Ubeleilig og de herlige fem

ubeleilig

ubeleilig

Gift med forumet
Dette kom jo som en stor overraskelse siden mannen er sterilisert. Hadde tydeligvis en sa i januar. Etter det har syklusen vært litt rar. Hoppa over dager og uker og trodde det var tilfelle nå men så spotta jeg litt og tenkte jeg måtte få meg en legetime. Legen sendte meg til ahus på sjekk. Den 8.mai viste ul at jeg var frisk og 8/9 uker gravid. Så bilde av et nydelig lite vesen med to armer og to ben og perfekt hjerteslag og alt i sin skjønneste orden. Blødningene og spottingen jeg har hatt sa legen var hekt normalt i starten og derfor hadde jeg blitt lurt til at syklusen bare var på tur å. Så fikk jeg to dager på meg til å bestemme meg om jeg ville beholde eller ikke. Jeg klarer ikke ta abort så til mannens fortvilelse avlyste jeg timen og beholder dette lille mirakelet. Vi har fire barn fra før så dette blir virkelig casa crazy.
Jeg er litt usikker på termin og alt men siste ordentlige mens var 7.mars så utifra den er terminen 15.desember. har tidligere født før termin så spent på hvordan det blir nå. Var også veldig dårlig på slutten av forrige svangerskap så håper formen holder seg en stund nå. Hadde høyt blodtrykk, protein i urin og ekstrem hodepine så var til observasjon på sykehuset flere ganger fra uke 35 til jeg fødte. Ble satt igang to uker før pga alle plagene.

Tok hcg prøve hos legen ca uke 7 som var på 129000. Dette var grunnen til at de trodde blæremola eller svulst først også, ingen mistenkte graviditet først for mannen skulle jo være sterilisert.

Han er vettskremet og redd men håper det blir bedre etter hvert.

Jeg er 35. Så merker jeg er litt urolig på om jeg nå er for gammel så jeg burde sjekke litt ekstra i forhold til sykdom. Lyst til å ta en ul i uke 12 for å være sikker på at alt er bra
 
Last edited:
Fikk beskjed om at legen min har sendt henvisning til ul om tre uker når jeg er rundt uke 12. Det blir spennende. Håper alt er i orden og jeg får se dette mirakelet
 
ubeleilig skrev:
Fikk beskjed om at legen min har sendt henvisning til ul om tre uker når jeg er rundt uke 12. Det blir spennende. Håper alt er i orden og jeg får se dette mirakelet
Klikk for å utvide …
Så spennende! Håper du får se en frisk liten mirakelbaby. :)
 
I dag har formen vært laber. Kjempesliten og småkvalm. Ikke klart å holde på mye gitt.. og ømme pupper og murring i korsryggen også har jeg kjent en del strekk/stikk i lysken. Tydelig at noe skjer. Vært litt på farten i dag. Kaffen smaker ikke like godt som før og har i grunn ikke lyst på noe mat, blir små kvalm av alt Ligger på sofaen nå etter å ha lagt de to minste og hører på at de eldste leker. Må manne meg opp til legging av de å snart etter en fem min på øyet
 
Sovna på sofaen i går og fikk ikke gjort noe av det jeg skulle...... våkna kl 5 på sofaen av at treåringen var våken. Så nå ser hun barne-tv mens jeg slumrer. Uggen så her blir det rolig dag fram til levering i bhg og skole og time til vaksine av ettåringen.
 
Fått time til ul 30.5 da er jeg ca akkurat 12 uker. Tenkte bestillr meg jordmor time mens jeg likevel var på helsestasjonen å
 
Avtaler framover
12 ukers Ul 30.mai
Jordmor 7.juni
Lege 16.juni

Sånn ble det når lege har ferie og jordmor hadde fullbooket og jeg måtte rekke å ta blodprøver og søke fødeplass før sommeren. Så blir mange avtaler etter hverandre men syns det er greit i grunn.

Er nå 9+4 formen går opp og ned. Uggen og små kvalm hele dagen. Litt bedre når jeg nettopp har stått opp, men så kommer den snikende. Har ikke lyst på så mye mat for der meste gjør meg uggen. Veldig Lyst på mc flurry hele tiden, men kjøper en og den kommer alltid i retur. Men går i mye frukt og yoghurt og vann med sitron pluss mint-te, salt kjeks og potetgull og mentol tyggepastiller.
Har mye stikkinger i lysken, vondt i korsryggen og kjenner stikk i puppa sv og til. Også er jeg mye trøtt, tett i nesa og småhodepine samt følsom luktesans. Og hormonell.....Magen buler litt ut men det er nok kun luft

Her hjemme er det stor uenighet. Merker jeg trenger å lufte tanker og følelser. Dette er ikke lett. Han vet ikke om han takler ett barn til og er redd og jeg takler ikke det motsatte. Er så lei av å måtte forsvare meg og redselen min for å knekke helt sammen og ikke klare ta meg av den familien vi allerede har, men det betyr ikke at jeg ikke er redd for der som kommer og ansvar og sånt. Men jeg tror jeg takler det bedre når psyken min er optimal også. Hva er det med mannfolk som bare tror man kan ta ei pille ha ubehag i to dager også er problemet borte. I allefall for de. Jeg vil aldri klare å forklare det for han eller noen som ikke har barn fra før. Men jeg klarer bare ikke. Dette barnet er like mye ønsket av meg selv om det ikke var hverken planlagt eller til å tro at dette lille mirakelet skulle komme til oss. Jeg tror der er en mening med dette
Men han må roe seg ned,og slutte å bekymre seg allerede nå for hvor mye ungene kommer til å spise i tenårene og økonomi og plass. jeg har forsøkt å komme med forslag til han og har lagt noen planer allerede, men han er ikke interessert i å høre en gang. Bare går rundt og er gretten. Så stemninga her hjemme er laber gitt. Er sånn at jeg gleder meg til han skal på jobb. Og det er jo ganske trist
 
Jeg er for tiden 100% sykemeldt fra jobb.i begynnelsen av oktober har jeg vært sykemeldt ett år. Dette pga arbeidsgiver ikke kan eller vil tilrettelegge. Vært en lang prosess og nav er med i prosessen og gir meg nå aap for 40% av 100% arbeid siden min faste jobb er kun en.fast 60% stilling. Men så ser det ut til at jeg da skal ut i permisjon i november da. Er litt spent på om jeg da unngår å bli sagt opp fra jobb og heller søker permisjon for tredje gang på 4 år. Hvorav jeg har vært sykemeldt etter hver permisjon siden.tredje ble født pga rygg og muskler og ledd og arbeidsgiver manglende tilrettelegging. Mellom tredje og fjerde gikk det under ett år før jeg var ute i permisjon igjen og denne gangen blir det 13 mnd. Føler meg som årets ansatt men har i grunn sluttet å bry meg siden jeg venter på å bli sagt opp og begynne på skole for å få meg en utdannelse. Ser ut til at utdannelse ksnskje blir utsatt litt nå, om jeg ikke skal prøve å gå fram til jul. Men er redd jeg da taper foreldrepengene framfor å være sykemeldt til oktober. Men det går kanskje akkurat med sykemld fram til midten av august og aap fram.til permisjon. Må nesten høre med nav hva jeg gjør her i så fall. Vet ikke om jeg kommer inn på skolen før i juli heller. Blir mye å omstille ig planlegge. Samboern Driver å snakker om at vi burde flytte også. Får se hva det blir til da. Men nå hsr vi funnet en tomsnnsbolig i samme borettslag med bedre planløsning og fem soverom. Jeg er gira på å flytte framfor å refinansiere og pusse opp her. Men får se hva som skjer. Mye tanker og undringer for tiden
 
10 uker og bare to uker til ul.
Formen er laber men er i grunn glad for det. Da sier kroppen at alt er som det skal. Føler meg i grunn ganske rolig. Litt små bekymra innimellom men etter kvalmen og uggenheten, tettheten i nesa, luktesansen og stikkingene i magen og den innskrumpa blæra så virker alt helt normalt.
Stemningen hjemme er fortsatt til å ta å føle på men regner med og håper det går over om ikke så lenge
Jubler for at overraskelsen er ett foster i dag
 
I dag har jeg hatt konstant hodepine. Ikkeno som hjelper. Sikkert fordi jeg har fått i meg lite de siste dagene pga kvalme. Får prøve med paracet og en stor kopp te nå. Jentene har vært mye våkne i natt så det hjelper ikke på formen å være trøtt heller. Har i grunn masse å gjøre før morgendagen men får ta det rolig i stedet.
 
Starta dagen med å krangle med samboer om dette barnet. Det er så tungt. Dette skulle bli en koselig dag med familien og jeg hadde bare lyst til å sende de ut døra og gå å legge meg igjen. Men så ble vi enig om å la det ligge. I allefall i dag. Sådet ble da en koselig dag med den lille store familien vår. Men kjenner nå at jeg er dausliten. Blir godt å legge barna og legge seg på sofaen
 
Last edited:
ubeleilig skrev:
Starta dagen med å krangle med samboer om dettr barnet. Det er så tungt. Dette skulle bli en koselig dag med familien og jeg hadde bare lyst til å sende de ut døra og gå å legge meg igjen. Men så ble vi enig om å la det ligge. I allefall i dag. Sådet ble da en koselig dag med den lille store familien vår. Men kjenner nå at jeg er dausliten. Blir godt å legge barna og legge seg på sofaen
Klikk for å utvide …
Jeg skal ikke forepseile deg at jeg forstår hvordan du har det.. men ville bare titte innom og ønske deg til lykke med å ha kommet så langt i svangerskapet. Ikke lenge til 12+0 [emoji2] håper dere greier å finne en løsning på ting. Kanskje er det slik at han også er redd men viser det på en noe merkelig måte ?
 
~Ønskebarn2017 skrev:
Jeg skal ikke forepseile deg at jeg forstår hvordan du har det.. men ville bare titte innom og ønske deg til lykke med å ha kommet så langt i svangerskapet. Ikke lenge til 12+0 [emoji2] håper dere greier å finne en løsning på ting. Kanskje er det slik at han også er redd men viser det på en noe merkelig måte ?
Klikk for å utvide …

takk. Ja, han er redd. Men jeg er enda mer redd for det motsatte, så skulle ønske han hadde forståelse for det også. Men vi blir begge egoistiske på akkurat dette punktet. Det blir feil for en av oss uansett og jeg føler det er viktigst at jeg fungerer og klarer ta meg av familien vår så han kan jobbe så mye som han gjør også
 
Herlighet så sakte dagene går nå a. Er 12 dager til ul. Sikkert derfor. 10+2 i dag og dagene føles som sirup. Hjelper ikke med dårlig stemning i heimen heller. Heldigvis har jeg litt å gjøre i helga så det blir kakebaking og bursdagafeiring av treåringen. Så blir det langfri neste helg og da må vi finne på noe gøy å.
Formen er fortsatt like laber. Idag våkna jeg kvalm og uggen og det har fortsatt ikke gått helt over, er levelig og jeg tar meg selv i å syns det er helt ok. Tenker at det er kroppen min som sier, slapp av, alt er bra, ta det med ro du nå.så nå sitter jeh å strikker mens minstefrøken tar en dupp
 
Aiaiai. For en dag. Starta med dårlig form og hormonutbrudd til tusen. Samboern måtte komme hjem fra jobb og og alt gikk ut over han for det er jo han som ikke vil ha ett barn til og jeg har prøvd hele veien å være positiv og komme med løsninger og svar på det han er redd for men han har ikke forståelse for hvor livredd jeg er for å måtte gå igjennom en abort. Jeg takler det ikke hverken psykisk eller fysisk tror jeg. Men i dag tror jeg han forstod hvilken påkjenning det er for meg å gå å føle meg pressa hver dag til å gjøre noe jeg er livredd for. Sa rett ut at om han presset meg til det og jeg gjennomførte det så ville han mest sannsynlig miste meg og jeg vet ikke om jeg hadde klart å fungere normalt igjen noen sinne. Og han o og familien er ganske avhengig av at jeg faktisk fungerer og gjør det jeg gjør her hjemme. Jeg fikk ut hva jeg var redd for og frykter og fikk lufta meg og gjort en del ærender. Det er for sikkerhets skyld to bursdagsfeiringer i helga. Og jeg er så langt nede og sliten av å forsvare og svare for meg at i dag sa det stopp på alle måter.

Har også ekstremt mye smerter i lysken og korsryggen, og begynner å bli ganske bekymra for om alt dette stresset og påkjenningen skader mini i magen. Føles veldig lenge til uke 12. Vil bare den skal være over så jeg slipper dette presset
 
10+4
var kvalm i går da jeg la meg og kjenner mye som skjer i magen. har bestilt med doppler nå for jeg har begynt å bli litt bekymra siden det er så turbulent her hjemme. men en positiv ting er at samboern sa greit da får vi få dette barnet da, men han er like redd og gruer seg og svartmaler all framtid osv. så jeg må i grunn bare holde ut med en gretten redd gubbe litt framover nå. men herlighet så deilig å slippe dette presset jeg har hatt over meg i flere uker n. vel det har bare vært to uker men føles som en evighet. nå skal jeg forsøke å nyte graviditeten og komme opp med løsninger og svar på redslene og problemene til samboeren.
vi hadde forøvrig 9 årsdag her rundt 17.mai. den ble glemt i alt. men vi har nå holdt sammen i tykt og tynt i 9 år, så regner med vi klarer dette også. på nytt. vi var jo igjennom akkurat samme problemstillinga sist graviditet. men jeg har en god følelse på at vi skal klare dette nå. han trenger bare tid på å omstille seg og venne seg til tanken. jeg har allerede sagt til han at dette ikke skal gå utover jobben hans eller noe. og det er i grunn viktigst siden han og vi tar sikte på og håper at han skal overta firma han jobber i om noen år.
jeg føler meg i allefall tusen kg lettere nå og skal prøve mitt beste for å gjøre denne tiden og jula til en bra tid for alle i familien, så håper jeg formen min holder også. foreløpig er det de vanlige svangerskapsplagene som stikking i boobsa, strekking og stikking i lysken og livmora, korsryggsmerter, lett hodepine, tett nese, blødning i tannkjøtt, småkvalme, reagere på lukter og litt antydning til vann i beina, samt litt hormoner, lett irritert og lei meg. men tror det kommer av påkjenningen her hjemme også og stemninga mellom meg og samboeren. lurer på om jeg har begynt å kjenne noe små svulp, svømmende bevegelser fra mirakelet også. magen har begynt å komme og jeg tror jeg kjenner livmora noen cm over skambeinet allerede. sånn er det når livmora har blitt tøyd noen ganger fra før av og senest for 15 mnd siden.
jeg har foreløpig en jentefølelse men tenker det liksågodt kan være en gutt. blir spennende å se på oul. tror jeg vil vite det for å kunne forbrede litt klær og utstyr om vi må skifte fra rååååsa til blått.... det er overflod av jentestæsj her nemlig..... sånn er det når man har vært guttemamma i fem år og plutselig får to jenter på rappen. har kost meg med blonder, rosa og lilla
 
I dag for tre år siden var jeg på ahus og fødte ei jente. Hun ble feirer i går og blir nok litt feiring i dag også.
Nå sitter jeg her med en ettåring og er i tillegg 10+6 på vei med enda ett barn. Kan bli tre barn på tre år.... Er så spent på ul om ei uke. Håper alt går bra denne gangen. Da skal jeg virkelig nyte denne aller siste graviditeten. Fikk ikke nytt forrige da det var så mye uenighet og plager og alt. Men nå skal jeg nyte mage, uansett form, og alle bevegelser og alt fram mot desember. Magen har alt begynt å poppe ut og formen er i grunn ikke så verst. Har noen kvalmebølger men skal ikke klage. Tar imot alle plager med åpne armer nå. En uke igjen til de magiske 12 og ul
 
11+0 og i går kveld tror jeg at jeg kjente lille
Vært i ganske bra form i dag.
Samboern kom hjem med svar fra telleprøven. Den viste at han er steril. Riktignok noe grums men ingen levende spermier nå. Men hva det var for tre mnd siden vet ingen. Så hva som har skjedd her er tydeligvis ett mirakel og ett under. Jeg vet at han er pappan. Så han trenger ikke lure på om jeg har vært med noen andre. For når i huleste skulle jeg hatt tid, ork eller mulighet. Vi har fire barn og jeg er hjemme med minste enda og om jeg ikke er hjemme og gjør husarbeid så har jeg med meg minstefrøken over alt og drar på butikken eller på senteret. Jeg har aldri fem min alene på do en gang.... men såklart jeg forstår at han lurer, det hadde jaggu jeg gjort å.
 
ubeleilig skrev:
takk. Ja, han er redd. Men jeg er enda mer redd for det motsatte, så skulle ønske han hadde forståelse for det også. Men vi blir begge egoistiske på akkurat dette punktet. Det blir feil for en av oss uansett og jeg føler det er viktigst at jeg fungerer og klarer ta meg av familien vår så han kan jobbe så mye som han gjør også
Klikk for å utvide …
Høres ut som en lur plan, å gjøre det som kjennes best ut. Lykke til, begge to
 
I dag har takstmann vært her for å gi oss en verdivurdering på huset. Håper på å få refinansiert så vi kan pusse opp litt.
Også har jeg tatt vårryddinga på loftet og ronmeme til ungenr. Bekkenet og tyggen takker meg absolutt ikke nå. Ellers har jeg kodt meg hjemme med jentene mine. Imorgen tenker jeg vi drar på gåtur eller parktur.
Har vært i ganske bra form i dag. Bedre enn på lenge og da kom energien tilbake å. Til tross for vondt nå og småkvalme. Kanskje det snur litt tidligere denne gangen?
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp