Til flergangsfødene
- Trådstarter Nordlys
- Opprettet
Andregangs. Jeg eeelsket å fødeHva syns dere er det beste og værste med å føde? Jeg er førstegangs og gruer meg helt vilt til ungen skal ut.... det ser jo helt vilt vondt ut!
for meg var riene vonde, men overkommelige med lystgass. Epidural på slutten, da kjente jeg ikke pressriene, kjedelig! Eneste jeg syns var grusomt var de sekundene hodet ble presset helt ut, det reiv!! Men det fikk så fort at. Jeg gleeeder meg til neste gang, håper på lik fødsel Krysser fingrene for at du får en komplikasjonsfri fødsel, som de aller fleste. Da vil det bli en opplevelse ❤
Jeg er andregangs.
Jeg gruet meg helt forferdelig første gang, tenkte ikke på noe annet og var sikker på jeg kom til å dø av smerte! Jeg var også veldig engstelig for alt som kunne gå galt, tang, sugekopp, katastrofesnitt osv osv. Jeg skrev derfor et langt fødselsbrev[emoji85] og det rakk jeg bare kladde for han kom til min store fortvilelse 2 uker før termin[emoji15] jeg ville helst gått 2 uker over for jeg gruet meg sånn
Men fødselen gikk over all forventning! Det er vondt som f... men kroppen liksom jobber med... og du går «inn i deg selv» på en måte... det er helt klart hodet i åpningen som er vondest, men her snakker vi jo om sekunder...
Jeg gruer meg denne gangen også, men jeg er en katastrofetenkende sjel og liker ikke å miste kontroll eller ikke vite hvordan ting er på forhånd.
Det værste med å føde for min del må være at man ikke vet hvordan en fødsel utarter seg og at man ikke har «kontroll». Man må bare følge kroppen og kan ikke stoppe det frivillig [emoji85]
Det beste er at man er så forbanna stolt over seg selv etterpå, den lykkerusen av endelig å få møte den som har bodd inni deg i 9 mnd og den stolthetsfølelsen kan ikke sammenlignes med noe annet [emoji173]️
Jeg gruet meg helt forferdelig første gang, tenkte ikke på noe annet og var sikker på jeg kom til å dø av smerte! Jeg var også veldig engstelig for alt som kunne gå galt, tang, sugekopp, katastrofesnitt osv osv. Jeg skrev derfor et langt fødselsbrev[emoji85] og det rakk jeg bare kladde for han kom til min store fortvilelse 2 uker før termin[emoji15] jeg ville helst gått 2 uker over for jeg gruet meg sånn
Men fødselen gikk over all forventning! Det er vondt som f... men kroppen liksom jobber med... og du går «inn i deg selv» på en måte... det er helt klart hodet i åpningen som er vondest, men her snakker vi jo om sekunder...
Jeg gruer meg denne gangen også, men jeg er en katastrofetenkende sjel og liker ikke å miste kontroll eller ikke vite hvordan ting er på forhånd.
Det værste med å føde for min del må være at man ikke vet hvordan en fødsel utarter seg og at man ikke har «kontroll». Man må bare følge kroppen og kan ikke stoppe det frivillig [emoji85]
Det beste er at man er så forbanna stolt over seg selv etterpå, den lykkerusen av endelig å få møte den som har bodd inni deg i 9 mnd og den stolthetsfølelsen kan ikke sammenlignes med noe annet [emoji173]️
Vel... det beste er jo helt klart å få den lille på brystet når man er ferdig [emoji173]️ og at jeg nå ikke husker så mye fra det hele... det er 2,5 år siden og jeg vet det var vondt, men husker ikke smerten.
Det verste var at jeg ikke hadde noen kontroll eller peiling på hva som skjedde. Aldri har jeg vært så sliten.
Det verste var at jeg ikke hadde noen kontroll eller peiling på hva som skjedde. Aldri har jeg vært så sliten.
Er andregangs.
Gruer meg ikke og gjorde ikke det førstegang heller. Prøver å forvente minst mulig og holdt fokus på at det er bare noe man må igjennom. Kroppen våres er skapt for dette så prøver å ha tankene der. Ja det vil være vondt og det må man være psykisk forberedt på. Selv ble jeg satt igang sist og hadde epidural. Den fungerte godt for meg. Nå håper jeg på at fødselen får starte av seg selv uten for mye dramatikk.
Stol på fagfolket rundt deg og på din egen kropp Det beste er å få møte den lille babyen og det å få oppleve å føde barnet sitt sammen med pappaen Det er skummelt, spennende, vondt og herlig på en og samme tid.
Gruer meg ikke og gjorde ikke det førstegang heller. Prøver å forvente minst mulig og holdt fokus på at det er bare noe man må igjennom. Kroppen våres er skapt for dette så prøver å ha tankene der. Ja det vil være vondt og det må man være psykisk forberedt på. Selv ble jeg satt igang sist og hadde epidural. Den fungerte godt for meg. Nå håper jeg på at fødselen får starte av seg selv uten for mye dramatikk.
Stol på fagfolket rundt deg og på din egen kropp
Det beste er å få møte den lille babyen og det å få oppleve å føde barnet sitt sammen med pappaen Det er skummelt, spennende, vondt og herlig på en og samme tid.
Håpefull85
Forumet er livet
Sensommerbarna 2016
Oktoberfruene 2018
Novemberlykke 2018
Julibarna2024☀️
Andregangs og gleder meg like mye (eller kanskje litt mer) til å føde igjen[emoji4] Jeg ble positivt overrasket da jeg forventet det værste (og håpet på det beste) pga alle andre sine erfaringer. Vondt er det jo, men mindre vondt enn jeg hadde forventet hvertfall, klarte meg helt fint med lystgass mellom 7 cm og frem til pressrier. (Pust og badekar stod for resten)[emoji4]
Hele opplevelsen var bra, og håper jeg får samme opplevelse igjen. D jeg derimot «gruer» meg til er tiden etterpå, hadde vondt i ukesvis hvor jeg ikke klarte å stå og gå lenge nok til å skifte bleie på lille i begynnelsen engang[emoji85]
Hele opplevelsen var bra, og håper jeg får samme opplevelse igjen. D jeg derimot «gruer» meg til er tiden etterpå, hadde vondt i ukesvis hvor jeg ikke klarte å stå og gå lenge nok til å skifte bleie på lille i begynnelsen engang[emoji85]
Er andregangs. Jeg hadde en kjempe fin fødsel sist,så håper det blir like fint nå 
Synes ikke åpningsriene var spesielt smertefulle jeg altså.. følte mer "murring".. hadde ikke noe smertestillende, men den siste biten fra 9-10 cm kjente jeg godt gikk i utgangspunktet veldig fort og greit for seg..jeg brukte 2 timer på 10 cm og 45 min på å presse henne ut
Jeg hadde som sagt en veldig fin fødsel, så det "verste" for meg med fødselen, må nok være etterpå når jeg skulle tisse..Gud,som det svei...
Synes ikke åpningsriene var spesielt smertefulle jeg altså.. følte mer "murring".. hadde ikke noe smertestillende, men den siste biten fra 9-10 cm kjente jeg godt
gikk i utgangspunktet veldig fort og greit for seg..jeg brukte 2 timer på 10 cm og 45 min på å presse henne ut Jeg hadde som sagt en veldig fin fødsel, så det "verste" for meg med fødselen, må nok være etterpå når jeg skulle tisse..Gud,som det svei...
Guer meg ikke til fødsel, mer til tiden etter.. fødsel er det vondeste eg har opplevd, så vondt at det er ubeskrivelig. Men allikevel så klarer man å komme seg gjennom det og etterpå glemmer man litt hva man nettopp har gått gjennom beste tips eg har er å forberede seg på at det er vondt,men ikke farlig. Jobb med kroppen og ikke imot! Tenk at du skal åpne deg opp og gå/stå mest mulig for å bruke tyngdekraften og hjelpe til på roteringen. Se gjerne filmer på YouTube om tips til naturlig fødsel osv.
Tiden etter er som sakt det eg gruer meg til. Sinnsykt vondt å gå på do, etterrier som visst blir verre for hver unge og alt det blod som skal ut [emoji28]
beste tips eg har er å forberede seg på at det er vondt,men ikke farlig. Jobb med kroppen og ikke imot! Tenk at du skal åpne deg opp og gå/stå mest mulig for å bruke tyngdekraften og hjelpe til på roteringen. Se gjerne filmer på YouTube om tips til naturlig fødsel osv.Tiden etter er som sakt det eg gruer meg til. Sinnsykt vondt å gå på do, etterrier som visst blir verre for hver unge og alt det blod som skal ut [emoji28]
Jeg er andregangsfødende gruer meg ikke til fødsel.
Fikk ikke noe rom når jeg skulle ha hu første så gikk rundt og pustet meg igjennom riene frem til vi fikk er rom. Gikk veldig fint det.
Når jeg kom på rommet så startet pressriene og det var en befrielse. Var liksom ikke like vonde som riene jeg hadde fra 4-10cm.
Rakk ikke noe smertelindrende, så konsentrerte meg bare om det å puste og det gikk veldig fint.
Jordmødrene er veldig flinke (hvertfall de jeg har møtt)
Mitt beste tips er å ikke planlegg for mye rundt hvordan fødselen skal bli, ta det heller litt som det kommer stol på kroppen din, den vet hva den skal gjøre og gjør den ikke det så har vi noen fantastiske jordmødre/leger som er der for å hjelpe oss.
gruer meg ikke til fødsel. Fikk ikke noe rom når jeg skulle ha hu første så gikk rundt og pustet meg igjennom riene frem til vi fikk er rom. Gikk veldig fint det.
Når jeg kom på rommet så startet pressriene og det var en befrielse. Var liksom ikke like vonde som riene jeg hadde fra 4-10cm.
Rakk ikke noe smertelindrende, så konsentrerte meg bare om det å puste og det gikk veldig fint.
Jordmødrene er veldig flinke (hvertfall de jeg har møtt)
Mitt beste tips er å ikke planlegg for mye rundt hvordan fødselen skal bli, ta det heller litt som det kommer
stol på kroppen din, den vet hva den skal gjøre og gjør den ikke det så har vi noen fantastiske jordmødre/leger som er der for å hjelpe oss.
Jeg er førstegangs, men jeg gruer meg ikke. Jeg gleder meg jo ikke til selve fødselen, men jeg er så spent på hva kroppen min kan klare!
Andre som har født elsker å fortelle om sin fæle fødsel. Slikt prat ignorerer jeg, og fokuserer heller på at det mest sannsynlig går fint. Med en optimistisk holdning før fødsel, tror jeg at jeg klarer meg greit når alt kommer til stykket. Jeg gleder meg sååå til å få lillegutt på brystet, og må gjennom en fødsel for å kunne gjøre nettopp det. ❤
Andre som har født elsker å fortelle om sin fæle fødsel. Slikt prat ignorerer jeg, og fokuserer heller på at det mest sannsynlig går fint. Med en optimistisk holdning før fødsel, tror jeg at jeg klarer meg greit når alt kommer til stykket. Jeg gleder meg sååå til å få lillegutt på brystet, og må gjennom en fødsel for å kunne gjøre nettopp det. ❤
Jeg skal føde for andre gang, og gruer meg ikke Første fødsel var ganske fin, men gikk litt raskt på slutten, så jeg håper at jeg får litt bedre tid denne gangen.
