Vår reise

Jeg blir en smule frustrert. Vi står og tramper på det samme stedet, med følelser som virker på vei bort for oss begge. Jeg er redd for at om vi snart ikke klarer og komme oss ut av den vonde sirkelen så må vi bare ta skrittet til og gå fra hverandre. Men jeg er redd, og det er jo ikke det jeg vill for forholdet våres. I hvertfall ikke nå når vi venter lille bøllefrø. Men hvordan skal man få liv i følelsene, når egentlig begge to føler seg drittlei av forholdet sånn som det er nå for tiden?
 
Jeg blir en smule frustrert. Vi står og tramper på det samme stedet, med følelser som virker på vei bort for oss begge. Jeg er redd for at om vi snart ikke klarer og komme oss ut av den vonde sirkelen så må vi bare ta skrittet til og gå fra hverandre. Men jeg er redd, og det er jo ikke det jeg vill for forholdet våres. I hvertfall ikke nå når vi venter lille bøllefrø. Men hvordan skal man få liv i følelsene, når egentlig begge to føler seg drittlei av forholdet sånn som det er nå for tiden?
Uffda, så vanskelig og leit. Har ikke svar til deg, og vet ikke hvor mye dere har prøvd, men håper dere søker veiledning før dere evt går fra hverandre [emoji173] Lykke til :)
 
Min fødselhistorie - Mandag 26/6 kl 17:45 gikk vannet. Ringte føden og dem ba oss komme inn for en sjekk. Kommer dit uten rier og ikke et eneste tak. Blir ctg undersøkelse. Og etter ett par timer fikk vi beskjed om og bare dra hjem igjen og heller komme tilbake om riene skulle starte. Fikk også beskjed om at jeg skulle komme tilbake på ny ctg undersøkelse på tirsdag og da også få klokkeslett for inleggelse om fødselen ikke starter av seg selv. Tirsdagen gikk uten et eneste tak og ingen rier i sikte. Så på onsdag morgen kl 8:30 ble jeg lagt inn på obsen. Da var det ny ctg undersøkelse og etter det ble det og vente på legen. Når legen kom ble det sjekket hvor moden jeg var og det var bare 1 cm. Så da ble det satt modningsgele. Når dette ble gjort så begynte jeg og kjenne tak, men det ble med det. Etter 6 timer så var det ny undersøkelse for og se om jeg hadde blitt mer åpen. Men var fortsatt på 1 cm. Så da satte de en omgang til med modningsgele. Og på natta satte riene igang, og vondt var det. Og da trodde jeg at det endelig skulle være noe på gang. Men når det nærmet seg morgen så stoppet riene opp. Og da tenkte jeg at nå setter dem vel sikkert mer modningsgele. Men når legen kom inn så sa hun at hun ikke ville sjekke om jeg hadde blitt mer åpen pga infeksjonsrisk. Så da lå man fortsatt på obsen og ventet på og få blitt flyttet inn på føden. Jeg sendte samboer hjem for og la han ordne litt med ting hjemme. Han hadde vel ikke vært borte mer en enn halvtime når jeg ringte og sa at nå blir jeg flyttet inn på føden snart, da var kl 10 på torsdag morgen. Kl 10:45 ble jeg tildelt en fødestue, og samboer hadde fortsatt ikke kommet tilbake, så ringte han og ga beskjed om vilket rom jeg hadde fått og akkurat når jeg ringte han så var han på vei opp.
Det ble bestemt at det skulle settes drypp for å få igang riene. Så første ble satt når kl var 11:15 og ble bestemt at mengden skulle økes hver 30 minutt. Og riene begynte og ta seg opp og ble mer og mer intense, så sier jeg til jordmor at faen det føles ut som jeg kommer og drite på meg. Da fikk hun det travelt med å sjekke åpningen og joda da hadde det blitt 5 cm åpning og da var kl rundt 12. Og jeg og jordmor tok veddemål på når vi trodde at lillemor skulle se dagens lys. Jeg sa innom en time tror jeg at hun er her og jordmor sa at hun trodde hun ihvertfall skulle være ute til hun gikk av vakta kl 15:30. Og så satte pressriene igang for fullt, så med hjelp av samboer og lystgass tok jeg meg igjennom dem. Lillemor så dagens lys 12:46 den 29/6. Hun var helt perfekt.
 
Back
Topp