Var du på arbeidsplassen mens du var i permisjonen?

C

Camilla I

Glad i forumet
Har du vært på felles mål sammen med arbeidskolleger mens du var i permisjon?
Har du bidratt på jobb med noe etter eget ønske mens du var i permisjon?
Har du ofte vært på arbeidsplassen mens du var i permisjon? Hva gjorde du da?
Hadde du vikar mens du var i permisjon? Hadde du ofte kontakt med vikar og kolleger for å spørre om hvordan det gikk?
Var du på jobb med barnet / barna for å "vise" det / de?
Forventet dine arbeidskolleger at du måtte engasjere deg tross at du var i permisjon?
Hva gjorde du konkret?
Er du fornøyd? Er dine kolleger fornøyd med deg?
 
Last edited:
Jeg var aldri noe annet enn på besøk da jeg var i perm.

Det var ikke forventet.

Hadde vikar ja, men var ikke forventet at jeg skulle engasjere meg noe spesielt.
 
Det var mye spørsmål.

Jeg har vært invitert på sommeravslutning julebord og julelunsj, vært der og spist lunsj og vist frem jenta.

Det forventes ikke at jeg jobbet. Jeg har ikke en klar vikar, men oppgavene mine utføres av andre ja. Men nå har jeg ulønnet perm og avtalt at jeg jobber på timebasis sånn når jeg kan mest hjemmefra.
 
Jeg har fått spørsmål fra vikaren min relatert til arbeidsoppgavene som skal overtas, og gitt beskjed at hun må bare spørre om det er noe. Jeg har vært og vist fram babyen, og håper da jeg fremdeles blir invitert til sosiale ting som skjer, det sa jeg også før jeg ble sykemeldt at jeg håpet. Var forresten på julelunsj med kollegiet, dette var jo før fødsel da. Men en del blir jeg jo involvert uansett, siden jeg har barn på samme skole som jeg jobber. Og så har jeg sagt i fra til rektor at jeg gjerne er med på litt planleggingstid til høsten siden jeg jo skal tilbake i stillingen før jul.
 
Jeg ble bedt til julebord, var innom for å vise babyen en gang jeg var i nærheten og var innom senere for å levere oppsigelsen. Hadde ikke noen jobb hvor det var noen grunn til å ha noe med jobben gjøre mens jeg var borte.
 
Jeg jobbet 2 plasser en som fast ansatt og en plass som vikar/gikk i vikariater. Var innom min faste plass på julelunsj, sommerlunsj og slikt, den andre plassen inviterte meg ikke med på noe. Men der var jeg innom på besøk flere ganger med småen. Jeg hjalp og til under åpen dag, og ellers litt når jeg var innom om det var behov. Det var og forventet at jeg deltok under planleggingsdager ikke så lenge før jeg startet å jobbe. Fikk bare deltatt på den ene da. Jeg byttet arbeidsplass og startet opp i 100% fast stilling der jeg hadde hvert vikar etter permisjon.
 
Var innom på besøk flere ganger. Og svarte på spørsmål om det trengtes. Ble invitert på alt sosialt som skjedde både som kaffe tilstelninger på jobb eller andre sosiale ting
 
Jeg var innom noen ganger når det passet seg slik :) kun på besøk da :) koselig å slå av en prat!
 
Jeg var innom mange ganger for å være litt sosial. Spiste lunsj og sånne ting. Hadde vikar. Ingen forventninger av meg. Var med på julebord og andre sosiale tilstelninger. Det er en liten plass, så mine kollegaer er også mine gode venner :)
 
Var på besøk, og begynte å jobbe før mini var fire mnd. Leste litt og holdt meg oppdatert hvis det passet etter eget ønske. Hadde ikke vikar, og det var ikke forventet at jeg skulle bidra med noe :)
 
Har vært innom og vist frem gutten min et par ganger, og vært på julelunch, julebord og skal førstkommende torsdag delta på årets kick of. (Er midt i permisjonen nå)

Det er ikke forventet at jeg skal jobbe eller i det hele tatt tenke på jobb. Merker at jeg blir veldig skjermet for det når jeg kommer innom. Fokus på kos:)
 
Vært innom på besøk med mini ett par ganger. I tillegg har jeg vært med på middag med kollegaene etter par ganger. Dette for hyggen sin del.
 
