Vi som mistet i JULI, men prøver igjen...

[krølle...]

Ser det finnes en slik tråd for juni, og tillater meg å starte en slik for juli også. Jeg hadde utskraping i går (12+1) etter MA oppdaget tre dager før. Fosteret tilsvarte størrelse 10+3. Så en sprell levende baby 9+0. Hyperemesis gjorde at jeg var på ny ultralyd 10+1, men da ble fosteret målt til 9+5. Gyn sa det var normalt med usikre målinger så tidlig, men stoffskiftet gikk ville veier omtrent samtidig, og kombinert med at jeg er grensegeriatrisk (37) visste jeg at det var økt risiko for at noe kunne være galt. Min verste frykt ble altså bekreftet på ultralyd 11+5. Hit, men ikke lenger.

Har to friske gutter fra før av, så det er strengt tatt ikke synd på meg, men kjenner det er tungt likevel. Senker skuldrene bittelitt når man er sååå nære de magiske 12+0. Medisinsk abort er ikke noe for meg, orker ikke forholde meg til "fødsel" når det ikke leder til noen premie. Utskraping gikk mye bedre enn jeg hadde fryktet. Ingenting vondt og har kun blødd en liten dråpe i går og ingenting i dag. Litt uforberedt på brystspreng og behov for ammeinnlegg, men har tatt på den trangeste bh jeg kunne finne og håper det gir seg om noen dager.

Eneste rådet jeg fikk med meg ut var å unngå karbad og sex til det har sluttet å blø. Tolker det som om det bare er å kjøre på om noen dager, hvis det fortsatt ikke blør [emoji12]. Har blitt gravid på første forsøk alle gangene jeg har prøvd (nr to meldte seg til og med på uten prøving), så drømmer om at jeg skal bli fort gravid igjen. Samtidig har jeg ikke vært med på dette tidligere, og blir stadig eldre, så jeg aner ikke hvor lang tid kroppen trenger på å gjøre seg klar for ny beboer, eller om jeg klarer å bli gravid i det hele tatt. Hodet er i hvertfall klart!! Klarer knapt å tenke på noe annet enn at jeg vil bli gravid igjen så raskt som mulig.

Egentlig så ønsker jo ikke at det skal bli noen svar på denne tråden, men hvis vi er flere i samme situasjon, vil jeg gjerne dele erfaringer og veien videre, forhåpentligvis snart også på en hyggelig termingruppe. [emoji1303]

 

[snippsnappsnuppa]

Vil bare gi deg en klem, trist at du har mistet, men fint at du er så positiv tross alt! Lykke til videre med prøvinga, er vi heldige så sees vi i Aprilforumet og så må jeg bare si at grensegeriatrisk høres jo ut som man nærmer seg steinalder hehehe...er ikke så langt unna der jeg heller

 

[Amandaa11]

Så trist at du har mistet.. Blir så glad av og lese hvor positiv du er! Du må
Være ganske så sterk [emoji16]
Jeg har også nettopp mistet, mistet på torsdag. Eller det er da jeg var hos gyn og fikk dette bekreftet. Hadde da blødd mye de 2 dagene før. 8+0

 

[krølle...]

Vil bare gi deg en klem, trist at du har mistet, men fint at du er så positiv tross alt! Lykke til videre med prøvinga, er vi heldige så sees vi i Aprilforumet og så må jeg bare si at grensegeriatrisk høres jo ut som man nærmer seg steinalder hehehe...er ikke så langt unna der jeg heller

Takk for klem! Håper selvsagt også at vi møtes i aprilforum, men da skal vel alt klaffe, og hvis jeg skal være litt realistisk, så forventer jeg egentlig ikke el om to uker når HCG var over 200.000 for to dager siden [emoji13] Men kanskje jeg har superevner og kan mane ut et egg [emoji12]

 

[krølle...]

