Tigerbaby
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Himmelbarn
Oktoberlykke 2019
Novemberbarna 19
Da har jeg forvillet meg inn på assistert.
23 år gammel, student og litt fast jobb.
Vi mistet vår første klump til exu i 2016 og da forsvant egglederen på den ene siden. Vi tok derfor pause fra babydrømmen. Startet på nytt i januar 2017.
Var heldig(sta) og fikk diskutert meg inn på utredning allerede etter et halvt år med aktiv prøving, og som forventet var resultatene nedslående.
1.sept i år gikk de inn og lette etter endometriose og sjekket den siste egglederen. De har sendt inn prøver de fant som de tror en endo, og egglederen min er ødelagt. Så vi har egentlig fått forespeilet at vi ikke kan få barn uten hjelp, men hjelpen er jo like om hjørnet
Utrolig lettende å høre at mistanken min var rett hele veien egentlig, at jeg ikke var så hysterisk som andre har prøvd å få det til å virke som (folk rundt meg i livet mitt) og at det å "slappe av" ikke hadde gjort noe forskjell for oss.
Nov 2017 var vi på st.Olavs og prøvene var enda en nedtur. Det må være Icsi pga mannlig faktor var svaret. Papirene kom fort i posten, heldigvis, og vi hadde første forsøk i februar 2018. Sykehuset valgte i siste liten å gjøre vanlig ivf pga bra sædprøve, til min store fortvilelse.
Tretten egg ut, kun to befruktet og et falt fra til innsett. Den ene lille stakkaren som var klar til innsett klarte ikke å bli baby. Jeg visste det egentlig før innsett, og jeg gråt av skuffelse gjennom dagen fordi magefølelsen sa ifra om at det ikke gikk.
Nytt forsøk i august. Icsi, samme medisinregime. 22egg ut, kun icsi denne gangen. Totalfrys pga mange egg så innsett blir ikke før om to sykluser.
Av 18 modne egg ble 15 befruktet og 6 klarte seg til blastocyststadiet!
Satte inn ett 5/10, testen ble positiv 9/10 og det endte i en MA, som trolig døde 8+5, 16/11. Første ul der det ble oppdaget var 9+1. Kroppen min kom seg til 9+4, da ble cytotek satt.
Hasteoperasjon 6/12 pga ekstreme blødninger. Blodoverføring.
Så da er det venting igjen da. Oppstart 3/2-19
Ble barn i nov 19.
Mars 2023
Prøver på søsken. Hatt et innsett høst 22 med påfølgende abort og utskrapning og nytt innsett i mars, kjemisk graviditet med laav hcg. Innsett aug negativt. Innsett okt positivt men ny MA. Oppdaget 7+2, målt til ca 6+2, samme 8+1, venter på utskrapning som blir det som skulle vært 9+0 pga ventetid på sykehuset.
Neste blir pgt i Danmark, kanskje 2025, kanskje senere, kanskje aldri. Vi har krav på 3 uttak osv, men det gjøres ikke forskjell fra gang til gang så hvorfor skal vi gå gjennom flere unødvendige aborter uten noe nytt. Det kommer faktisk til et punkt hvor det ikke lenger kan skyldes på uflaks.. og vi er nok langt forbi. Føler at dette systemet i Norge har sviktet oss pr nå..
Vi fikk henvisning til Porsgrunn men avlyste timen. Magefølelsen sa nei.
Vi var på forsamtale hos Hausken igjen. 100k er vel noe alle har liggende i nattbordskuffen.
Kanskje vi bare er ferdig. Vi får se. Frister ikke med flere år i dette.
23 år gammel, student og litt fast jobb.
Vi mistet vår første klump til exu i 2016 og da forsvant egglederen på den ene siden. Vi tok derfor pause fra babydrømmen. Startet på nytt i januar 2017.
Var heldig(sta) og fikk diskutert meg inn på utredning allerede etter et halvt år med aktiv prøving, og som forventet var resultatene nedslående.
1.sept i år gikk de inn og lette etter endometriose og sjekket den siste egglederen. De har sendt inn prøver de fant som de tror en endo, og egglederen min er ødelagt. Så vi har egentlig fått forespeilet at vi ikke kan få barn uten hjelp, men hjelpen er jo like om hjørnet
Utrolig lettende å høre at mistanken min var rett hele veien egentlig, at jeg ikke var så hysterisk som andre har prøvd å få det til å virke som (folk rundt meg i livet mitt) og at det å "slappe av" ikke hadde gjort noe forskjell for oss.
Nov 2017 var vi på st.Olavs og prøvene var enda en nedtur. Det må være Icsi pga mannlig faktor var svaret. Papirene kom fort i posten, heldigvis, og vi hadde første forsøk i februar 2018. Sykehuset valgte i siste liten å gjøre vanlig ivf pga bra sædprøve, til min store fortvilelse.
Tretten egg ut, kun to befruktet og et falt fra til innsett. Den ene lille stakkaren som var klar til innsett klarte ikke å bli baby. Jeg visste det egentlig før innsett, og jeg gråt av skuffelse gjennom dagen fordi magefølelsen sa ifra om at det ikke gikk.
Nytt forsøk i august. Icsi, samme medisinregime. 22egg ut, kun icsi denne gangen. Totalfrys pga mange egg så innsett blir ikke før om to sykluser.
Av 18 modne egg ble 15 befruktet og 6 klarte seg til blastocyststadiet!
Satte inn ett 5/10, testen ble positiv 9/10 og det endte i en MA, som trolig døde 8+5, 16/11. Første ul der det ble oppdaget var 9+1. Kroppen min kom seg til 9+4, da ble cytotek satt.
Hasteoperasjon 6/12 pga ekstreme blødninger. Blodoverføring.
Så da er det venting igjen da. Oppstart 3/2-19
Ble barn i nov 19.
Mars 2023
Prøver på søsken. Hatt et innsett høst 22 med påfølgende abort og utskrapning og nytt innsett i mars, kjemisk graviditet med laav hcg. Innsett aug negativt. Innsett okt positivt men ny MA. Oppdaget 7+2, målt til ca 6+2, samme 8+1, venter på utskrapning som blir det som skulle vært 9+0 pga ventetid på sykehuset.
Neste blir pgt i Danmark, kanskje 2025, kanskje senere, kanskje aldri. Vi har krav på 3 uttak osv, men det gjøres ikke forskjell fra gang til gang så hvorfor skal vi gå gjennom flere unødvendige aborter uten noe nytt. Det kommer faktisk til et punkt hvor det ikke lenger kan skyldes på uflaks.. og vi er nok langt forbi. Føler at dette systemet i Norge har sviktet oss pr nå..
Vi fikk henvisning til Porsgrunn men avlyste timen. Magefølelsen sa nei.
Vi var på forsamtale hos Hausken igjen. 100k er vel noe alle har liggende i nattbordskuffen.
Kanskje vi bare er ferdig. Vi får se. Frister ikke med flere år i dette.
Last edited: