Jeg tenker mye på fødsel. Mitt forrige barn kom til verden som en keiser, og jeg følte jeg ble snytt for noe i og med at jeg ikke fikk født. Jeg hadde alvorlig svangerskapsforgiftning, og gutten tålte ikke riene da jeg ble satt i gang, så det ble et akkutt keisersnitt. Når det er sagt så tenker jeg mye på fødsel nå. Det er ikke noen skumle tanker, mer et stort ønske om å få føde vaginalt. Jeg er så redd for at jeg ikke skal få lov til å oppleve det. Jeg er selvfølgelig forberedt på at det skal gjøre vondt, men jeg vet også at det er en smerte jeg jeg skal klare å komme meg gjennom - som jeg vil komme meg gjennom.
Men allikevel så er det et par ting jeg er redd for i forhold til fødsel. Jeg er så sjukt redd for å revne. Er det noen som vet hva de eventuelt gjør for at man ikke skal revne? Kan de se eller kjenne på åpningen om man har stor sjanse for å revne?!
Annet enn det gleder jeg meg veldig, og jeg håper mer enn noe annet at jeg slipper keisersnitt!
Men allikevel så er det et par ting jeg er redd for i forhold til fødsel. Jeg er så sjukt redd for å revne. Er det noen som vet hva de eventuelt gjør for at man ikke skal revne? Kan de se eller kjenne på åpningen om man har stor sjanse for å revne?!
Annet enn det gleder jeg meg veldig, og jeg håper mer enn noe annet at jeg slipper keisersnitt!