Utenfor Komfortsona!

Å gå på kino alene er faktisk helt fantastisk. Jeg gjorde det for første gang i fjor. Synes det var kjempe skummelt. Men når jeg først ankom kinoen var det fantastisk å slippe å forholde seg til andre :)
Ja, det er det jeg ser for meg :) Men så er jeg redd for at noen skal tenke at jeg ikke har venner hehe. Skjønner ikke hvorfor jeg skal bry meg med det egentlig :D
 
Jeg hadde blitt glad om jeg klarte å ikke tenke så negativt om meg selv når det kommer til å være med andre mennesker. Etter mange år med mobbing på skolen (flytta hit og dit så fikk aldri en "klikk" med de på skolen og var alltid den nye). Det sitter i bakhodet mitt at Jeg aldri er god nok, at alle bare overser meg osv. Nå hjelper det sikkert ikke St jeg bor på et lite sted, så jeg gleder meg til å flytte til Storbritannia om et par uker. Håper på å komme over den redselen om å aldri være bra nok :)
 
Jeg skulle gjerne snakket i forsamlinger. Bare det å si ett annet ord eller setning enn "hei" foran flere ukjente hadde verdt fantastisk:bag: Krysser fingrene for at det vil skje en gang!

Jeg måtte plutselig ha safety info for en gruppe på jobb, ca 150 pers. Ubehagelig, men må man, så må man :eek:
 
Usikker. Jeg har blitt veldig god på å pushe grensene mine. Måtte lære meg det da jeg bestemte meg for å drive med hest, var livredd da jeg var liten.
 
Jeg skulle gjerne fortalt familien min at jeg er ensom.
Det sitter så langt inne at jeg nok aldri kommer til å gjøre det, altså.
 
Hmmm... det måtte vært sånne ekstreme ting. Som å hoppe i strikk. Hoppe i fallskjerm osv. [emoji848]
 
Jeg har holdt foredrag for kollegaene mine. Det synes jeg var vemmelig. Ellers kunne jeg veldig gjerne prøvd med i en annen jobb ett år, søke permisjon fra lærerjobben min.
 
Back
Topp