utmattelse

[MollaGolla]

Hei jordmor

lurer bare på om min tilstand er vanlig, eller om jeg bør bekymre meg.

jeg er gravid i uke 8 og er sykemeldt pga kvalme og "utmattelse". Jeg har hatt 2 kirurgiske aborter tidligere (uke 9 og uke 12), men vet ikke om de kan regnes som tidligere svangerskap.

legen har sjekket jern, stoffskifte og blodprøver så veldig fine ut.

saken er at jeg er så slapp at jeg klarer nesten bare å ligge, enten i senga eller på sofaen. Alt er så tungt, bare det å stå opp for å gå på do er et ork. noen har foreslått å gå turer, men det går ikke, musklene i kroppen vil bare ikke. Det minner litt om barndommen, da jeg hadde høy feber å veeldig slapp. Er i tillegg kvalm. så jeg er sengeliggende det meste av tiden. Jeg kan ikke stå oppreist mer enn et par minutter før jeg blir sliten.

har slitt med litt depresjon men det har jeg fått medisiner for som virker veldig bra, så slet ikke med noe da jeg ble gravid. Er selvfølgelig nedfor nå pga av at jeg er så isolert fra omverdenen og fordi jeg er så dårlig..

Det at jeg er i denne tilstanden gjør at jeg ikke finner noe særlig glede over det å være gravid, og er bekymret over om dette er noe som vil vare, og at det ikke blir bedre. Er det vanlig å være SÅ utmattet? Bruker det å gå over?





Sent from my iPhone using BV Forum

 

[DarkRose]

Jeg hadde det på samme måte som deg. Helt forferdelig. Lå slik i 8 uker ca.. Holdte på å bli en smule gal :/ ble akutt dårlig i uke 7 ca. Så ble det bedre i uke 15.. Men så var jeg så uheldig å miste en uke etter det igjeb.. jeg tror nok at det går over skal du se Formen kommer seg etterhvert. God bedring til deg.

 

[Jordmor Ragna]

Kjære deg,

dette komme til å GÅ BRA

Akkurat nå er du i en krevende og tøff fase av svangerskapet hvor kvalme og tretthet er de aller tydeligste symptomer på et intakt og fint svangerskap - så paradoksalt det enn høres ut!

Noen få gravide kvinner blir uttalt trette og utmattet de første ukene, men det går ALLTID over. Mange opplever en bedring når de nærmer seg uke 12, hos andre henger det i litt lengre.
Det er godt å høre at du ikke lenger har problemer med depresjon, men det er jo ikke så merkelig at du kan føle deg nedfor når du blir så begrenset som du beskriver. Det ville jo være rart om du skulle føle deg superglad og fornøyd når tilstanden din er som den er akkurat nå....

Jeg tenker at det er super viktig å ha en lille ting du skal få til hver dag.
Det kan for eksempel være å gå en runde eller to i sakte tempo rundt huset eller ut av leiligheten der du bor. Eller at du setter deg ut i solen en liten stund hvis du har mulighet for det. Små ting, men det gjør så godt å komme seg litt ut av den hverdagen som akkurat nå legger fullt og helt beslag på deg. Det kan også være du kunne fått litt besøk.... Kjenner du noen som er hjemme på dagtid og som kunne komme forbi en times tid? Kanskje ta med noe godt brød eller noe annet du kunne tenkt deg?

Hvis du ikke allerede har kontakt med jordmor, ville jeg bestilt en time og snakket litt med henne om dette også.

Masse lykke til og hold motet oppe - dette er en høyst midlertidig tilstand

Vennlig hilsen fra jordmor Ragna.