Ja, jeg mente med "å være på jobb" om du var (har vært) sosial med arbeidskollegene dine. Om du var der etter du ble invitert eller du var der etter eget ønske. Var arbeidskolleger hjemme på besøk hos deg mens du var i perm?
 
Jeg var på jobb for å hilse på og vise frem babyen. Har vikar, men jeg har ingenting jeg skulle snakket med vikaren om. Har kontakt med et par stykker som oppdaterer meg om hva som skjer, men vi diskuterer ikke arbeidsoppgaver.

Ingen har vært hos meg, men fikk gave på døren.

Er man i permisjon, så er man i permisjon. Jeg hadde blitt sliten av å ha for mye med jobben å gjøre. Har nok med babyen og meg selv. Man bør kunne klare å sette strek og la jobben ligge.
 
Jeg har vært innom for å hilse på og vise frem ungen, og for å snakke med sjefen om ulønnet permisjon og stillingsprosent. I tillegg var jeg på julebordet og blir nok invitert med på sommerfest. Noen av kollegaene mine har også vært her på besøk.

Fikk mail fra sjefen i dag om vi skal treffes til lunsj en dag. Det blir både for kos og for å se på personalkabalen til høsten. Jeg har tilbudet om å bli involvert i det som angår min avdeling og det synes jeg er greit til en viss grad.
 
Jeg jobbet gradert 40%, så jeg var i kontakt med jobben daglig. Var der fysisk 1, så 2 dager i uken
 
Arbeidsplassen inviterte en gang i måneden alle i permisjon og alle sykemeldte til å komme på pauserommet. Dro en gang med baby som da var 2 mnd. Jeg var på julebord under permisjon med yngste, som da var 10 mnd.

Har ikke bidratt på jobb mens jeg var i permisjon. Babyen var mer enn en fulltidsjobb, så det hadde jeg overhodet ikke ork til og ikke lyst heller. Baby tok alt fokus.

Det var vikar for meg ja.
Spurte ikke hvordan det gikk på jobb nei.

Kollegaer forventet ikke at jeg engasjerte meg nei. Hadde de gjort det hadde de fått høre det! Dette har de ingen rett til å forvente.

Jeg hadde ingen interesse av jobben i permisjonstiden (eller en stund etter det også for å være ærlig).

Kollegaene mine var fornøyd med meg ja.
 
Med de to første var jeg ikke innom jobben, det var en arbeidsplass med dårlig miljø og elendig sjef. Ble aldri invitert på noe mens jeg var sykemeldt eller i permisjon. Med tredje baby var jeg masse innom i permisjonstiden. Stakk innom for å si hei om jeg var i nærheten, og var innom for å spise med dem mange ganger. Var innom for å vise fram babyen da hun var 2 dager gammel. Ble med på de sosiale arrangementene det gikk an å ta med barn på, og var med på noen kurs og internundervisninger. Tok med babyen, og gikk inn og ut etter som hun var rolig eller ikke. Jeg ble invitert med på absolutt alt. De forventet ikke at jeg engasjerte meg eller kom på ting, hver eneste gang de inviterte var de veldig nøye med å si at de forsto godt om jeg hadde nok med å være hjemme, og at jeg ikke skulle føle meg presset. Ja, og så var alle kollegene mine innom meg med barselgaver. :)

Vi er flere som gjør samme jobb, så det var aldri noe tema hvordan de klarte seg, det kunne umulig bli noe problem. Jeg er 100% sikker på at vikaren min fikk den hjelpen hun trengte hvis hun lurte på noe. Det ville vært unaturlig om jeg spurte henne hvordan jobben gikk, så jeg spurte heller hvordan det gikk med ungene hennes og slikt når vi møttes.
 
Jeg var på besøk for å vise fram babyen og hilse på. Ikke noe mer. Permisjon er permisjon, da skal man ikke ha forpliktelser i forhold til jobb
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp