Som flere sikkert har fått med seg skulle jeg på overtidskontroll den 9 august kl 13. Dagen før i 19 tiden gikk slimproppen og fikk mensmurringer fast etter det.
På overtidskontrollen ble jeg innlagt for jeg nekta å reise hjem med de riene jeg hadde hatt på natta og morningen før. Hadde 2 gode cm og myk mormunn når jeg ble innlagt.
Ca kl 15 var det ny sjekk og hadde da kommet til 4-5 cm og havnet da i aktiv fødsel. Tenkte ja dette her kom vel til å gå fort siden det ble 2’cm på få timer. Da hadde mamma kommet og skulle være med på fødsel.
Riene ble hyppigere og vondere etterhvert og jeg gråt mellom slagene for det var vondt. Fikk epidural og ble omtrent helt smertefri. Epidural er himmelen på jord. Kjente bare de værste riene og jobbet med dem. Hadde ei fantastisk jordmor som viste seg å ha studert sykepleie med mamma.
Tidspunktene etterpå er litt døsige men den fulle åpningen lot vente på seg. Vannet gikk plutselig ved rundt 8-9 cm og var lett grønnfarget. Dermed fikk lillebror en elektrode på hodet og ble fulgt med derfra. Hjertelyden var god da under hele fødselen.
Klokka ble 23 og pressingen kom ikke skikkelig i gang så ble nytt jordmor bytte. Riene kom støtt og stadig og vi prøvde forskjellige stillinger, men det gikk tregt. Og smertene ble kraftigere og kraftigere og jeg grein og hadde det jævlig vondt for å si det mildt. Fikk og forhøyet feber (38,3) og endte med flytende antibiotika og Paracet for å få ned tempen.
Rundt kl 3 var det så ille og de fant ut at han lå som stjernekikker. For å unngå Ks tilkalte jm de mer erfarende. Var hele tiden 3 som var med meg og skulle hjelpe meg å få pressa ut guttungen. I tillegg da hadde smertene fra bekkenet aktivert smertene jeg har tidligere hatt i senene i låra (senebetennelse) så om ikke fødselssmertene var nok slet jeg med grusomme smerter i lårene og ryggen.
Etter timesvis med pressing, gråt og ett brøl sa dem til meg. Kl 4 i natt er du mamma. For da skulle de ta gutten med vakuum for å hjelpe meg siden jeg var ødelagt. Men av en eller annen grunn fant jeg uante krefter og med noen press fikk jeg hodet ut og noen press til så kom han endelig. 3:55. Han laga ikke lyd med en gang og jordmødrene, barnepleiere anestesilege og flere var snar å komme til barnet. Stetoskop og sprøyte kom om en annen og jeg lurte på hva som foregikk. Snart kom babygråten (utrolig vakkert) og jeg fikk gutten min på brystet. Han var stor og jeg lurte på hvor han hadde gjemt seg.
Gutten ble erklært frisk en kort stund etterpå. 4940g 56 cm og 38 rundt hodet.
Og jeg fikk noen små rifter og et lite klipp. Men nå etter fødselen sliter jeg med å gå og har vondt i bekkenet slik at jeg er avhengig av prekestol om jeg skal gå mer enn 1-2 m. Men med tanke på hva som kom ut av meg er det ikke så rart.
Nå koser vi oss på barsel og blir her i Kristiansund til søndag.
Stolt pappa [emoji173]️
John Henrik [emoji173]️
Og han ligner på bror sin
med blondt hår og matvrask tendenser [emoji6]
Han kom 8 dager på overtid etter en 33 timer (13 timer aktiv fødsel) fødsel som starta av seg selv [emoji4]
På overtidskontrollen ble jeg innlagt for jeg nekta å reise hjem med de riene jeg hadde hatt på natta og morningen før. Hadde 2 gode cm og myk mormunn når jeg ble innlagt.
Ca kl 15 var det ny sjekk og hadde da kommet til 4-5 cm og havnet da i aktiv fødsel. Tenkte ja dette her kom vel til å gå fort siden det ble 2’cm på få timer. Da hadde mamma kommet og skulle være med på fødsel.
Riene ble hyppigere og vondere etterhvert og jeg gråt mellom slagene for det var vondt. Fikk epidural og ble omtrent helt smertefri. Epidural er himmelen på jord. Kjente bare de værste riene og jobbet med dem. Hadde ei fantastisk jordmor som viste seg å ha studert sykepleie med mamma.
Tidspunktene etterpå er litt døsige men den fulle åpningen lot vente på seg. Vannet gikk plutselig ved rundt 8-9 cm og var lett grønnfarget. Dermed fikk lillebror en elektrode på hodet og ble fulgt med derfra. Hjertelyden var god da under hele fødselen.
Klokka ble 23 og pressingen kom ikke skikkelig i gang så ble nytt jordmor bytte. Riene kom støtt og stadig og vi prøvde forskjellige stillinger, men det gikk tregt. Og smertene ble kraftigere og kraftigere og jeg grein og hadde det jævlig vondt for å si det mildt. Fikk og forhøyet feber (38,3) og endte med flytende antibiotika og Paracet for å få ned tempen.
Rundt kl 3 var det så ille og de fant ut at han lå som stjernekikker. For å unngå Ks tilkalte jm de mer erfarende. Var hele tiden 3 som var med meg og skulle hjelpe meg å få pressa ut guttungen. I tillegg da hadde smertene fra bekkenet aktivert smertene jeg har tidligere hatt i senene i låra (senebetennelse) så om ikke fødselssmertene var nok slet jeg med grusomme smerter i lårene og ryggen.
Etter timesvis med pressing, gråt og ett brøl sa dem til meg. Kl 4 i natt er du mamma. For da skulle de ta gutten med vakuum for å hjelpe meg siden jeg var ødelagt. Men av en eller annen grunn fant jeg uante krefter og med noen press fikk jeg hodet ut og noen press til så kom han endelig. 3:55. Han laga ikke lyd med en gang og jordmødrene, barnepleiere anestesilege og flere var snar å komme til barnet. Stetoskop og sprøyte kom om en annen og jeg lurte på hva som foregikk. Snart kom babygråten (utrolig vakkert) og jeg fikk gutten min på brystet. Han var stor og jeg lurte på hvor han hadde gjemt seg.
Gutten ble erklært frisk en kort stund etterpå. 4940g 56 cm og 38 rundt hodet.
Og jeg fikk noen små rifter og et lite klipp. Men nå etter fødselen sliter jeg med å gå og har vondt i bekkenet slik at jeg er avhengig av prekestol om jeg skal gå mer enn 1-2 m. Men med tanke på hva som kom ut av meg er det ikke så rart.
Nå koser vi oss på barsel og blir her i Kristiansund til søndag.
Stolt pappa [emoji173]️
John Henrik [emoji173]️
Og han ligner på bror sin
med blondt hår og matvrask tendenser [emoji6]Han kom 8 dager på overtid etter en 33 timer (13 timer aktiv fødsel) fødsel som starta av seg selv [emoji4]
For noen strabaser du har vært gjennom, du er tøff! Håper du blir bedre i forhold til smerter så fort som mulig og får kost deg mest mulig med gutten din 
