Var du hormonella i svangerskapet?

I

Ikke i bruk

Forumet er livet
Var du hormonella i svangerskapet? Ble du f.eks ekstremt glad for noe? Eller ekstremt lei deg eller sint for noe? Og ikke minst: var det noen som kom i veien for gravid-hormonella-bomben?? :p Hvordan gikk det?
 
Last edited:
Jeg var hormonell men litt tilbakeholden. I det første svangerskapet.

I dette svangerskapet er jeg hormonell, men lar meg ikke bli tatt på nesen.... klarer ikke å la vær å si hva jeg mener.... så gråter jeg!
 
Var nok litt av det, ja. Mye mer enn da jeg gikk med storesøster. Knutse en keramikklysrstake, og løp for å grine i skapet etterpå. Hvorfor? Fordi jeg støvsugde og hadde vondt og var sliiiiten, og ingen andre gjorde noe. Så da lyshuset veltet fordi jeg dunket støvsugeren i bordet, grep jeg den og slengte i gulvet. Ble hakk og greier...
 
Kun ett tilfelle kan mannen ta meg på.

Jeg spydde konstant og ingenting frista. Plutselig fikk jeg akutt lyst på en lion sjokolade. Men den var jo såpass billig at jeg syns det ble veldig fordyrende å bruke kortet. Måtte ha kontant liksom. Spurte mannen om en 20 kroning. Han lurte på hvorfor det. Jeg sa jeg ville ha en lion. Og da sa han nei.

Også begynte jeg å storgrine, for første gang på mnd hadde jeg lyst på sjokolade.

Fikk 20 kr altså. Mannen trodde han var morsom når han sa nei. [emoji85]
 
Jeg var ikke noe særlig hormonell, det kom først etter at sønnen min ble født. I dag blir jeg lett rørt og feller tårer, og det er veldig uvandt da jeg aldri har vært sånn før:)
 
Off ja. Kort fortalt :jeg følte så mye av alle følelser hele tiden! Glad ble megaglad og trist ble på gråten hylende. Sint ble forbanna (og midt i hissy-fitten forsto jeg hvor teit det var og ble flau)
Jeg ble så sliten av å ha så overveldende mye følelser.

Men jeg snakket med de nær meg om dette underveis så slapp da å hele tiden føle meg som en hormonell super"bitch i tillegg haha!
 
Er ikke veldig hormonell tror jeg, blir ikke kjempe glad, kjempe sint osv, men har litt kortere lunte enn normalt. Kan finne på å glefse etter mannen om han sier og gjør noe som irriterer. Slike ting som jeg normalt ville latt pasere uten å bry meg. Klarer bare ikke holde munn fortiden:sorry:
 
Var ikke så ille som jeg trodde jeg skulle bli :p
 
Ikke i de første svangerskapene, men denne gangen er jeg fryktelig hormonell [emoji85]
Men det kan jo sikkert være en god kombinasjon av både hormoner, usikkerhet rundt familiesituasjonen og at jeg er student på fulltid [emoji37][emoji85] Det blir litt mye å forholde seg til innimellom [emoji28]
 
Jeg innser at jeg i dette svangerskapet er sur og irritert ca hele tiden. Tålmodigheten er på 0, og det funker veldig dårlig når alle rundt er irriterende.
Men videre hormonell er jeg egentlig ikke. Ikke til vanlig. Hender én og annen gang at det rammer meg, men..

Prøver holde det inne, men samboer får gjennomgå ><
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp