Ja, jeg også <3 man merker hvor mye en vil når det går galt...Uff, er så trist å tenke på <3 Skulle vært i uke 15-16 tror jeg. Prøver å glemme hele greia, men er ikke lettHåper vi får nye spirer snart!! ❤
Føler meg innimellom helt oppslukt i dette
Vi som mistet nå i april
- Trådstarter FrøkenFryd81
- Opprettet
Føler meg innimellom helt oppslukt i dette
Ja, jeg også <3 man merker hvor mye en vil når det går galt...
Føler meg innimellom helt oppslukt i dette
Ja, ble faktisk litt overrasket over hvor stort ønske om barn var. Alltid visst jeg ville ha barn, men at jeg skulle føle meg tom innvendig kom litt overraskende på. Det ligger hele tiden å gnager i bakhode..
Skjønner hva du mener.. synes at alt går så treeegt... er på vei inn i pp13.. dvi har ingen barn, men drømmer om å få flere, men blir snart 34 år.. om det fortsetter i dette tempoet, så blir det vel ikke det akkurat..
Skulle hatt termin med første på fredag, og skulle vært i uke 14 med andre nå vondt og kjipt. Men håper virkelig at alle gode ting er 3, og at neste spire holder seg fast hele veien.
Store klemmer til dere alle!
vondt og kjipt. Men håper virkelig at alle gode ting er 3, og at neste spire holder seg fast hele veien.Store klemmer til dere alle!
Skulle hatt 15. mai med den første, jeg bare gråt den dagen..Skulle hatt termin med første på fredag, og skulle vært i uke 14 med andre nå
Store klemmer til dere alle!
Gode tanker til deg
Skulle hatt termin med første på fredag, og skulle vært i uke 14 med andre nå
Store klemmer til dere alle!
Vet hvor kjipt det er... skulle hatt termin på mandag!
Og egentlig en baby på 5 mnd... og egentlig vært i uke 16! Blæh! Er sp lei av å se gravidmager overalt at jeg snart spyr!
Nå MÅÅÅ det være vår tur snart!
Vet hvor kjipt det er... skulle hatt termin på mandag!
Blæh! Er sp lei av å se gravidmager overalt at jeg snart spyr!
Nå MÅÅÅ det være vår tur snart!
Helt klart! Krysser fingrene for oss
Hei dere!
Jeg er helt ny i forumet og vet egentlig ikke helt hvor jeg skal skrive første gangen... så det blir her! Håper det er greit selv om jeg ikke mistet i april, men på 17. mai. Det er den andre MA’en hittil i år. Den første i uke 8, der utviklingen stoppet opp i uke 6. Den siste oppdaget jeg rett etter det skjedde i uke 11. Gyn sa at hjertet trolig hadde sluttet å slå dagen før. Har ikke fått en forklaring på hvorfor dette skjer. Det som er tatt av prøver ser bra ut og jeg har alderen med meg (28 år).
Jeg er helt sønderknust og føler at det ikke er så mye trøst å hente fra venner og familie. Familien har et veldig pragmatisk syn på det hele og tenker vel at det går til slutt (de har det ikke så travelt), og venninnene mine skjønner ikke helt hvor tungt det er og bagatelliserer den sorgen som jeg opplever. Dessuten er over halvparten gravide og jeg takler ikke å omgås med dem akkurat nå. Samboeren min gjør så godt han kan, men han blir helt knust av at jeg er så lei meg så jeg prøver å skjerme han litt. Så søker vel egentlig trøst hos dere som er i samme situasjon. Varme tanker går til dere
Det jeg lurer litt på er hvor langt dere var på vei når dere mister og når dere fikk negativ test? Har dere hatt EL igjen? Og - kan man få eggløsning med lavt hCG i kroppen? Noen som vet? Finner tvetydig info på nett.
Hadde hcg på 14 000 17. mai og 900 23.mai. Tester fortsatt positiv. Har lest at hcg har en halveringstid på ca. et døgn, men har også lest 40 timer...
Blir gal av all denne ventingen. Har vært gravid i hele 2018. Ventet og ventet, men er ikke en dag nærmere en baby.
Jeg er helt ny i forumet og vet egentlig ikke helt hvor jeg skal skrive første gangen... så det blir her! Håper det er greit selv om jeg ikke mistet i april, men på 17. mai. Det er den andre MA’en hittil i år. Den første i uke 8, der utviklingen stoppet opp i uke 6. Den siste oppdaget jeg rett etter det skjedde i uke 11. Gyn sa at hjertet trolig hadde sluttet å slå dagen før. Har ikke fått en forklaring på hvorfor dette skjer. Det som er tatt av prøver ser bra ut og jeg har alderen med meg (28 år).
Jeg er helt sønderknust og føler at det ikke er så mye trøst å hente fra venner og familie. Familien har et veldig pragmatisk syn på det hele og tenker vel at det går til slutt (de har det ikke så travelt), og venninnene mine skjønner ikke helt hvor tungt det er og bagatelliserer den sorgen som jeg opplever. Dessuten er over halvparten gravide og jeg takler ikke å omgås med dem akkurat nå. Samboeren min gjør så godt han kan, men han blir helt knust av at jeg er så lei meg så jeg prøver å skjerme han litt. Så søker vel egentlig trøst hos dere som er i samme situasjon. Varme tanker går til dere
Det jeg lurer litt på er hvor langt dere var på vei når dere mister og når dere fikk negativ test? Har dere hatt EL igjen? Og - kan man få eggløsning med lavt hCG i kroppen? Noen som vet? Finner tvetydig info på nett.
Hadde hcg på 14 000 17. mai og 900 23.mai. Tester fortsatt positiv. Har lest at hcg har en halveringstid på ca. et døgn, men har også lest 40 timer...
Blir gal av all denne ventingen. Har vært gravid i hele 2018. Ventet og ventet, men er ikke en dag nærmere en baby.
Du er selvfølgelig velkommen hit, og det er veldig leit å høre hva du har opplevd. Jeg tror dessverre folk ikke skjønner hvor vondt det er å miste hvis man ikke har opplevd det selv.. <3
Jeg mistet i uke 9, fikk negativ test etter fire uker. Jeg venter fortsatt på menstruasjon, snart seks uker siden kirurgisk abort. Det med eggløsning er jeg ikke sikker på, har ikke fulgt med på min egen, da jeg ble rådet av lege å vente en menstruasjon før vi prøver igjen.
MA i uke 12, hjertet hadde sluttet å slå ca 2 uker før. Jeg tok en test 3 uker etter utskraping, den var negativ. Kan hende den hadde vært negativ tidligere også, men jeg testet ikke før.
Det vet jeg dessverre ikke. I tillegg ble det ikke oppdaget før i uke 11, da det var MA. Så hcg'en har jo fortsatt å stige.Hei! Så utrolig trist
Hva var HCG’en din på? Vet du det?
MN82
Flørter med forumet
Jeg er drittlei av å vente på mensen. Vil bare ha kroppen tilbake til normalt.
Noen som vet om det finnes noe legen kan gjøre for å få fart på ting, eller må en bare vente???
Er det noen vits i å oppsøke lege??
Er 36, mistet i midten på mars, sluttet blø begynnelsen på april og har fortsatt ingen mens, og pga alder har jeg litt dårlig tid hvis det skal bli noe...
Har nok av "hormonkviser" i pannen, og har hatt hvite tester i 6-7 uker, begynner bli lei av både å teste til stadighet for å være på den sikre siden og vente på noe som ikke kommer. Prøver jo å leve som normalt, men ønsker å få kroppen normal igjen også....
Noen som vet om det finnes noe legen kan gjøre for å få fart på ting, eller må en bare vente???
Er det noen vits i å oppsøke lege??
Er 36, mistet i midten på mars, sluttet blø begynnelsen på april og har fortsatt ingen mens, og pga alder har jeg litt dårlig tid hvis det skal bli noe...
Har nok av "hormonkviser" i pannen, og har hatt hvite tester i 6-7 uker, begynner bli lei av både å teste til stadighet for å være på den sikre siden og vente på noe som ikke kommer. Prøver jo å leve som normalt, men ønsker å få kroppen normal igjen også....
Jeg fikk beskjed på sykehuset om at de anbefalte å vente til etter første mens for å kunne si når siste mens var og regne ut termin hvis man ble gravid. De sa ikke noe om risiko for sa
Spør legen ❤ håper mensen kommer snart. Tviler ikke på at det finnes medisiner for å få stabilisert syklusen, men jeg vet ikke noe om det selv.
MN82
Flørter med forumet
Så man skal kun vente fordi det er mer lettvint for dem å finne termin? Det blir en for dårlig grunn for min del, og nå har jeg ventet i to mnd på mens, så gidder absolutt ikke bruke prevansjon mens jeg venter...
MN82
Flørter med forumet
Takk for svar. Legen har ikke ledig time på en måned ser jeg, så nå har jeg bestilt time da. Har ny fastlege, og trenger noen nye resepter etterhvert, så kan være greit å få hilst på ham uansett om det kommer mens før den tid eller ei.
Jeg tenker det samme, vet ikke om jeg gidder å vente. Kunne ikke brydd meg mindre om å vite akkurat termindato.
Ellers kan det hende det ikke er mulig for alle å bli gravid før mensen har kommet siden noen har små rester i livmoren som kommer ut med første mens. Og hvis det skulle være økt risiko for sa må det ha sammenheng med dette.
Kanskje du kan be legen om å ringe deg så du får noen korte svar på spørsmålene dine og ikke må vente en hel mnd?