Vesle My og bøllefrø
- Trådstarter Vesle_My
- Opprettet
Da er jeg ved pc'en, så da kan jeg ta en liten presentasjons-innlegg.
Jeg er 33 år, venter nå barn nr 2. Mannen er 36, og venter barn nr 4.
Fra før er det tre gutter her i huset, så seff håper vi litt på ei lita jente denne gangen. Noe magefølelsen sier at det blir. Har OUL 26 juni, så blir spennende og se da
Vi giftet oss 06.10.12, så har vært gift i over 1 år nå. Ble kjæresten desember 2009, og hadde ikke vært sammen i mer enn 8 mnd når vi forlovet oss + ble gravide med førstemann (en liten gutt, som heter Thomas). Jeg ble mamma for første gang 10.mai 2011, så han blir straks 3 år nå. Tiden har bare flydd, kan ikke huske at han skal være så mange år alt hehe
Har kjent mannen i over 10 år, så vi viste jo godt hvem den andre var når vi ble sammen.
Grunnen til at det bare gikk 8 mnd før jeg ble gravid, var pga meg og x'en min. Vi prøvde i 2,5 år uten å få barn sammen, og var til utredning. Ingenting var galt med hverken meg eller han, så vi viste jo ikke hvorfor vi ikke fikk til. Dette hang så klart over meg hos ny mann, at det ville nok ta tid. Så vi ble enige om å slutte med prevensjon, og se hvordan det gikk. Jeg så jo for meg da, at vi skulle prøve lenge... neida, Thomas satt på første forsøk han
(X'en fikk ny dame også, og de ble gravide 3 mnd etter oss. Også første forsøk. Så snakk om at kjemien ikke stemte mellom meg og han)
Dette svangerskapet her er ikke akkurat planlagt. Jeg har alltid ønsket en til, mannen har vært veldig i tvil. Han har vært pappa siden han var 19 år, og begynner se seg ferdig med jobben. Men jeg har surret noe voldsomt med p-pillene, og da er det jo ikke like trygge lengre :/
Tidsmessig skulle jeg gjerne ventet til neste vår med en ny, siden jeg straks er ferdigutdannet så jeg kan jobbe som lærer, men innen vi kommer til august er det bare 3 mnd igjen til permisjon, så tviler på lærerjobb i år
Jeg har gått på dagpenger i 2 år nå pga arbeidsledighet. Den perioden er nå ute, og jeg får ikke mer dagpenger. Har heller ikke jobb pr. dags dato, så her står vi uten penger hos meg. Noe som er super kjedelig med tanke på foreldrepenger i permisjonen! MÅ ha meg jobb innen mai er over, for å ha krav på penger i permisjonen. Og 9 mnd uten penger kan bli drøy
Vi skal nok alltids klare oss, for vi mistet svigermor i januar i år Bare 64 år gammel. Så vi har jo en del arv fra henne, pga særkullsbarn-rettighetene. Så mannen hennes måtte betale ut en god del pga hus, bil og slike ting. Så vi har jo pengene, men det er egentlig penger som er øremerket nytt hus. Men må vi så må vi. Da får vi heller ta opp litt mer i lån når vi skal kjøpe hus. Sitter på et hus i dag å, med minimalt lån på siden det også er arv (før moren døde, etter bestemoren til mannen), og det får vi ca 2 mill. for, så vi har en del egenkapital i det også
Ble vist et langt innlegg med mye rart dette Da er det bare en ting å si:
Velkommen inn til min dagbok, håper du vil følge med på reisen gjennom svangerskapet og tiden etterpå
Jeg er 33 år, venter nå barn nr 2. Mannen er 36, og venter barn nr 4.
Fra før er det tre gutter her i huset, så seff håper vi litt på ei lita jente denne gangen. Noe magefølelsen sier at det blir. Har OUL 26 juni, så blir spennende og se da
Vi giftet oss 06.10.12, så har vært gift i over 1 år nå. Ble kjæresten desember 2009, og hadde ikke vært sammen i mer enn 8 mnd når vi forlovet oss + ble gravide med førstemann (en liten gutt, som heter Thomas). Jeg ble mamma for første gang 10.mai 2011, så han blir straks 3 år nå. Tiden har bare flydd, kan ikke huske at han skal være så mange år alt
heheHar kjent mannen i over 10 år, så vi viste jo godt hvem den andre var når vi ble sammen.
Grunnen til at det bare gikk 8 mnd før jeg ble gravid, var pga meg og x'en min. Vi prøvde i 2,5 år uten å få barn sammen, og var til utredning. Ingenting var galt med hverken meg eller han, så vi viste jo ikke hvorfor vi ikke fikk til. Dette hang så klart over meg hos ny mann, at det ville nok ta tid. Så vi ble enige om å slutte med prevensjon, og se hvordan det gikk. Jeg så jo for meg da, at vi skulle prøve lenge... neida, Thomas satt på første forsøk han
(X'en fikk ny dame også, og de ble gravide 3 mnd etter oss. Også første forsøk. Så snakk om at kjemien ikke stemte mellom meg og han
)Dette svangerskapet her er ikke akkurat planlagt. Jeg har alltid ønsket en til, mannen har vært veldig i tvil. Han har vært pappa siden han var 19 år, og begynner se seg ferdig med jobben. Men jeg har surret noe voldsomt med p-pillene, og da er det jo ikke like trygge lengre :/
Tidsmessig skulle jeg gjerne ventet til neste vår med en ny, siden jeg straks er ferdigutdannet så jeg kan jobbe som lærer, men innen vi kommer til august er det bare 3 mnd igjen til permisjon, så tviler på lærerjobb i år
Jeg har gått på dagpenger i 2 år nå pga arbeidsledighet. Den perioden er nå ute, og jeg får ikke mer dagpenger. Har heller ikke jobb pr. dags dato, så her står vi uten penger hos meg. Noe som er super kjedelig med tanke på foreldrepenger i permisjonen! MÅ ha meg jobb innen mai er over, for å ha krav på penger i permisjonen. Og 9 mnd uten penger kan bli drøy
Vi skal nok alltids klare oss, for vi mistet svigermor i januar i år
Bare 64 år gammel. Så vi har jo en del arv fra henne, pga særkullsbarn-rettighetene. Så mannen hennes måtte betale ut en god del pga hus, bil og slike ting. Så vi har jo pengene, men det er egentlig penger som er øremerket nytt hus. Men må vi så må vi. Da får vi heller ta opp litt mer i lån når vi skal kjøpe hus. Sitter på et hus i dag å, med minimalt lån på siden det også er arv (før moren døde, etter bestemoren til mannen), og det får vi ca 2 mill. for, så vi har en del egenkapital i det også Ble vist et langt innlegg med mye rart dette
Da er det bare en ting å si:Velkommen inn til min dagbok, håper du vil følge med på reisen gjennom svangerskapet og tiden etterpå