Sykemelding tidlig i svangerskapet

Mamma_mu

Andre møte med forumet
Hei alle sammen.[emoji4]

Jeg sliter utrolig mye med at jeg er så trøtt hele tiden. I helgene går det stort sett greit for da styrer jeg jo dagen selv, men i ukedagene står jeg opp og går på jobb helt i ørska fordi jeg er så trøtt.
Når jeg kommer tilbake fra jobb er det første jeg gjør å spise litt middag før jeg sovner igjen. Samboeren min begynner å føle seg oversett og lite verdsatt. Hunden vår savner turkameraten sin og jeg har konstant dårlig samvittighet.
Er det grunn nok for å sykemelde seg? Når man bruker opp all energi på jobb og sover resten av døgnet? Jeg jobber i barnehage hvor man må være 100% på hele tiden så det finnes lite rom for ekstra pauser. [emoji19]
 
Hei. Jeg mener først og fremst at din samboer burde sette seg inn i din situasjon og se ting mer fra din side. Vi mannfolk slipper unna så utrolig mye og vi burde heller tenke "hva kan jeg gjøre for min gravide kjære i dag?" Min kone er 6+1 og tilbringer for det meste tiden på sofaen med kvalme og trøtthet. Jeg føler meg på ingen måte oversett eller lite verdsatt, selv om vi ikke får gjort så mye sammen. At hun i det hele tatt ville ha barn med meg betyr jo at jeg er høyt verdsatt :) Jeg kommer sent hjem fra jobb, nærmere midnatt, og tenker, "hva kan jeg gjøre for henne slik at hun får det litt bedre?"

Så, for å svare på spørsmålet ditt: En sykemelding tidlig i svangerskapet er helt innafor. Er man ikke frisk nok til jobb så er man ikke frisk nok. Min kone er allerede blitt sykemeldt av legen sin pga sterk kvalme. Det viktigste er å slappe av og ikke stresse. Jeg har selv jobbet i barnehage og vet at det er meget krevende. Lytt til kroppen din :)
 
Jeg tenker det å være gravid er unntakstilfelle og det er innenfor å måtte sove mer og ta det med ro. Alt med måte men jeg har sovet mye på ettermiddagene i starten men har ikke følt det er innenfor å sykemelde meg fordi jeg er litt trøtt
 
Dette er nok veldig individuelt. Du må gjøre det du føler er riktig for deg [emoji173]️
 
Hei alle sammen.[emoji4]

Jeg sliter utrolig mye med at jeg er så trøtt hele tiden. I helgene går det stort sett greit for da styrer jeg jo dagen selv, men i ukedagene står jeg opp og går på jobb helt i ørska fordi jeg er så trøtt.
Når jeg kommer tilbake fra jobb er det første jeg gjør å spise litt middag før jeg sovner igjen. Samboeren min begynner å føle seg oversett og lite verdsatt. Hunden vår savner turkameraten sin og jeg har konstant dårlig samvittighet.
Er det grunn nok for å sykemelde seg? Når man bruker opp all energi på jobb og sover resten av døgnet? Jeg jobber i barnehage hvor man må være 100% på hele tiden så det finnes lite rom for ekstra pauser. [emoji19]
Å jobbe i bhg krever utrolig mye av en. Man må være 100% på hele tiden. Skjønner det kan være vanskelig når man er utrolig trøtt konstant. Ikke alltid like lett å tilrettelegge heller, men du kan jo spørre om du kan få gå unna 1t(ink. Pausen) for å sove litt midt på dagen?
Mannen din tenker jeg må ha forståelse for at du ikke har mye energi til overs for han akkurat nå. Jeg er heldig å har en mann som gjør alt av husarbeid o.l. nå og at vi nesten ikke ser hverandre fordi jeg sover. Dette er jo noe som heldigvis bare varer en periode. Snart vil dere begge være konstant trøtte av å ha et barn som krever sitt til alle døgnets tider ;p
 
Sist jeg var gravid var jeg helt knekt etter jobb hver dag, lå på sofaen fra jeg kom hjem til jeg la meg. Klarte knapt å løfte opp en hånd fordi jeg var så sliten så vet hvordan du har det. Jeg jobbet kun på kontor så det var eneste grunn til at jeg holdt ut alt av plager hele svangerskapet, denne gangen jobber jeg på lager - men er heldigvis ikke like sliten.


For meg varte den trøttheten de først 3 mnd. av graviditeten ca, så det vil nok gå over snart. Om det er best å sykemelde seg må du nesten kjenne på selv, eventuelt bør du be om tilrettelegging på jobben. Kanskje du til og med har rett på svangerskapspenger på grunn av arbeidsplassen din, sjekk med jordmor.

Samboeren min skjønte ikke hvorfor jeg var så sliten i starten av graviditeten sist, trodde sånt kom etterhvert, jeg viste han en haug med artikler om hvor normalt det var og da begynte han å forstå og ta ekstra hensyn. Anbefaler deg å gjøre det samme :happy:
 
Back
Topp