Tanker om fødsel.

Mammaigjenkanskje

Betatt av forumet
Septemberhjertene 2018
Jeg tenker mye på fødsel. Mitt forrige barn kom til verden som en keiser, og jeg følte jeg ble snytt for noe i og med at jeg ikke fikk født. Jeg hadde alvorlig svangerskapsforgiftning, og gutten tålte ikke riene da jeg ble satt i gang, så det ble et akkutt keisersnitt. Når det er sagt så tenker jeg mye på fødsel nå. Det er ikke noen skumle tanker, mer et stort ønske om å få føde vaginalt. Jeg er så redd for at jeg ikke skal få lov til å oppleve det. Jeg er selvfølgelig forberedt på at det skal gjøre vondt, men jeg vet også at det er en smerte jeg jeg skal klare å komme meg gjennom - som jeg vil komme meg gjennom.
Men allikevel så er det et par ting jeg er redd for i forhold til fødsel. Jeg er så sjukt redd for å revne. Er det noen som vet hva de eventuelt gjør for at man ikke skal revne? Kan de se eller kjenne på åpningen om man har stor sjanse for å revne?!
Annet enn det gleder jeg meg veldig, og jeg håper mer enn noe annet at jeg slipper keisersnitt!
 
Tror de passer på at man ikke presser ut ungen for fort, hvis du skjønner[emoji85][emoji28] Noen kommer selvfølgelig fortere enn andre, men under min fødsel fikk jeg beskjed om å prøve og ikke presse og bare puste rett før han kom ut. Grunnen til det vil jeg tro er at det skulle bli mest mulig tøyd der nede på en måte Jeg tror det er for mange variabler under en fødsel til at man kan klare å vurdere om man kommer til å revne eller ikke ved å se eller kjenne:)
Håper noe av det ga mening og at noen andre har bedre forklaring[emoji23][emoji85]
 
Jeg tenker mye på fødsel. Mitt forrige barn kom til verden som en keiser, og jeg følte jeg ble snytt for noe i og med at jeg ikke fikk født. Jeg hadde alvorlig svangerskapsforgiftning, og gutten tålte ikke riene da jeg ble satt i gang, så det ble et akkutt keisersnitt. Når det er sagt så tenker jeg mye på fødsel nå. Det er ikke noen skumle tanker, mer et stort ønske om å få føde vaginalt. Jeg er så redd for at jeg ikke skal få lov til å oppleve det. Jeg er selvfølgelig forberedt på at det skal gjøre vondt, men jeg vet også at det er en smerte jeg jeg skal klare å komme meg gjennom - som jeg vil komme meg gjennom.
Men allikevel så er det et par ting jeg er redd for i forhold til fødsel. Jeg er så sjukt redd for å revne. Er det noen som vet hva de eventuelt gjør for at man ikke skal revne? Kan de se eller kjenne på åpningen om man har stor sjanse for å revne?!
Annet enn det gleder jeg meg veldig, og jeg håper mer enn noe annet at jeg slipper keisersnitt!
Jeg hadde og keisersnitt sist pga seteleie, og føler det slik som deg. Føler meg snytt for hele fødselen rett og slett. Denne gangen har jeg et utrolig stort ønske om å føde vanlig. Fordi det er best for barnet og fordi jeg følte meg helt ødelagt lenge etter. Denne gangen har jeg en toåring i tillegg så har ikke tid til å ha vondt lenge.

Har ikke tenkt så mye på fødsel enda annet enn at jeg Er åpen for smertestillende og at jeg går inn med et åpent sinn. Er fullstendig klar over at det vil gjøre vondt, men ikke hvor vondt:p vil ikke overtenke fødselen noe særlig da man aldri kan forutse hvordan den vil bli:) så får bare håpe det går som vi vil
 
Jeg revnet med datteren min, men det var helt ærlig ikke så ille som det høres ut. Området er såpass strekt og sårt fra før, så kan ikke huske at det plaget meg noe spesielt. Det værste var når de skulle sy igjen (ikke smertefullt pga bedøvelse) men jeg var så sliten at jeg bare ville sove og ikke orket å ligge i ro når de sydde. Gleder meg til neste fødsel nå da :Heartpink
 
De er visst veldig flinke til å hjelpe til med å unngå revning når du føder [emoji5] Men jeg ville ikke tenkt så mye på det, jeg har både blitt klippet og revnet litt, og man kjenner det ikke... syinga etterpå kan være ubehagelig, men det er mest fordi man må ligge i ro og ikke får "være i fred" når det er det man helst vil.
 
Synes de har vært veldig flinke å fortelle når man skal presse og ikke. Det har i mine tilfeller vært for å unngå å revne. Jeg har født 2 relativt store barn, og jeg har ikke hatt store skader «der nede» *bank i bordet* Så jeg prøver så godt jeg kan å bare gjøre som jeg får beskjed om. :D
 
Jeg var i samme situasjon som deg med nr to. Første ble tatt med hastekeisersnitt, så jeg hadde også et stort ønske om å føde vaginalt med nr to.
Det gikk strålende. Ble dog klippet, så unngikk revning. Men dette bruker de ansatte å ha god kontroll på, så forebygger de der de kan. De følger med elastisiteten i «kjøttet» under fødselen, og om det går for fort vil de be dem om å avvente pressing slik at mellomkjøttet blir godt tøyd.
Håper du får ønsket ditt oppfylt, og lykke til! :D Krysser fingrene for null revning!
 
Back
Topp