Trassig toåring

Millamillo

Elsker forumet
Januarskatter 2015
Noen som har noen tips til hvordan jeg kan få toåringen til å høre etter?
Vi krangler og kjefter hver eneste dag, å jeg er så lei av det. Vil så gjerne føle på den fantastiske idyllen det faktisk er å ha barn!(før de får sine egene meninger) :p

Det er sånn at hvis jeg og lillesøster ligger i sofaen for å amme, så kommer storesøster å hopper i sofaen ved siden av oss, å hører ikke når jeg sier at hun ikke får lov å hoppe i sofaen, å at lillesøster faktisk ligger der. Det ender meg at jeg må avbryte amming, for å løfte henne ned av sofaen. Sånn gjør hun flere ganger.
Hun kan også stå å rope høyt ved siden av lillesøster, å slutter ikke med mindre jeg bærer henne unna.

Vi har prøvd skammekrok, time-out, nekte henne tv, og alt vi kommer på for å få henne til å høre, men det samme skjer flere ganger om dagen.

Kan det være at hun er sjalu? Jeg tar meg godt av begge to, eldste sitter like mye på fanger som den lille, osv.

Jeg vil bare ikke ha det sånn, vil ha den familieidyllen vi hadde, selv om lillesøster er her.
 
Det jeg har lært er at toåringer er vanskelige! :p Har vært MYE kjefting, selv om jeg prøvde å være pedagogisk... Kan jo hende at det er litt sjalusi i bildet, men sånn som jeg har forstått så driter toåringer i hva du sier mesteparten av tiden... :p

Nå blir jenta mi tre år om en uke, og ting er blitt lettere selv om ordene mine er som luft ofte. Nå har hun begynt å få sånn tenåringsfakter, og kjefting får en slengt tilbake i trynet...
 
Det jeg har lært er at toåringer er vanskelige! :p Har vært MYE kjefting, selv om jeg prøvde å være pedagogisk... Kan jo hende at det er litt sjalusi i bildet, men sånn som jeg har forstått så driter toåringer i hva du sier mesteparten av tiden... :p

Nå blir jenta mi tre år om en uke, og ting er blitt lettere selv om ordene mine er som luft ofte. Nå har hun begynt å få sånn tenåringsfakter, og kjefting får en slengt tilbake i trynet...
Ja, det virker sånn, det går inn det ene øret og ut det andre. Mi blir tre i august, så jeg håper ikke det fortsetter sånn helt til da :-/ jeg liker ikke å bruke kjeft, føler jeg er irritert på henne det meste av tiden, og spesielt i helgene. I ukene er hun sliten av bhg og gjør ikke så mye ut av seg når hun kommer hjem, annet enn at hun ikke vil legge seg.
Blir totalt rådvill, vil så gjerne at vi skal være venner, på en litt annen måte..
 
Kan det hende hun bare har oppfattet at det ikke er noen konsekvenser med en gang hvis hun ikke hører fordi du er opptatt? Jeg ville tatt henne etter kun en beskjed.

Hva med å aktivisere henne med noe før du går å ammer? Og forberede henne på hva som skal skje og hva du forventer av henne, feks "nå kan du se på barnetv mens mamma ammer. Da må du la oss være i fred sånn at vi kan *gjøre noe sammen* etterpå."

Hvis du gir konsekvenser så la de være i nær sammenheng med ugjerningen og så må barnet vite om konsekvensen på forhånd.

Å oppfordre til hva hun skal gjøre istedenfor ikke kan gi en lettere tone. Istedenfor å si "ikke hopp", så si "gå ned fra sofaen". Istedenfor "ikke skrik", så si "gå å se om du finner *en leke du vet hun liker*."
 
Vel... Jenta mi er 3 just nu, og verre enn noensinne... hyler for å provosere meg, brøler NEI, tramper i gulvet og kaller meg stygge ting som hun har lært av storesøsteren. Og svarer igjen. Hun er skrekkelig sta. Heldigvis trigges min stahet av dette så jeg holder ut :p Når ting endelig har gått inn så er hun angrende synder og veldig lei seg. Unnskyld mamma...skal høre etter, og vil ha kos. Men her er det bare å være konsekvent merker jeg! Og jeg prøver å overhøre litt og skyve henne i positiv retning. Mannen er litt flinkere enn jeg til det da.. Vi praktiserer en slags timeout.. Hun må ut av rommet vi er i til hun har roet seg ned, for hyling gjør det bare utrivelig og det orker vi ikke. Det med å være føre var er nok et godt råd.. Gi henne noe å holde på med når du skal amme... Snakk om alt som skal skje i forkant. Forklar og la henne hjelpe til. Det går seg til! :)
 
Jeg føler jeg har prøvd alt.. Jeg prøver å vri og vende på ting, omvendt psykologi, si at hun ikke får ditt og datt om hun ikke hører. Slår som regel på tven så hun kan se på den mens vi ammer, noenganger går der bra, andre ganger ikke :(
 
Haha, komisk å lese innlegget ditt, trodde jeg hadde skrevet det selv... ALT du skriver, beskriver min hverdag!!
2,5 åringen vil helst sitte på fanget under amming, hyler for hver minste ting og gjør ikke én eneste ting hun blir bedt om.
Jeg tenker det er 2 års trassen OG reaksjon på at hun nå har blitt storesøster. (Ikke enkelt det heller og 2åringer er enkle - all oppmerksomhet er god oppmerksomhet )
Jeg føler sånn med deg. Synes det er forferdelig med all kranglingen og kjeftingen. Jeg tror nok bare vi må stå i det og ta tiden til hjelp.
Lykke til :)
 
Kan aldri tenke meg at verken "skammekroken" eller krangling og kjefting hjelper. Mest sannsynlig er hun sjalu, uansett hvor flink du er å gi tid til begge to. Og da hjelper det ikke at du kjefter masse på henne itilegg, det blir jo ingen god følelse.
Dattra mi var 3 år når ho ble storesøster. Hun ble SUPERSJALU (4,5 nå, og egentlig fortsatt ganske sjalu :p ), og har aldri opplevd en verre umulig unge før. Når hun var rundt 4 år begynte hun å si at vi elska søstra hennes mer enn henne, søstra var finere enn henne osv. Det ble så mye negativitet rundt henne itilegg pga oppførselen hennes, så da reagerte hun på det også.
Var ikke før jeg satte ned foten til alle rundt, og til gubben - å ba dem slutte å kritisere og kjefte på henne for alt mulig at ting ble bedre. Hun følte rett og slett at når lillesøster kom så ble alt rundt henne negativt. Et så lite barn klarer ikke å se klare linjer mellom handling og konsekvens. (Altså, hun er sjalu, og hører ikke etter, så du kjefter. Men lett for henne å tenke at "den nye babyen ligger på fanget til mamma, også får jeg kjeft") Å kjefting, det er vel ikke hyggelig uansett. :p Iallefall den erfaringen vi har her i hus :)
Jeg savner fortsatt familieidyllen etter at minste kom, for snart to år siden :D Haha :p
 
Last edited:
Kan aldri tenke meg at verken "skammekroken" eller krangling og kjefting hjelper. Mest sannsynlig er hun sjalu, uansett hvor flink du er å gi tid til begge to. Og da hjelper det ikke at du kjefter masse på henne itilegg, det blir jo ingen god følelse.
Dattra mi var 3 år når ho ble storesøster. Hun ble SUPERSJALU (4,5 nå, og egentlig fortsatt ganske sjalu :p ), og har aldri opplevd en verre umulig unge før. Når hun var rundt 4 år begynte hun å si at vi elska søstra hennes mer enn henne, søstra var finere enn henne osv. Det ble så mye negativitet rundt henne itilegg pga oppførselen hennes, så da reagerte hun på det også.
Var ikke før jeg satte ned foten til alle rundt, og til gubben - å ba dem slutte å kritisere og kjefte på henne for alt mulig at ting ble bedre. Hun følte rett og slett at når lillesøster kom så ble alt rundt henne negativt. Et så lite barn klarer ikke å se klare linjer mellom handling og konsekvens. (Altså, hun er sjalu, og hører ikke etter, så du kjefter. Men lett for henne å tenke at "den nye babyen ligger på fanget til mamma, også får jeg kjeft") Å kjefting, det er vel ikke hyggelig uansett. :p Iallefall den erfaringen vi har her i hus :)
Jeg savner fortsatt familieidyllen etter at minste kom, for snart to år siden :D Haha :p
Dette har jeg også tenkt mye på, at det blir veldig mye negativt rundt storesøster når man kjefter å blir oppgitt. Men jeg veit bare ikke hvordan jeg skal fikse det, slik at hun skjønner at når hun hører på oss, så blir det ikke negativt. Vanskelig synes jeg :(
 
Høres ut som vårt hjem for ca 9mnd siden :p

Det er utrooolig vanskelig men når hu hopper i sofaen kan du heller prøve å si 'se på den her, den kan gjøre sånn og kanskje du vil leke med den?'. Om du skjønner? :p
Gjør alt du kan for å snu situasjonen og for og gjør alt du kan for at det ikke skal være negativt i huset hele tiden.. For det kommer til å fortsette ei stund, det er sikkert en reaksjon på lillesøster.. Og det blir så slitsomt for alle parter om det bare er krangling og mas hele tiden!

Lykkelykke til!!! Jeg er glad vi er på god vei ut av den situasjonen der :p
 
Det høres slitsomt ut, ja. Jeg tenker at hun kan være sjalu. Hun er sikkert vant til å få all oppmerksomhet, og plutselig må hun dele den med et lite søsken. Hva om du leser for henne mens du ammer? Da vår minste ble født var eldste knapt 2,5 år,og vi snakka mye om hvor flott det var å ha ei stor og flott jente å snakke med og lese for. Vi overdrev rosen litt for at hun skulle være trygg på at vi var like glad i henne som før. Hos oss funka det fint, og vi har aldri hatt problemer med sjalusi.
 
Back
Topp