Synes du det er rettferdig...

87'modell

Forumet er livet
...at den ene forelderen frivillig ikke bidrar med å ta vare på barna, og husholdningen?

Føler jeg leser det altfor ofte her inne om saker der den ene forelderen, fortrinnsvis mannen, ikke tar sin naturlige del av jobben med barn og hus.
Når man er i et forhold, mener jeg man bør gjøre 50/50, med variasjoner etter forutsetninger, selvfølgelig.
Det samme når man har valgt å ha barn sammen.

Hvorfor tolererer noen at den ene parten frivillig sitter på ræva og later seg, eller flyr omkring og er egoistisk?
 
...at den ene forelderen frivillig ikke bidrar med å ta vare på barna, og husholdningen?

Føler jeg leser det altfor ofte her inne om saker der den ene forelderen, fortrinnsvis mannen, ikke tar sin naturlige del av jobben med barn og hus.
Når man er i et forhold, mener jeg man bør gjøre 50/50, med variasjoner etter forutsetninger, selvfølgelig.
Det samme når man har valgt å ha barn sammen.

Hvorfor tolererer noen at den ene parten frivillig sitter på ræva og later seg, eller flyr omkring og er egoistisk?
her synes jeg vi har en god fordeling og vi får det til å fungere. Sånn praktisk sett har nok jeg mer "plikter" i forhold til barn, da det har blitt til at jeg lager matpakke og som regel jeg som har stelt på morningen (ikke akkurat den siste perioden). Vi har egentlig en dag hver i helgen hvor vi kan sove lenge, men der slipper sambo altfor lett unna :/ min egen feil. Men når det kommer til husarbeid så er han gull! han er mye flinkere enn meg til å rydde og holde orden i huset :p så vi har funnet en måte det fungerer på :) Har heldigvis ikke opplevd at jeg står alene om alt :)
 
...at den ene forelderen frivillig ikke bidrar med å ta vare på barna, og husholdningen?

Føler jeg leser det altfor ofte her inne om saker der den ene forelderen, fortrinnsvis mannen, ikke tar sin naturlige del av jobben med barn og hus.
Når man er i et forhold, mener jeg man bør gjøre 50/50, med variasjoner etter forutsetninger, selvfølgelig.
Det samme når man har valgt å ha barn sammen.

Hvorfor tolererer noen at den ene parten frivillig sitter på ræva og later seg, eller flyr omkring og er egoistisk?
jeg så nå at jeg ikke svarte på spm ditt :p svaret er at for meg hadde det vært uakseptabelt :p ;)
 
Her bidrar vi som best vi kan, utifra forutsetningene vi har.. Vi har noen faste oppgaver, og det synes jeg er greit. :)
 
Nei det syns jeg ikke
 
Nei, og det synes vel de færreste. Og i tilfellene det skrives om her inne er det vel oftest fordi den parten som skriver om det ikke er fornøyd:)

Den andre delen av spm: folk er forskjellige. Når man har kommet inn i et mønster så er det vel ofte vanskeligere å snu på det.
 
her synes jeg vi har en god fordeling og vi får det til å fungere. Sånn praktisk sett har nok jeg mer "plikter" i forhold til barn, da det har blitt til at jeg lager matpakke og som regel jeg som har stelt på morningen (ikke akkurat den siste perioden). Vi har egentlig en dag hver i helgen hvor vi kan sove lenge, men der slipper sambo altfor lett unna :/ min egen feil. Men når det kommer til husarbeid så er han gull! han er mye flinkere enn meg til å rydde og holde orden i huset [emoji14] så vi har funnet en måte det fungerer på :) Har heldigvis ikke opplevd at jeg står alene om alt :)
Samme her [emoji4]
 
Føler vi har en forholdsvis god fordeling, men nå som jeg er hjemme i permisjon så er det jeg som tar for det meste av meg barna, huset(vasking osv) og middagslagingen :smug:Han jobber, kommet hjem og pusser opp rom i huset og gjør også mye annet:)Når begge jobber blir oppgavene enda mer likt fordelt, men slik som det er nå så er det helt greit:happy:
 
Føler det er opp til hver familie å finne sin rytme. Hos oss teller vi ikke fordeling på 50/50. Vi er begge fornøyd med å ha det sånn. Jeg gjør nok mest av arbeidet inne i huset, mens han gjør nok mest av det utenfor huset.

Men dersom en part i et forhold ikke er fornøyd med fordelingen i heimen, stiller jo saken seg annerledes. Man bør jo fungere som et team :)
 
Syns også jeg leser og hører mye om at damene som regel ikke er fornøyd med mannen sin innsats i huset. Hos hos er det nok 50/50, men er jo til tider jeg gjør mer og tider der han gjør mer.

Hadde aldri akseptert at han ikke gjorde noe, men ser jo også at det kan vær et oppdragelse "problem". At guttene ikke får det ansvaret som små i forhold til gjerne hva jenter får.
 
Min mann vet at jeg hater rot, at det går utover humøret mitt. Så han er flink til å stille opp og hjelpe til.
 
Alle i en familie må bidra. Hos oss er det ca 50/50. Jeg kan ikke fordra å stå på kjøkkenet å lage mat, det gjør mannen, men jeg er der og hjelper til, rydder og vasker opp.
Mannen hater klesvask, jeg liker det, så det er kun jeg som tar meg av den delen. Begge rydder og støvsuger osv.
Tror jeg hadde klikket dersom jeg måtte gjøre alt, og mannen ikke gadd.. seriøst, er ikke det gammeldags at samen må gjøre alt?!
 
Han stiller opp og gjør masse. For meg hadde noe annet vært uaktuelt. Jeg har noen problemer også som gjør at enkelte dager får jeg kun gjort det jeg må. Mannen lager mat også( sist gikk brannvasleren når jeg lagde hehe) og jeg brenner meg hele tiden. Like klønete som mammaen min som skar opp fingeren når hu vasket vinduer.
 
Her teller vi ikke 50/50 over hva som blir gjort. Vi har ulike forutsetninger, vaner, arv fra oppvekst over hva som kan forventes.
Etter et forhold i en liten evighet blir man vant til rutiner og hverandre og hva man kan forvente. Skal jeg se igjennom årene, er vi begge med å få det til å fungere for oss.
 
Her prøver jeg hvertfall så godt jeg kan å stille opp å hjelpe til hjemme både med matlaging, rydding og å ta seg av barnet vårt. Føler at vi deler ganske så likt på det
 
Godtar ikke slikt, og det viste min mann når vi giftet oss. Jeg gidder ikke ta vare på verken hus eller barn aleine. Og de som klager bør heller sette seg ned å endre det enn å klage
 
Vi har en veldig gjevn fordeling. Jeg har flere venninner som er overrasket over hvor mye min mann "hjelper til".
Han hjelper ikke til, han tar sin del av ansvaret!
 
Vi har en veldig gjevn fordeling. Jeg har flere venninner som er overrasket over hvor mye min mann "hjelper til".
Han hjelper ikke til, han tar sin del av ansvaret!

Så enig, han hjelper ikke til, på samme måte som han ikke er barnevakt for egne barn
 
Her fordeler vi stort sett likt. Jeg aksepterer ikke å stå med alt alene og sier tydelig i fra om det. Jeg hater å vaske og jobber minst like mye som ham. Her har vi løst det med faste ansvarsoppgaver.
 
Back
Topp