uforklarlige barnløse, uten noe tegn på gradivitet, er det håp??

Nå har jeg kanskje ikke den rette innstillingen, men jeg ønsker å se de 2 strekene en gang eller få HCG som er ikke likt 0...

Det føles som at kroppen min vil ikke bli gravid.

Håper den ombestemmer seg[emoji120]


Tro meg. Den følelsen har jeg hatt, skuffet. Lurt av min egen kropp også fordi jeg innimellom fikk alle symptomene på graviditet i ventetiden. Skikkelige slag i trynet hver gang testen var negativ.

Men kan si etter alle forsøkene jeg var igjennom at da jeg faktisk var gravid turte jeg ikke helt å tro på det.

Jeg var ofte innom og tok HCG, da klinikken ville vite den. Jeg mener å huske at jeg ikke turte å spørre om den da den lå på 300 og de ba meg ta flere tester. Etter ett par uker.. så tenkte jeg at jeg potensielt var litt gravid.. (håpløs) så ved uke sju fikk vi sett hjertet banke og da gikk det bittelitt mer opp for oss hva som hadde skjedd. Vi jublet bittelitt da jeg var 12 uker på vei og hadde vært gjennom en del tester for å se at det var en frisk baby der. Uke 18 offentliggjorde jeg det. Det tok lang tid før det var synlig på meg.

Men sånn innerst inne var vi begge veldig redde under hele graviditeten fordi vi så lenge hadde kjent på den dårlige carmaen vår. Vi var veldig glade da han kom til verden. Samtidig gikk det ikke helt opp for oss at vi hadde barn før etter vi kom hjem fra sykehuset. Litt komisk i grunn.har aldri tenkt på at han er ed☺️
 
Vi har utrolig lik vei! Jeg har bare hatt noen flere fryseforsøk! Gjorde samme som deg før spiren satt, med unntak av blodfortynnende! Stor tro på at det gjorde utslaget her!

Helt enig! Ved evt. søskenforsøk i framtiden vil jeg gjøre mye det samme.

Moro at vi har termin nesten likt. Har lest litt i dagboken din og skjønt at det går bra med deg også! :happy:
 
Helt enig! Ved evt. søskenforsøk i framtiden vil jeg gjøre mye det samme.

Moro at vi har termin nesten likt. Har lest litt i dagboken din og skjønt at det går bra med deg også! :happy:

Tenker også å gjøre det samme ved søskenforsøk[emoji7]

Her går det bra! Etter jeg kom inn i andre trimester har tiden endelig begynt å gå litt raskere, og formen er så mye bedre! OUL på mandag som kommer, helt sykt[emoji173]️

Godt å høre at det går bra med deg å[emoji7][emoji7]
 
hei,

Trenger litt motivasjon til å fortsette med forsøkene.

Vi er uforklarlige barnløse. Jeg er 27, mannen 36. Hadde 2 ferske og 1 fryseforsøk.
Aldrig opplevd noe tegn på graviditet, HCG lik 0 og negative tester. Har ikke opplevd noe simptomer på graviditet, ikke aborter eller kjemiske gradiviteter.

Stimuleringen gikk veldig fint og brukte 125 Puregon i 13 dager på alle forsøkene. Ingen store plager eller ubehag...

Sist fikk vi 14 befrukta egg: Ett inn og 13 på frys.

Nå sitter jeg med bare spørsmål og usikkerheter. Redd å få beskjed fra klinikken om at alle eggene er ødelagte.

Har dere vært i samme situasjon? Hvordan, hvor og på hvilket forsøk klarte dere det?

Vi fikk også beskjed om at alt var fint med oss begge to, jeg har en sønn fra tidligere forhold.
Lillebror lot vente på seg og etter nesten 7 år som prøvere valgte vi å få hjelp privat. Første forsøk endte i kjemisk graviditet, andre forsøket satt spiren. Satte da inn to blastocyster. Ene festet seg og lillebror blir nå 2 år!
Etter å igjen ha prøvd siden lillebror var 6mnd, hadde vi nå bestilt time til fryseforsøk. Skulle ringe inn når mensen kom, men den kom aldri - fikk positiv test hjemme og er nå 9 uker på vei med verdens vakreste overraskelse <3

Helt utrolig at det har gått av seg selv, etter snart 14 år sammen og iallefall 10 år uten prevensjon!!
 
Vi prøvde i 2,5 år, før vi endte opp med IVF. Festet seg ikke, og fikk ingen på frys. En mnd etter ble jeg naturlig gravid.
Jeg var uforklarlig gravid (vært gjennom sjekk med lapraskopi), og mannen hadde delvis nedsatt mobilitet på sperm.

I svangerskapet fikk jeg påvist GBS i urin, og jeg har i etterkant lurt på om denne bakterien kunne gjøre det vanskelig å blir gravid. Noen som har vært borti det? Jeg fikk flere runder med GBS for antibiotika ikke virket, men i uke 37 fikk jeg en ny og da mente legen det var den beste. Etter fødsel har jeg ikke kunne teste om jeg fortsatt har bakterien.

Tenker nå på å prøve på nummer to snart, og lurer på om det er noe jeg kan gjøre for å bli kvitt GBS om jeg fortsatt har det. Noen som har vært borti dette?
 
Back
Topp