To åringer og legging

MiaDenPia

Elsker forumet
Jepp så var skal bare perioden kommet i hus , hvordan komme i hakk?
Hadde fine rutiner til nå nylig , men så olutselig: må bare .. skal bare. .. etc... skygge ikke ta meg ... må bare lekke litt til ... etc etc


Alle tips taes i mot med stor takk

Han sover ikke på dagtid og bruker å legge seg kl 19 og sove rundt. ... men nå med skal bare. ...


Blir kl både åtte og halv ni
 
Si nei.
Om det er viktige ting som å gå på do, spise, drikke vann ol så sørg for at alt sånt er gjort før du legger.
Det vanskelige er vel gjerne at nei ikke godtas alltid:p
Har en toåring selv som gjerne "skal bare". Men dette er før han skal ha på pysj da, så det er å få han på badet som kan være utfordringen. Det er litt opp og ned hva som funker, som å ta med en leke på badet. Enkelte ganger funker ingenting og da blir det gjerne uenigheter med skrik og skrål. Det går seg nok til:)
Men det er "skal bare" hele dagen, ikke bare ved legging. Av og til er det søtt og morsomt, andre ganger utrolig frustrerende:p
 
Det vanskelige er vel gjerne at nei ikke godtas alltid:p
Har en toåring selv som gjerne "skal bare". Men dette er før han skal ha på pysj da, så det er å få han på badet som kan være utfordringen. Det er litt opp og ned hva som funker, som å ta med en leke på badet. Enkelte ganger funker ingenting og da blir det gjerne uenigheter med skrik og skrål. Det går seg nok til:)
Men det er "skal bare" hele dagen, ikke bare ved legging. Av og til er det søtt og morsomt, andre ganger utrolig frustrerende:p
Er det et reelt valg en toåring skal ha? Å kunne velge å godta grensesettingen eller ikke? Er kanskje ikke så rart om det er vanlig prosedyre å forhandle seg fram til å få ting på sin måte/bli bestukket. Og at det noen ganger godtas fordi det er søtt.

Jeg forbereder hva som skal skje, og når jeg først sier det skal skje så gjennomfører jeg det - med en gang. Jeg sier nei og forklarer hvorfor på en forståelig måte for barnet. Hjelper det ikke, så tar jeg ungen under armen og går. Helt rolig og vennlig. Ignorerer all negativ atferd, eller iblandt sier at "NUH er det nok" etterfulgt av fokus på det vi skal gjøre.

Yngste her er to år nå, men hun får det jo ikke som hun vil bare forde hun hyler. Jeg er lydhør på behov hun har (å ville leke mer når hun trenger søvn er ikke et behov), jeg anerkjenner det hun utrykker av ønsker, men det er jeg som bestemmer.
 
Er det et reelt valg en toåring skal ha? Å kunne velge å godta grensesettingen eller ikke? Er kanskje ikke så rart om det er vanlig prosedyre å forhandle seg fram til å få ting på sin måte/bli bestukket. Og at det noen ganger godtas fordi det er søtt.

Jeg forbereder hva som skal skje, og når jeg først sier det skal skje så gjennomfører jeg det - med en gang. Jeg sier nei og forklarer hvorfor på en forståelig måte for barnet. Hjelper det ikke, så tar jeg ungen under armen og går. Helt rolig og vennlig. Ignorerer all negativ atferd, eller iblandt sier at "NUH er det nok" etterfulgt av fokus på det vi skal gjøre.

Yngste her er to år nå, men hun får det jo ikke som hun vil bare forde hun hyler. Jeg er lydhør på behov hun har (å ville leke mer når hun trenger søvn er ikke et behov), jeg anerkjenner det hun utrykker av ønsker, men det er jeg som bestemmer.
Som jeg skulle skrevet det selv :) Takk !
 
Er det et reelt valg en toåring skal ha? Å kunne velge å godta grensesettingen eller ikke? Er kanskje ikke så rart om det er vanlig prosedyre å forhandle seg fram til å få ting på sin måte/bli bestukket. Og at det noen ganger godtas fordi det er søtt.

Jeg forbereder hva som skal skje, og når jeg først sier det skal skje så gjennomfører jeg det - med en gang. Jeg sier nei og forklarer hvorfor på en forståelig måte for barnet. Hjelper det ikke, så tar jeg ungen under armen og går. Helt rolig og vennlig. Ignorerer all negativ atferd, eller iblandt sier at "NUH er det nok" etterfulgt av fokus på det vi skal gjøre.

Yngste her er to år nå, men hun får det jo ikke som hun vil bare forde hun hyler. Jeg er lydhør på behov hun har (å ville leke mer når hun trenger søvn er ikke et behov), jeg anerkjenner det hun utrykker av ønsker, men det er jeg som bestemmer.
Nei det var da vel ikke det jeg sa heller? Jeg også gjør alt det du skrev der, men det betyr jo aldeles ikke at det går lett alltid! Av og til gjør det det og andre ganger ikke. Hvis dine barn er prakteksemplar så fint for deg, men min 2,5åring har av og til kjøttkaker i øra og vel så det.
Det at jeg syns det er søtt men utfordrende må jeg vel få lov å syns uten at du skal si at det påvirker hvordan jeg oppdrar han? Syns du virkelig det er bestikkelse å få ta med seg en leke når barnet skal stelles? Det er iallfall langt ifra hva jeg ser på som bestikkelse. Heller å gjøre stellet litt bedre for han når han egentlig ikke vil. Skjønner godt at barn syns det er kjedelig å avslutte midt i leken jeg. Og tro meg, han forberedes på det.
 
Det som er så vanskelig er jo at alle barn er forskjellige, så man kan ikke med 100% sikkerhet si at det skal funke. MEN til en viss grad, og en stor viss grad skal vel barn være greie å rettlede med de riktige verktøyene. Jeg må si jeg signerer Lutzern.
Frøkna mi på 2,5 vil gjerne både det ene og det andre, men så lenge hun er forberedt på at nå skjer det noe annet snart, så vet hun at jeg gjennomfører. Ikke alltid det går helt hylefritt, men jeg kan telle på en liten hånd hvor mange raserianfall hun har hatt i hele sitt liv, og i de typ 3 tilfellene vi snakker om har jeg faktisk vært ganske kjip og urettferdig sett i ettertid. Jeg har enten glemt å gi henne en heads up på hva som kommer, gitt henne for få sjanser til å gjennomføre osv. Som regel setter hun i et hyl og snufser litt bare fordi hun synes det er kjipt, og det skal hun få lov til, men hun gir seg så utrolig fort og godtar situasjonen. Fordi hun vet hva som kommer. Og jeg mener jeg er ganske rettferdig.

Som nevnt er det vanskelig å si at en gjør ting riktig når vi ikke sitter med det samme barnet, men det funker her! :)
 
Er det et reelt valg en toåring skal ha? Å kunne velge å godta grensesettingen eller ikke? Er kanskje ikke så rart om det er vanlig prosedyre å forhandle seg fram til å få ting på sin måte/bli bestukket. Og at det noen ganger godtas fordi det er søtt.

Jeg forbereder hva som skal skje, og når jeg først sier det skal skje så gjennomfører jeg det - med en gang. Jeg sier nei og forklarer hvorfor på en forståelig måte for barnet. Hjelper det ikke, så tar jeg ungen under armen og går. Helt rolig og vennlig. Ignorerer all negativ atferd, eller iblandt sier at "NUH er det nok" etterfulgt av fokus på det vi skal gjøre.

Yngste her er to år nå, men hun får det jo ikke som hun vil bare forde hun hyler. Jeg er lydhør på behov hun har (å ville leke mer når hun trenger søvn er ikke et behov), jeg anerkjenner det hun utrykker av ønsker, men det er jeg som bestemmer.

Sånn har vi det og, mulig noen vil mene det er strengt. Men nå har jeg stort sett barn som hører og fordi vi er konsekvente.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Sånn har vi det og, mulig noen vil mene det er strengt. Men nå har jeg stort sett barn som hører og fordi vi er konsekvente.


Sent from my iPhone using BV Forum
Barn trenger at de voksne tar kontroll over situasjonen, det gir trygghet. Barn kan få atferdsvansker nettopp pga at de blir stående som ansvarlige i en situasjon uten hjelp fra voksne. Så lenge man er emosjonelt tilgjengelig, varm, god, veiledende, støttende så er nei en positiv respons oppmot ingen respons/resignering. :)
 
Dersom min toåring protesterer på å gå på badet eller legge seg løfter jeg han bare opp og går å gjør det vi skal. Protestene stopper fort. Og velge når han skal gå på badet eller legge seg er ikke et valg han har.
 
Jepp så var skal bare perioden kommet i hus , hvordan komme i hakk?
Hadde fine rutiner til nå nylig , men så olutselig: må bare .. skal bare. .. etc... skygge ikke ta meg ... må bare lekke litt til ... etc etc


Alle tips taes i mot med stor takk

Han sover ikke på dagtid og bruker å legge seg kl 19 og sove rundt. ... men nå med skal bare. ...


Blir kl både åtte og halv ni

Vi har nå i en periode lagt oss i senga sammen med han fordi alt er så mye mye mer spennende enn å sove selv i senga. Vi flytter han over i sin egen seng etter ca 15min når han har sovnet. Jeg vil si at det er viktig å velge sine kamper, noen ganger så er det riktig å la de få leke 5min ekstra fordi vi glemte å gi en advarsel om at de skal på badet. Ofte er det ikke mange minuttene de trenger etter en advarsel om at tiden snart er oppe.

Si nå går vi på badet, ikke spør om han vil gå for da må du akseptere et nei eller total krise.

Vi har kjøpt Rema1000 bleier (med hester) som han har dilla på og vi lokker med de om kvelden, kom så skal vi ta på hestebleie.

Det er hvertfall ting som har gjort det bedre her hos oss.
 
Back
Topp