Ulv+rev=kull?

1. februar var lillegutt et halvt år <3 og igår klarte han å putte tærne i munnen. Han fikk tak i føttene i romjula og har prøvd å spise på dem siden. Her er han på halvtårsdagen og igår, da han hadde kjørt seg fast mellom to puffer og babygymmen sin..
1c0f43071aeaa133a595298c0160ed93.jpg
bf25240e05ac669b56b570c61eea82de.jpg
 
17+3 tida flyr, og jeg fikk ikke logga inn her kjempelenge, så jeg ga opp litt.. Skal på oul 5. november, det blir stas. Får bra oppfølging av blodtrykk denne gangen også, siden jeg ble lagt inn i uke 35 med pre-eklampsi sist. Ser bra ut så langt, da ihvertfall, men er jo enda tidlig. Kjenner sporadisk noe slags smeik inni der, men ikke hver dag.
 
Var på oul igår og kikka på mini. Lik som faren, holdt henda over fjeset og nekta å gi et bra bilde. Fikk et av ryggen og bakhuet :D Men alt var der det skulle være og alt på stell. Hadde ikke noe problem med å vise fram understellet, da, der så man jo rett hjem. Så vi får en gutt til. Fjerde generasjon hvor førstefødte av to sønner også får to sønner, så burde jo ikke være overraska. Men hvor lei seg er det egentlig "lov" å bli over ikke få det kjønnet man ønsker seg? Med første var det ikke noe problem, for jeg kunne godt få en av hver, men vi får sannsynligvis ikke mer enn to, både pga alder, plass og økonomi. Så nå kjenner jeg det er mer sårt å aldri få oppleve å være jentemamma. Jeg bør jo bare glede meg over ti fingre og ti tær, men det er faktisk litt vanskelig, kjenner jeg.
 
Føler meg litt bedre idag, fortsatt litt satt ut av hvor lei meg jeg ble, og nesten dårlig samvittighet over noen av tankene som ramla inn i hodet mitt, jeg grein så mange ganger igår og natt, og prøvde å ikke forstyrre stakkars mann som sleit etter rotfylling og betennelse. Jeg skal nok klare å venne meg til en lillebror, og vil jo helt sikkert elske denne ungen like mye som storebror, men det kan ta litt tid før jeg er helt klar, det er ikke til å stikke under en stol.
 
Back
Topp