Det verste var riene fra 5-10 cm, de var helt insane (selv om jeg på ingen måte husker smertene nå). Det beste med fødselen var for meg pressriene! Da var jeg helt i mitt ess, da jeg endelig følte at jeg fikk gjøre noe aktivt Det var vondt da hodet stod i åpningen, men jeg husker også at jeg på et vis klarte å ignorere smertene litt fordi jeg var så gira på å få henne ut
Jeg er veldig spent på hvordan denne fødselen blir kontra med første da
Første fødsel var ganske fin, men gikk litt raskt på slutten, så jeg håper at jeg får litt bedre tid denne gangen.Det verste var riene fra 5-10 cm, de var helt insane (selv om jeg på ingen måte husker smertene nå). Det beste med fødselen var for meg pressriene! Da var jeg helt i mitt ess, da jeg endelig følte at jeg fikk gjøre noe aktivt
Det var vondt da hodet stod i åpningen, men jeg husker også at jeg på et vis klarte å ignorere smertene litt fordi jeg var så gira på å få henne ut Jeg er veldig spent på hvordan denne fødselen blir kontra med første da
MammaMassør
Glad i forumet
Jeg er andregangs. Det flotte med å føde er hva du faktisk klarer.
Du må se på hva du har fått til de siste mnd, du har skapt et menneske - inni kroppen din! [emoji7]
Å føde er vondt, men om det blir for mye for deg så finnes det smertelindring som massasje, badekar, akupunktur, lystgass (på noen sykehus), epidural og så videre. [emoji4]
Det beste med fødselen syns jeg var da hodet sto i åpningen og jordmor sa at nå kunne jeg kjenne på hodet. Egentlig turde jeg ikke, men jeg gjorde det allikevel. Helt uvirkelig hva som skjer der nede når babyen kommer ut. [emoji173]️
Og følelsen når siste rest av kroppen bare glidde ut og alt press forsvant som dugg for solen. [emoji7][emoji173]️
Og selvsagt, når jeg fikk henne på brystet. Da var lykken komplett.
Du må se på hva du har fått til de siste mnd, du har skapt et menneske - inni kroppen din! [emoji7]
Å føde er vondt, men om det blir for mye for deg så finnes det smertelindring som massasje, badekar, akupunktur, lystgass (på noen sykehus), epidural og så videre. [emoji4]
Det beste med fødselen syns jeg var da hodet sto i åpningen og jordmor sa at nå kunne jeg kjenne på hodet. Egentlig turde jeg ikke, men jeg gjorde det allikevel. Helt uvirkelig hva som skjer der nede når babyen kommer ut. [emoji173]️
Og følelsen når siste rest av kroppen bare glidde ut og alt press forsvant som dugg for solen. [emoji7][emoji173]️
Og selvsagt, når jeg fikk henne på brystet. Da var lykken komplett.
Jeg er 2.gangs. Brukte en del energi på å grue meg første gang. Gruer meg ikke denne gangen,men tenker litt sånn «Shit,må jeg gjennom det igjen». Det går fint,det varer så kort tid sammenlignet med den lange graviditeten og alt det fine som hører med etterpå. Rier er slitsomt og vondt. Jeg hadde mest vondt i ryggen under modningsrier faktisk,kanskje det hjelper noe? Jeg fikk tips fra jordmor om å telle inni meg til 60 for hver rie som kom,og fokusere på pusten. Det med tellingen hjalp veldig psykisk,for da har man noe å holde fokus på og vet at man snart får pause. Hver rie er nærmere målet [emoji7]
Jordmor hjelper deg gjennom,og det finnes mye god sm.lindring som nevnt over. Epidural var fantastisk for min del. Vi er alle forskjellige,så hva som passer deg vet du best når du er i situasjonen.
