Veldig sjokk å få vite at det er tvillinger på vei.

Amaryllis85

Glad i forumet
Jeg tror jeg trenger litt tips og råd til å komme over sjokket om at jeg venter tvillinger...

Jeg er en voksen dame på 32 år. Jeg har alltid ønsket flere barn, men oppdaget at det ikke skulle være så enkelt for meg å få barn. Vi begynte prøvingen i desember 2009. Vi fikk endelig en datter i april 2015. Jeg har alltid tenkt at jeg vil at hun skal ha søsken. Så gikk tiden, og en begynner å tenke at en har enebarn, og man begynner å akseptere dette.

Vi har hatt flere runder med eggløsnings tabletter og tester i vinter, og på det vi bestemte at skulle bli siste forsøk, satt spiren!! Og det viser seg å være to!

Jeg er nå straks 12 uker på vei. Jeg er selfølgelig glad, men jeg kjenner at jeg blir skikkelig stresset av flere ting:
Hvordan blir svangerskapet? Hva hvis noe går galt, det er tross alt en ekstra risiko.
Og hvordan går det med fødselen?
Jenten vår er vant til å ha oss for seg selv. Hvordan skal det gå med hun når det plutselig er to små som vil ta det meste av tiden?
Jeg er så redd for at det vil bli stress med to på en gang, og jeg er så redd for å ikke klare det.

Jeg burde egentlig bare juble og være glad! Jeg var det, helt til jeg fikk vite at det er to. Da bare ble jeg skikkelig bekymret.
Er det noen som vil dele sine tanker, er det flere som har tenkt og følt sånn? Føler meg skikkelig utakknemlig.
 
Kjenner meg igjen i mye av det du skriver!

Alt har hvert en berg og dalbane for meg dette svangerskapet. I begynnelsen gråt jeg hver dag, og kunne ikke skjønne hvordan dette skulle gå.

Tankene har endret seg litt etter litt, og endelig begynner jeg å se mer positivt på det:) må bare ta det som det kommer tror jeg, og heller være forberedt på at ting kanskje blir litt mer stress den første tiden. Og heller være flink til å ta i mot hjelp, når folk tilbyr seg det:) så skal det nok gå bra:)
 
Kjenner meg igjen i mye av det du skriver!

Alt har hvert en berg og dalbane for meg dette svangerskapet. I begynnelsen gråt jeg hver dag, og kunne ikke skjønne hvordan dette skulle gå.

Tankene har endret seg litt etter litt, og endelig begynner jeg å se mer positivt på det:) må bare ta det som det kommer tror jeg, og heller være forberedt på at ting kanskje blir litt mer stress den første tiden. Og heller være flink til å ta i mot hjelp, når folk tilbyr seg det:) så skal det nok gå bra:)

Tusen takk for at du deler ♥
Huff, dette med å ta til tårene kjenner jeg igjen. Når jeg leverte jenten min i bhg i dag ble jeg plutselig grepet av panikk. Klarte såvidt å komme meg i bilen før jeg brast i gråt. Har så mange tanker om hvordan dette skal bli!

Så godt å høre at du er mer positiv nå! Hvor langt er du på vei? Har du barn fra før?
 
Jeg tror jeg trenger litt tips og råd til å komme over sjokket om at jeg venter tvillinger...

Jeg er en voksen dame på 32 år. Jeg har alltid ønsket flere barn, men oppdaget at det ikke skulle være så enkelt for meg å få barn. Vi begynte prøvingen i desember 2009. Vi fikk endelig en datter i april 2015. Jeg har alltid tenkt at jeg vil at hun skal ha søsken. Så gikk tiden, og en begynner å tenke at en har enebarn, og man begynner å akseptere dette.

Vi har hatt flere runder med eggløsnings tabletter og tester i vinter, og på det vi bestemte at skulle bli siste forsøk, satt spiren!! Og det viser seg å være to!

Jeg er nå straks 12 uker på vei. Jeg er selfølgelig glad, men jeg kjenner at jeg blir skikkelig stresset av flere ting:
Hvordan blir svangerskapet? Hva hvis noe går galt, det er tross alt en ekstra risiko.
Og hvordan går det med fødselen?
Jenten vår er vant til å ha oss for seg selv. Hvordan skal det gå med hun når det plutselig er to små som vil ta det meste av tiden?
Jeg er så redd for at det vil bli stress med to på en gang, og jeg er så redd for å ikke klare det.

Jeg burde egentlig bare juble og være glad! Jeg var det, helt til jeg fikk vite at det er to. Da bare ble jeg skikkelig bekymret.
Er det noen som vil dele sine tanker, er det flere som har tenkt og følt sånn? Føler meg skikkelig utakknemlig.


Jeg har ikke vært i samme situasjon, men vil bare si gratulerer med to og lykke til.
Det blir en spennende tid fremover.:Heartpink
Litt sjalusi kan du nok få, men tror at det vil gå fint og at du klarer deg kjempe bra!
 
Jeg har ikke vært i samme situasjon, men vil bare si gratulerer med to og lykke til.
Det blir en spennende tid fremover.:Heartpink
Litt sjalusi kan du nok få, men tror at det vil gå fint og at du klarer deg kjempe bra!

