville etter fødsel [emoji35] vil ikke ha noen der som ikke vil være der selv

Huff, ikke noen god diskusjon å ha rett før fødsel Jeg tenker jo at han bør være der for deg først og fremst, man veit jo aldri hvor urolig babyen er og hvor sliten mor er (sannsynligvis veldig sliten). Du kan jo prøve å få forhandla fram et kompromiss mellom dere når temperaturen har sunket litt, eller bli enig om å se det ann når babyen har kommet. Da bør jo i hvertfall ditt behov stille høyest Samtidig trur jeg nok han vil se ditt behov lettere etter å ha vært med på selve fødselen, og ser hvor redusert man blir etterpå.

 

[Aicelain]

Det kan nok godt hende at han endrer mening når babyen er kommet, men jeg kan faktisk forstå litt hva han mener.
Veldig mange menn som føler de er litt "i veien" når babyen først er kommet, men et tips fra meg som lå 5 dager sist, ufrivillig, så var det veldig godt å ha han der for meg, ikke for babyen.

Kanskje prøve å legge det frem på den måten?
Det å kunne diskutere fremtiden, navn og selve fødselen med partneren sin er gull verdt.

Jeg håper han får andre synspunkt når ungen er ute [emoji4] du er nok kanskje inne på noe at det kan være han kanskje føler seg i veien der etterpå [emoji848]

Jeg sa også til han i går at det er også for min skyld han skal være der. Jeg trenger støtte og trygghet også etter en fødsel
Men jeg ble litt i «beskyttelsemodus» når han formulerte seg så klinisk. Jeg vil jo at han skal ønske selv å være der å passe på oss, at det skal falle naturlig inn om du skjønner.
Så etter det sa jeg at om å dra hjem var det han ville eller følte for, skulle han det.
Men får vel ta en ny samtale om temaet senere og se om han forstår mer [emoji4]. God kommunikasjon er viktig både i et forhold og som foreldre [emoji106]

 

[Vbt]

Han fikk klikk [emoji23] sa han kunne dra hvor han ville etter fødsel, og slutte å si at han ble holdt tilbake av meg[emoji58]. Vil ikke ha han der om han ikke ønsker det selv.

På mange barelavdelinger får man lite hjelp, så hør med han om virkelig mener det, og at du i så fall evnt må vurdere å ha med eg noen andre

 

[Aicelain]

Huff, ikke noen god diskusjon å ha rett før fødsel Jeg tenker jo at han bør være der for deg først og fremst, man veit jo aldri hvor urolig babyen er og hvor sliten mor er (sannsynligvis veldig sliten). Du kan jo prøve å få forhandla fram et kompromiss mellom dere når temperaturen har sunket litt, eller bli enig om å se det ann når babyen har kommet. Da bør jo i hvertfall ditt behov stille høyest Samtidig trur jeg nok han vil se ditt behov lettere etter å ha vært med på selve fødselen, og ser hvor redusert man blir etterpå.

Jeg tror også og håper på det, at han får andre behov etter å se ungen og hvor sliten jeg er.
For han er egentlig en veldig snill, myk og omtenksom mann. Han har vært svært støttende ellers derfor jeg ble så sjokkert og såret når de «egentlige» meningene om tiden etter fødsel kom frem .

Jeg prøver å tenke at det ikke er lett for han som mann å realitestisk se for seg hvordan fødselsitusjon og følelser blir på forhånd. At det blir noe annet når han står i situasjon og får se sin førstefødte. Da blir det vel vanskeligere å ville forlate oss rett etterpå

 

[Aicelain]

På mange barelavdelinger får man lite hjelp, så hør med han om virkelig mener det, og at du i så fall evnt må vurdere å ha med eg noen andre

Jeg tror nok de på barsel blir å avlaste meg etter fødsel siden jeg har historikk med epilepsi. Da er de viktig å få sove etter fødsel for å ikke trigge anfall. Jeg har vært frisk i årevis, men man vet aldri sa nevrologen.

Men vil jo helst ha samboeren min der. Vi får se, håper han endrer mening om å ville dra etter fødsel