2t etter fødsel gikk jeg selv(fikk tilbud om rullestol,men følte ikke behov) fra føden til barselavdelingen. Jeg fikk ikke helt til å tisse etter fødsel,så måtte kateteriseres(det er ikke noe problem). Ett råd er å forsøke at magen er i orden i tiden før fødsel,sånn at man ikke må presse så veldig etterpå når man må ordentlig på do.
Veldig spesiell følelse når jordmor sa at jeg kunne ta handa ned og kjenne på hodet,og når hun sa «nå kommer han på neste rie»- det var ikke til å tro,for der og da trudde jeg aldri han skulle komme [emoji173]️
Jordmor hjelper deg gjennom,og det finnes mye god sm.lindring som nevnt over. Epidural var fantastisk for min del. Vi er alle forskjellige,så hva som passer deg vet du best når du er i situasjonen.
2t etter fødsel gikk jeg selv(fikk tilbud om rullestol,men følte ikke behov) fra føden til barselavdelingen. Jeg fikk ikke helt til å tisse etter fødsel,så måtte kateteriseres(det er ikke noe problem). Ett råd er å forsøke at magen er i orden i tiden før fødsel,sånn at man ikke må presse så veldig etterpå når man må ordentlig på do.
Veldig spesiell følelse når jordmor sa at jeg kunne ta handa ned og kjenne på hodet,og når hun sa «nå kommer han på neste rie»- det var ikke til å tro,for der og da trudde jeg aldri han skulle komme [emoji173]️
Frumammaliv
Betatt av forumet
Jeg har født to ganger og med førstemann vil jeg si at selve fødselen var ikke såå vond. Klarer man å holde seg litt rolig og puste godt så klarer du å komme deg igjenom smertene helt fint[emoji5]
Det vondeste og som «ødelagte» for meg var etter. Han måtte tas med sugekopp og jeg måtte klippes. Så når jeg skulle sys etterpå.. det var vondere enn alt annet!!
Fødsel nummer to gikk helt naturlig for seg og var over på 4 timer fra første rie hjemme til han var ute på sykehuset. Og den fødselen var bare helt fantastisk[emoji173]️
Man kommer seg fint igjenom smertene og opplevelsen er bare magisk[emoji173]️ skulle gjerne opplevd den en gang til jeg[emoji87]
Mye vondere å gå i 6mnd med symfysebekkenløsning[emoji28]
Det vondeste og som «ødelagte» for meg var etter. Han måtte tas med sugekopp og jeg måtte klippes. Så når jeg skulle sys etterpå.. det var vondere enn alt annet!!
Fødsel nummer to gikk helt naturlig for seg og var over på 4 timer fra første rie hjemme til han var ute på sykehuset. Og den fødselen var bare helt fantastisk[emoji173]️
Man kommer seg fint igjenom smertene og opplevelsen er bare magisk[emoji173]️ skulle gjerne opplevd den en gang til jeg[emoji87]
Mye vondere å gå i 6mnd med symfysebekkenløsning[emoji28]
Er førstegangs, og må si jeg ble litt beroliget av historiene til dere som har født før! Takk for det [emoji173]
Har en ganske så lav smerteterskel, så er veldig spent på hvordan jeg kommer til å takle smertene...
Har en ganske så lav smerteterskel, så er veldig spent på hvordan jeg kommer til å takle smertene...
Jeg er andregangs. Jeg syntes det verste var smertene fra riene og det å ikke ha kontroll over kroppen, men også varigheten på fødselen. Den beste delen (I motsetning til hva noen andre skrev over her) var da jeg skulle presse han ut. Endelig kunne jeg ta tilbake kontrollen og gjøre noe jeg merket gå resultat. Husker jeg var redd for å revne, fordi jeg tenkte det måtte være veldig vondt. Jeg hadde ikke den alvorlige graden av revning, men grad 2 hvor jeg revnet opp urinrøret. Jeg kjente allikevel aldri at jeg revnet, slik jeg trodde. Det sprengte en del da han sto med hodet i "luka", men det varte ikke lenge. Og alt var verdt det da han lå der på brystet mitt.
Mitt beste tips er å skrive et ønskebrev som tar for seg hvordan du føler deg best ivaretatt, hva du tenker om smertelindring og alt du tenker kan være av relevans. Tror du kan Google deg til forslag til innhold i et slikt brev. Jeg hadde god nytte av det sist, då jeg f.els hadde skrevet at jeg ville ha mye informasjon av hva som skjedde og mest mulig forutsigbarhet. Det fikk jeg, så godt det lar seg gjøre.
Mitt beste tips er å skrive et ønskebrev som tar for seg hvordan du føler deg best ivaretatt, hva du tenker om smertelindring og alt du tenker kan være av relevans. Tror du kan Google deg til forslag til innhold i et slikt brev. Jeg hadde god nytte av det sist, då jeg f.els hadde skrevet at jeg ville ha mye informasjon av hva som skjedde og mest mulig forutsigbarhet. Det fikk jeg, så godt det lar seg gjøre.
Huff jeg orker faktisk ikke lese svarene her.. kjenner at jeg dessverre gruer meg veldig. Tenker å ta dette opp med jordmor på neste kontroll. Jeg og samboer har meldt oss på fødselsforberedende kurs med omvisning på fødeavdelingen, er det noen andre som har vært med på dette tidligere og har gode erfaringer? Jeg gleder meg selvsagt helt sykt til å få lillemann i armene, men tror kanskje også jeg er på en aldri så liten begynnende fødselsangst.. Men får ta tak i det asap før det forverrer seg [emoji853]
Jeg håper du tar tak i fødselsangsten,lurt å få snakket om det. Det er så dumt å bruke energi på å grue seg. Skulle ønske jeg ikke hadde brukt tid på det sist. Det er lettere sagt enn gjort. Dette klarer du så fint! Man blir på en måte litt imponert i ettertid hva kroppen klarte [emoji2] Masse lykke til [emoji8]
Frumammaliv
Betatt av forumet
For å si det sånn.. ALLE gruer seg jo til fødselen. Det gjør jo vondt, såklart gjør det det.
Fra jeg fant ut jeg var gravid begge gangene så starter man å grue seg.
Det er helt uungåelig. Du vet du skal igjenom noe som er vondt og som du ikke har noe kontroll over.
Og selvom man har født før så er alle fødsler forskjellig.
MEN jo mer du nærmer deg slutten, jo mer er du klar til å få det overstått [emoji13]
Mitt beste råd er konsentrer deg, pust rolig og du klarer å komme deg igjenom det [emoji5] og når det er over og du får babyen din så er det helt surrealistisk. Den magiske stunden du ligger i sengen der før du får mat og ser på det bitte lille menneske som for litt siden låg i magen din... (selvom man nettopp har født er det vanskelig å forstå at det har vært inni deg[emoji87])
Det kommer til å gå fint [emoji173]️ se litt på fødeavdelingen på TVN.
Det hjalp meg å forbedre meg[emoji87]
Fra jeg fant ut jeg var gravid begge gangene så starter man å grue seg.
Det er helt uungåelig. Du vet du skal igjenom noe som er vondt og som du ikke har noe kontroll over.
Og selvom man har født før så er alle fødsler forskjellig.
MEN jo mer du nærmer deg slutten, jo mer er du klar til å få det overstått [emoji13]
Mitt beste råd er konsentrer deg, pust rolig og du klarer å komme deg igjenom det [emoji5] og når det er over og du får babyen din så er det helt surrealistisk. Den magiske stunden du ligger i sengen der før du får mat og ser på det bitte lille menneske som for litt siden låg i magen din... (selvom man nettopp har født er det vanskelig å forstå at det har vært inni deg[emoji87])
Det kommer til å gå fint [emoji173]️ se litt på fødeavdelingen på TVN.
Det hjalp meg å forbedre meg[emoji87]