Tusen takk ♥
Ja det blir nok en del sjalusi. Håper at dette går fort over, og at treåringen syns det blir stas
 
Tusen takk for at du deler ♥
Huff, dette med å ta til tårene kjenner jeg igjen. Når jeg leverte jenten min i bhg i dag ble jeg plutselig grepet av panikk. Klarte såvidt å komme meg i bilen før jeg brast i gråt. Har så mange tanker om hvordan dette skal bli!

Så godt å høre at du er mer positiv nå! Hvor langt er du på vei? Har du barn fra før?

Jeg er 25 uker :) har barn fra før ja, så blir en ny hverdag og tilvenning for alle i huset!

Tror igrunn ikke at en kan klare å se hvordan ting vil bli, før barna er komt til verden. Men en ting som jeg er ganske sikker på, er at en ( hvertfall jeg) må kjøre på med rutiner fra dag 1,dersom en skal klare å komme seg igjennom dagene med 2 babyer, tillegg til at dei andre barna skal ha sin dose med oppmerksomhet og hjelp som dei ellers har hvert vandt med å få :)

Gi deg selv litt tid, så skal du se at ting blir litt lettere å jobbe med, selv om det ikke føles slik nå :)
 
Det här var som att läsa om mig själv, vi försökte och få barn i 6 år och efter 3 rundor med ivf så fick vi vår dotter i feb-16. Vi ville så klart att hon skulle få syskon, så vi ville försöka själva (ivf var inte ett val, för det var tyngsta jag någongång gått igenom) och redan på andra pp så vart vi gravid..
När jag ensammen kommer på tul så säger läkaren att det är två!
Man får så många olika känslor kastade över sig att det går inte och förklara ens engång. Som tur är så vart sambon överlycklig över att det var två så det hjälpte väldig på hur jag taklade nyheten om två.

Men så är det med allt det andra, vi må flytta och vi må ha en annan bil. Det är så mkt som ska på plats innan dom kommer, och så må man väl räkna med att dom kommer tidigare också.
Jag är 11 uker idag och 34år och tänker på det här varje dag. Men jag må nästan bara ta det som det kommer. Är överlycklig att dottern får två syskon, för det trodde jag aldrig hon skulle få [emoji173]️

Pratar ofta med jordmor och det hjälper massevis [emoji4]

När har du termin?
 
Jeg er 25 uker :) har barn fra før ja, så blir en ny hverdag og tilvenning for alle i huset!

Tror igrunn ikke at en kan klare å se hvordan ting vil bli, før barna er komt til verden. Men en ting som jeg er ganske sikker på, er at en ( hvertfall jeg) må kjøre på med rutiner fra dag 1,dersom en skal klare å komme seg igjennom dagene med 2 babyer, tillegg til at dei andre barna skal ha sin dose med oppmerksomhet og hjelp som dei ellers har hvert vandt med å få :)

Gi deg selv litt tid, så skal du se at ting blir litt lettere å jobbe med, selv om det ikke føles slik nå :)

En del lenger på vei enn meg da! Hvordan er formen?
Kan jeg spørre hvor gammel de eldre barn er?

Ja jeg og tror at rutiner blir alfa og omega! Det vil nok hjelpe! Begynner å glede meg nå. Og har heldigvis god tid til å forberede meg :)
 
Det här var som att läsa om mig själv, vi försökte och få barn i 6 år och efter 3 rundor med ivf så fick vi vår dotter i feb-16. Vi ville så klart att hon skulle få syskon, så vi ville försöka själva (ivf var inte ett val, för det var tyngsta jag någongång gått igenom) och redan på andra pp så vart vi gravid..
När jag ensammen kommer på tul så säger läkaren att det är två!
Man får så många olika känslor kastade över sig att det går inte och förklara ens engång. Som tur är så vart sambon överlycklig över att det var två så det hjälpte väldig på hur jag taklade nyheten om två.

Men så är det med allt det andra, vi må flytta och vi må ha en annan bil. Det är så mkt som ska på plats innan dom kommer, och så må man väl räkna med att dom kommer tidigare också.
Jag är 11 uker idag och 34år och tänker på det här varje dag. Men jag må nästan bara ta det som det kommer. Är överlycklig att dottern får två syskon, för det trodde jag aldrig hon skulle få [emoji173]️

Pratar ofta med jordmor och det hjälper massevis [emoji4]

När har du termin?

Så fantastisk å høre at dere og har klart å få barn! Og nå får enda flere ♥ Elsker når andre prøvere klarer det!

Dere får litt ekstra å gjøre i forkant av fødselen. Har dere funnet hus?
Vi må kanskje ha ny bil.

Jeg blir 33 år i begynnelsen av desember, så vi er på samme alder.
Termin 31/12 :) når har du termin?
 
Så fantastisk å høre at dere og har klart å få barn! Og nå får enda flere [emoji813] Elsker når andre prøvere klarer det!

Dere får litt ekstra å gjøre i forkant av fødselen. Har dere funnet hus?
Vi må kanskje ha ny bil.

Jeg blir 33 år i begynnelsen av desember, så vi er på samme alder.
Termin 31/12 :) når har du termin?

Nej vi har inte funnit ett hus ännu. Jag har termin den 8 januari. Men räknar med att det blir i december.
 
Back
Topp