3 dager er normal tid, men noen trenger lenger tid.
Jeg synes alle burde hatt minst en uke, men sånn er det dessverre ikke lagt opp i arbeidslivet..
De ansatte skal ta seg av ham, og selv om det er sårt for oss mammaer, går det som regel fort over når vi har gått.
Du bør ikke gå inn for å trøste, selv om det er vanvittig vondt å la være, for han skal lære seg å være der alene.
Jeg gråt hele veien hjem den første dagen jeg gikk for å være borte noen timer, enda jeg har jobbet i bhg i mange år selv, og vet at det går bra i nesten samtlige tilfeller, selv om ungene gråter aldri så mye.
Jeg følte at jeg forlot ham og neglisjerte hans behov, og på den måte er det jo det man gjør også.
Men, når barnet først må i bhg, er det viktig at vi som foreldre er positive og viser at vi er trygge på denne avgjørelsen, ellers blir barna usikre.
Det er normalt at barna synes dette er skummelt, og at de er lei seg, men de tør fort opp når de finner sin plass i barnegruppen.
Du er ikke den første som føler det sånn, og ei heller den siste.
Barnehagepersonalet bør hjelpe deg og betrygge deg, sånn at du vet at han har det bra.
Føler du at dere trenger en dag eller to ekstra, sier du bare ifra om det til bhg, så skal dere få det.
Snakk positivt om bhg hjemme, og lek gjerne med de andre barna fra avdelingen på fritiden.
Å leke ute i bhg i helgene kan også lønne seg.