Så trist at du har mistet.. Blir så glad av og lese hvor positiv du er! Du må
Være ganske så sterk [emoji16]
Jeg har også nettopp mistet, mistet på torsdag. Eller det er da jeg var hos gyn og fikk dette bekreftet. Hadde da blødd mye de 2 dagene før. 8+0

Så trist å høre at du også har mistet. Jeg hadde ikke blødd en smule, så håpet jo i det lengste at alt skulle være i orden. Føler meg ikke så innmari sterk her jeg sitter med tårer i øynene og hører på minnetaler for 22. juli. Gruer meg til å være på familieferie i tre uker. Lite privatliv, og kjenner det kan bli tungt. Særlig siden jeg må fortsette behandling en gang i uken på sykehuset pga stoffskiftetrøbbel. Blir liksom hele tiden minnet på hva som gikk galt. Og så klarer jeg ikke stoppe tellingen av uker og dager. Irriterer meg litt. Det er jo ingenting jeg får gjort med det som har skjedd. Måtte det komme ny spire til oss begge snarest mulig!!!

 

[snippsnappsnuppa]

Takk for klem! Håper selvsagt også at vi møtes i aprilforum, men da skal vel alt klaffe, og hvis jeg skal være litt realistisk, så forventer jeg egentlig ikke el om to uker når HCG var over 200.000 for to dager siden [emoji13] Men kanskje jeg har superevner og kan mane ut et egg [emoji12]

Nei det blir kanskje litt vel hektisk

 

[Avocado]

Ser det finnes en slik tråd for juni, og tillater meg å starte en slik for juli også. Jeg hadde utskraping i går (12+1) etter MA oppdaget tre dager før. Fosteret tilsvarte størrelse 10+3. Så en sprell levende baby 9+0. Hyperemesis gjorde at jeg var på ny ultralyd 10+1, men da ble fosteret målt til 9+5. Gyn sa det var normalt med usikre målinger så tidlig, men stoffskiftet gikk ville veier omtrent samtidig, og kombinert med at jeg er grensegeriatrisk (37) visste jeg at det var økt risiko for at noe kunne være galt. Min verste frykt ble altså bekreftet på ultralyd 11+5. Hit, men ikke lenger.

Har to friske gutter fra før av, så det er strengt tatt ikke synd på meg, men kjenner det er tungt likevel. Senker skuldrene bittelitt når man er sååå nære de magiske 12+0. Medisinsk abort er ikke noe for meg, orker ikke forholde meg til "fødsel" når det ikke leder til noen premie. Utskraping gikk mye bedre enn jeg hadde fryktet. Ingenting vondt og har kun blødd en liten dråpe i går og ingenting i dag. Litt uforberedt på brystspreng og behov for ammeinnlegg, men har tatt på den trangeste bh jeg kunne finne og håper det gir seg om noen dager.

Eneste rådet jeg fikk med meg ut var å unngå karbad og sex til det har sluttet å blø. Tolker det som om det bare er å kjøre på om noen dager, hvis det fortsatt ikke blør [emoji12]. Har blitt gravid på første forsøk alle gangene jeg har prøvd (nr to meldte seg til og med på uten prøving), så drømmer om at jeg skal bli fort gravid igjen. Samtidig har jeg ikke vært med på dette tidligere, og blir stadig eldre, så jeg aner ikke hvor lang tid kroppen trenger på å gjøre seg klar for ny beboer, eller om jeg klarer å bli gravid i det hele tatt. Hodet er i hvertfall klart!! Klarer knapt å tenke på noe annet enn at jeg vil bli gravid igjen så raskt som mulig.

Egentlig så ønsker jo ikke at det skal bli noen svar på denne tråden, men hvis vi er flere i samme situasjon, vil jeg gjerne dele erfaringer og veien videre, forhåpentligvis snart også på en hyggelig termingruppe. [emoji1303]

Håper du kommer deg raskt kjære du, og at en ny spire sitter så snart kroppen spiller på lag

Men kan jeg bare spørre deg, hva var problemet med stoffskifte ditt?
Jeg har hatt litt høyt nå, og legen sier at det er derfor jeg har fått ekstra sterk kvalme (hyperemesis). Blir jo nervøs at noe skal skje her og

 

[krølle...]

Håper du kommer deg raskt kjære du, og at en ny spire sitter så snart kroppen spiller på lag [emoji173]️

Men kan jeg bare spørre deg, hva var problemet med stoffskifte ditt?
Jeg har hatt litt høyt nå, og legen sier at det er derfor jeg har fått ekstra sterk kvalme (hyperemesis). Blir jo nervøs at noe skal skje her og

Mitt stoffskifte er lavt, og det har bare blitt verre ettersom ukene har gått. Har fått iv thyroxin, men det var ikke nok tydeligvis... Litt høyt stoffskifte gjør ingenting...

 

[Avocado]

Mitt stoffskifte er lavt, og det har bare blitt verre ettersom ukene har gått. Har fått iv thyroxin, men det var ikke nok tydeligvis... Litt høyt stoffskifte gjør ingenting...

Takk for svar Man kan virkelig bekymre seg gal i dette gamet

Jeg håper du får orden på stoffskifte ditt og at neste spire blir med hele veien
Skal si jeg har tenkt masse på deg den siste uka, og ønsker deg alt godt Klemifleng

 

[krølle...]

Takk for svar [emoji173]️ Man kan virkelig bekymre seg gal i dette gamet

Jeg håper du får orden på stoffskifte ditt og at neste spire blir med hele veien [emoji173]️
Skal si jeg har tenkt masse på deg den siste uka, og ønsker deg alt godt [emoji173]️ Klemifleng [emoji173]️

Takk for det! Kommer nok til å tenke på deg også ettersom ukene går. Klarer ikke slutte å telle uker og dager... Håper virkelig det kommer en ny spire veldig snart, ellers blir jeg sikkert sprøyte gal.

 

[Avocado]

Takk for det! Kommer nok til å tenke på deg også ettersom ukene går. Klarer ikke slutte å telle uker og dager... Håper virkelig det kommer en ny spire veldig snart, ellers blir jeg sikkert sprøyte gal.

Vanskelig å omstille hodet dessverre. Mange avlyste milepæler
Men med din fertile historikk har jeg trua på at nye muligheter kommer om ikke så altfor lenge
Håper å se deg i en ny terminklubb veldig snart!

 

[krølle...]

Vanskelig dag i dag. En uke siden siste lykkelige dag som gravid, med visshet om at "trygge" 12+0 bare var tre dager unna... og nå - en uke seinere sitter jeg tre dager inn et tomrom jeg ikke visste fantes. Dere som har mister flere ganger etter å ha sett en blinkende bolle, må være utrolig sterke... Jeg kjenner litt på lysten til å gi opp i dag, men håper det bare er "barseltårer" som slår til på dag tre etter utskrapingen. Heldigvis har kvalmen gitt seg i dag, så jeg regner med at HCG er i fritt fall. Skulle ønske jeg kunne skru klokken frem til neste positive test...

 

[Amandaa11]

Vanskelig dag i dag. En uke siden siste lykkelige dag som gravid, med visshet om at "trygge" 12+0 bare var tre dager unna... og nå - en uke seinere sitter jeg tre dager inn et tomrom jeg ikke visste fantes. Dere som har mister flere ganger etter å ha sett en blinkende bolle, må være utrolig sterke... Jeg kjenner litt på lysten til å gi opp i dag, men håper det bare er "barseltårer" som slår til på dag tre etter utskrapingen. Heldigvis har kvalmen gitt seg i dag, så jeg regner med at HCG er i fritt fall. Skulle ønske jeg kunne skru klokken frem til neste positive test...

Jeg er så enig med deg.. Det er et tomrom og det er så utrolig fælt. Gode klemmer til deg [emoji173]️

 

[Veivalsa]

Vanskelig dag i dag. En uke siden siste lykkelige dag som gravid, med visshet om at "trygge" 12+0 bare var tre dager unna... og nå - en uke seinere sitter jeg tre dager inn et tomrom jeg ikke visste fantes. Dere som har mister flere ganger etter å ha sett en blinkende bolle, må være utrolig sterke... Jeg kjenner litt på lysten til å gi opp i dag, men håper det bare er "barseltårer" som slår til på dag tre etter utskrapingen. Heldigvis har kvalmen gitt seg i dag, så jeg regner med at HCG er i fritt fall. Skulle ønske jeg kunne skru klokken frem til neste positive test...

Huff, tiden etter man mister er vond, særlig de første 10-14 dagene med ekstra ville hormoner. Hadde hvertfall mye barseltårer etter at jeg hadde MA/sa som ble oppdaget i uke 13. Og tida fram til neste svangerskap kjennes uendelig lang. Jeg hadde en tr før jeg ble gravid igjen. Håper du snart blir gravid igjen [emoji177][emoji170] klem [emoji255]

 

[sb88]

Ser det finnes en slik tråd for juni, og tillater meg å starte en slik for juli også. Jeg hadde utskraping i går (12+1) etter MA oppdaget tre dager før. Fosteret tilsvarte størrelse 10+3. Så en sprell levende baby 9+0. Hyperemesis gjorde at jeg var på ny ultralyd 10+1, men da ble fosteret målt til 9+5. Gyn sa det var normalt med usikre målinger så tidlig, men stoffskiftet gikk ville veier omtrent samtidig, og kombinert med at jeg er grensegeriatrisk (37) visste jeg at det var økt risiko for at noe kunne være galt. Min verste frykt ble altså bekreftet på ultralyd 11+5. Hit, men ikke lenger.

Har to friske gutter fra før av, så det er strengt tatt ikke synd på meg, men kjenner det er tungt likevel. Senker skuldrene bittelitt når man er sååå nære de magiske 12+0. Medisinsk abort er ikke noe for meg, orker ikke forholde meg til "fødsel" når det ikke leder til noen premie. Utskraping gikk mye bedre enn jeg hadde fryktet. Ingenting vondt og har kun blødd en liten dråpe i går og ingenting i dag. Litt uforberedt på brystspreng og behov for ammeinnlegg, men har tatt på den trangeste bh jeg kunne finne og håper det gir seg om noen dager.

Eneste rådet jeg fikk med meg ut var å unngå karbad og sex til det har sluttet å blø. Tolker det som om det bare er å kjøre på om noen dager, hvis det fortsatt ikke blør [emoji12]. Har blitt gravid på første forsøk alle gangene jeg har prøvd (nr to meldte seg til og med på uten prøving), så drømmer om at jeg skal bli fort gravid igjen. Samtidig har jeg ikke vært med på dette tidligere, og blir stadig eldre, så jeg aner ikke hvor lang tid kroppen trenger på å gjøre seg klar for ny beboer, eller om jeg klarer å bli gravid i det hele tatt. Hodet er i hvertfall klart!! Klarer knapt å tenke på noe annet enn at jeg vil bli gravid igjen så raskt som mulig.

Egentlig så ønsker jo ikke at det skal bli noen svar på denne tråden, men hvis vi er flere i samme situasjon, vil jeg gjerne dele erfaringer og veien videre, forhåpentligvis snart også på en hyggelig termingruppe. [emoji1303]

Sender mange klemmer til deg[emoji22][emoji173]

Jeg mistet også nå i juli, 12+1 da det ble oppdaget, men fosteret var bare rundt 9 uker..

Ble satt på cytotec og innlagt på sykehuset. Prosessen med igangsetting og rier var tøff både psykisk og fysisk, så jeg kommer nok til å bruke litt tid på å bearbeide det hele.

Jeg har også to barn fra før av, men det var som du sier tøft likevel.

Prøve igjen kommer vi nok til å gjøre, men ikke helt sikker på når jeg føler meg mentalt klar. Det har satt sine spor.

Håper det snart blir baby på oss begge[emoji173]

 

[krølle...]

Sender mange klemmer til deg[emoji22][emoji173]

Jeg mistet også nå i juli, 12+1 da det ble oppdaget, men fosteret var bare rundt 9 uker..

Ble satt på cytotec og innlagt på sykehuset. Prosessen med igangsetting og rier var tøff både psykisk og fysisk, så jeg kommer nok til å bruke litt tid på å bearbeide det hele.

Jeg har også to barn fra før av, men det var som du sier tøft likevel.

Prøve igjen kommer vi nok til å gjøre, men ikke helt sikker på når jeg føler meg mentalt klar. Det har satt sine spor.

Håper det snart blir baby på oss begge[emoji173]

Så leit å høre at vi er flere som måtte gå såpass lenge før vi mistet. Stor klem til deg også! Jeg visste at jeg ikke ville takle det cytotec-styret, så jeg fikk utskraping direkte. Synes også det er tungt. Én uke siden i dag at jeg fikk verden lagt i grus. Men jeg kjenner at det eneste spm kan få meg litt oppover igjen er en ny positiv test, så vi kommer til å kjøre på umiddelbart. Dessuten får jeg ukentlig behandling på sykehuset for å holde stoffskiftet under noenlunde kontroll, så tenker å smi mens det er optimalt, så slipper en evt spire å kjempe mot flere odds enn nødvendig. Håper å høre fra deg innimellom. Synes det er litt lettere å takle når man leser om flere i samme situasjon. Satser på at neste bittelille går hele veien for oss begge!

 

[Lilth]

Dette blir andre gangen i år..
Jeg fødte ei lita jente i januar som ikke var levedyktig (uke 19) og mistet forrige uke rundt 6uker på vei.
Uansett hvor vanlig man vet det er så oppleves det ekstremt urettferdig

 

[krølle...]

Dette blir andre gangen i år..
Jeg fødte ei lita jente i januar som ikke var levedyktig (uke 19) og mistet forrige uke rundt 6uker på vei.
Uansett hvor vanlig man vet det er så oppleves det ekstremt urettferdig

Så leit å høre at du har mistet to ganger!! Uke 19 må virkelig være skrekkelig. Sender deg en stor klem! Jeg har to barn fra før, hvor alt har gått fint, selv om det var mye krøll underveis, så jeg var skikkelig uforberedt på dette (det er man kanskje uansett). Var litt engstelig rundt uke 8-9, for synes det er så mange som mister da, men etter å ga sett liv 9+5 følte jeg meg rimelig trygg. Så feil kan man ta. Føler meg helt mislykket og går rundt å gnager på om jeg har gjort noe feil. Jeg innbiller meg at det er litt mindre vondt å miste helt tidlig, når man ikke har kjent noe liv og ikke har sett noe bankende hjerte, men det er jo uansett en knust drøm og et knust håp, så det blir vel ille samme hvordan man snur og vender på det. Jeg tør aldri teste før uke 5-6, da jeg har litt uregelmessige sykluser, og er så redd for å bli skuffet av positiv test tidlig som så ender en uke etterpå... Nå aner jeg ikke hvor lang tid det går før syklusen er tilbake i rute, for jeg lager enorme mengder HCG, og nå mistet jeg jo mens nivået var på topp. Tenker vi får prøve i vei sånn annenhver-tredjehver dag fra jeg slutter å blø. Så krysser jeg alle fingrene for at det kommer eggløsning før første mens, så jeg kan komme meg litt opp av kjelleren før tidspunktet for egentlig planlagt oul... Har dere også planer om snarlig ny baby, eller vil du vente?

 

[Lilth]

Så leit å høre at du har mistet to ganger!! Uke 19 må virkelig være skrekkelig. Sender deg en stor klem! Jeg har to barn fra før, hvor alt har gått fint, selv om det var mye krøll underveis, så jeg var skikkelig uforberedt på dette (det er man kanskje uansett). Var litt engstelig rundt uke 8-9, for synes det er så mange som mister da, men etter å ga sett liv 9+5 følte jeg meg rimelig trygg. Så feil kan man ta. Føler meg helt mislykket og går rundt å gnager på om jeg har gjort noe feil. Jeg innbiller meg at det er litt mindre vondt å miste helt tidlig, når man ikke har kjent noe liv og ikke har sett noe bankende hjerte, men det er jo uansett en knust drøm og et knust håp, så det blir vel ille samme hvordan man snur og vender på det. Jeg tør aldri teste før uke 5-6, da jeg har litt uregelmessige sykluser, og er så redd for å bli skuffet av positiv test tidlig som så ender en uke etterpå... Nå aner jeg ikke hvor lang tid det går før syklusen er tilbake i rute, for jeg lager enorme mengder HCG, og nå mistet jeg jo mens nivået var på topp. Tenker vi får prøve i vei sånn annenhver-tredjehver dag fra jeg slutter å blø. Så krysser jeg alle fingrene for at det kommer eggløsning før første mens, så jeg kan komme meg litt opp av kjelleren før tidspunktet for egentlig planlagt oul... Har dere også planer om snarlig ny baby, eller vil du vente?

