Trist

[Katz1]

I dag er jeg så lei meg meg for det som ikke ble[emoji17] Gråter og gråter. Skulle vært over 10 uker på vei. Har sluttet helt og blød, det er godt. Men kjenner på redsel for at vi ikke skal få til å bli gravide igjen eller at vi skal miste igjen. Blir faktisk usikker på om jeg orker å gå gjennom en graviditet til med alt av engstelse det fører med seg. Sikkert flere som kjenner det sånn ?

 

[RainbowDash]

Gode og dårlige dager er vel en del av å komme seg videre[emoji173] Jeg har også timer hvor frykten og sorgen spiser meg opp, men så prøver jeg å snu tankene til at vårt perfekte barn kommer fordi dette gikk til grunne. Men jeg vet at dette kan jeg ikke gå igjennom mange gangene før vi legger fra oss tanken på felles barn.
En god klem fra meg[emoji173]
Har du mye hormoner igjen?

 

[Katz1]

Gode og dårlige dager er vel en del av å komme seg videre[emoji173] Jeg har også timer hvor frykten og sorgen spiser meg opp, men så prøver jeg å snu tankene til at vårt perfekte barn kommer fordi dette gikk til grunne. Men jeg vet at dette kan jeg ikke gå igjennom mange gangene før vi legger fra oss tanken på felles barn.
En god klem fra meg[emoji173]
Har du mye hormoner igjen?

Har litt mer tid til å gruble og tenke i dag siden jeg har turnusfri.. Da kommer de vonde tankene også naturligvis[emoji25] Jeg har ikke orket å ta graviditetstest, men regner med den er negativ. Jeg hadde ikke så høyt hcg nivå, selv om jeg var rundt 8 uker når jeg mistet. Har kjent eggstokkene jobbe og el nærmer seg. Etter at jeg mistet høyre eggleder har jeg noen ganger ikke hatt eggløsning. Har testet noen dager nå, tar en el test igjen etterpå. Håper el kommer snart!

 

[RainbowDash]

Skal dere prøve denne syklusen også eller venter dere?
Synes det er sååå vanskelig å vite hva som er "rett".
Lykke til med el.

 

[Katz1]

Skal dere prøve denne syklusen også eller venter dere?
Synes det er sååå vanskelig å vite hva som er "rett".
Lykke til med el.

Vi kommer til å prøve om jeg får eggløsning. Men det er ikke sikkert jeg får det. Gyn sa at det ikke var noe i veien for å prøve med en gang. Spontanaborten var ukomplisert og han så ikke rester på ultralyd. Tenker at så lenge man er klar for det er det bare å prøve, er ikke kroppen klar blir man nok ikke gravid uansett?! Eller hva tenker du?

 

[krølle...]

Skjønner så godt hva du mener! De første 2-3 ukene var jeg bare helt knust og klarte ikke slutte å telle hvor langt jeg skulle vært. Så ble jeg sint for at akkurat jeg måtte miste, når det hele var så planlagt og tilrettelagt. Deretter ble jeg skamfull fordi jeg ikke klarte å bære frem en liten spire. Følte meg mislykket. Nå er jeg bare helt besatt i å få to streker på nytt. Vet det blir med skrekkblandet fryd, men klarer ikke la være når jeg vet at premien der fremme er så uendelig stor!!

 

[Moderator Irene]

Sender deg en gedigen klem ♥

 

[RainbowDash]

Vi kommer til å prøve om jeg får eggløsning. Men det er ikke sikkert jeg får det. Gyn sa at det ikke var noe i veien for å prøve med en gang. Spontanaborten var ukomplisert og han så ikke rester på ultralyd. Tenker at så lenge man er klar for det er det bare å prøve, er ikke kroppen klar blir man nok ikke gravid uansett?! Eller hva tenker du?

Jeg er helt enig. Jeg fikk 4 Cytotec oppi oppi [emoji6] men slapp mere enn det, slapp å svelge noen og alt kom ut ukomplisert på en gang uten større smerter eller voldsom blødning og null rester på ul. Jeg tenker å la kroppen bestemme.