P
pappe
Guest
Er det normalt å ha dager der man er så skuffet over. barna at man nærmest må tvinge seg selv til å svare de fordi man ikke orker egentlig?
Der man føler de aldri vokste opp fra trassalderen og hele tiden må fortelles å overholde spillregler, tv osv osv og er dypt lei og skuffet over at de ikke skjerper seg og du heeeeeeele tiden må streve etter for å få dem til å overholde regler?
Føler ingen kjærlighet for dem slik det er nå
Er dette vanlig følelse blandt tenåringsforeldre?
Der man føler de aldri vokste opp fra trassalderen og hele tiden må fortelles å overholde spillregler, tv osv osv og er dypt lei og skuffet over at de ikke skjerper seg og du heeeeeeele tiden må streve etter for å få dem til å overholde regler?
Føler ingen kjærlighet for dem slik det er nå
Er dette vanlig følelse blandt tenåringsforeldre?