Svangerskapet som endte i januar var først for min del. Vi kom oss helt til OUL før man innså at noe var galt, men vi blir heldigvis godt oppfulgt i alle fremtidige svangerskap. Jeg var urolig for at noe var galt hele veien, men tenkte at det bare var sånn å være førstegansgravid..
Jeg har vel kanskje lært leksa mi om å teste for tidlig.. Jeg testet da jeg var 4uker på vei, fikk en festeblødning, akkurat som jeg fikk med første og begynte å ane noe da det ikke kom noe mer blod utover dagen.

Personlig syns jeg det var lettere å miste nå. Jeg har full forståelse for de som synes det er dødshardt å miste tidlig, men for meg kan det ikke sammenlignes med det å måtte føde datteren vår, se hvor perfekt og liten ho var, for å deretter ikke få med ho hjem.
Nå var det såpass tidlig at det bare var som en litt lenger menstruasjon, med menssmerter (som jeg normalt ikke har).

Vi er no forbanna planleggere -.-', så her blir det ingen venting. Vi kaller oss inaktive prøvere. Jeg har en app som sier når jeg skal ha eggløsning, men har også en syklus som ikke aner hva en syklus er for noe
Venta med å prøve til jeg var ferdig med utdanning, til jeg hadde fått meg jobb, til vi hadde kjøpt hus..
Så nå sitter vi her da.. To voksne mennesker og en katt, i en enebolig på 130kvm med fire soverom

 

[krølle...]

Svangerskapet som endte i januar var først for min del. Vi kom oss helt til OUL før man innså at noe var galt, men vi blir heldigvis godt oppfulgt i alle fremtidige svangerskap. Jeg var urolig for at noe var galt hele veien, men tenkte at det bare var sånn å være førstegansgravid..
Jeg har vel kanskje lært leksa mi om å teste for tidlig.. Jeg testet da jeg var 4uker på vei, fikk en festeblødning, akkurat som jeg fikk med første og begynte å ane noe da det ikke kom noe mer blod utover dagen.

Personlig syns jeg det var lettere å miste nå. Jeg har full forståelse for de som synes det er dødshardt å miste tidlig, men for meg kan det ikke sammenlignes med det å måtte føde datteren vår, se hvor perfekt og liten ho var, for å deretter ikke få med ho hjem.
Nå var det såpass tidlig at det bare var som en litt lenger menstruasjon, med menssmerter (som jeg normalt ikke har).

Vi er no forbanna planleggere -.-', så her blir det ingen venting. Vi kaller oss inaktive prøvere. Jeg har en app som sier når jeg skal ha eggløsning, men har også en syklus som ikke aner hva en syklus er for noe
Venta med å prøve til jeg var ferdig med utdanning, til jeg hadde fått meg jobb, til vi hadde kjøpt hus..
Så nå sitter vi her da.. To voksne mennesker og en katt, i en enebolig på 130kvm med fire soverom

Så flott at dere blir fulgt tett i fremtidige svangerskap! Det må være så ufattelig grusomt å føde et barn man ikke får følge videre. Jeg følges også tett av medisinsk avdeling i starten, med tillegg av gyn fra uke 12. Rakk å se bittelille spire to ganger i live denne gangen, hadde akkurat begynt å kjenne små sommerfuglvinger i livmorhøyde, men så var det slutt. Fikk se bilde av altfor stille bittelille to ganger på tre dager, før de var helt sikker på at det var over og ut. Jeg orket ikke tanken på minifødsel, og fikk heldigvis gehør for det. Kan nok ikke sammenlignes med det du har gått gjennom, men jeg føler det som om jeg har mistet et barn. Og jeg fikk ingenting med hjem, ingen seremoni eller minnelund å gå til. Ingen undersøkelser for å se om det var kromosomfeil som forårsaket det hele. Det smerter nok mest. At bittelille liksom ikke var verdt noe. 3 dager sykemelding, og så svusj tilbake til livet som om ingenting har hendt. Jeg har jo to flotte gutter å gå tilbake til, så jeg sitter ikke tomhendt tilbake, men det hjelper svært lite akkurat nå kjenner jeg. De blir en konstant påminnelse om det som ikke ble...