Svigerforeldre på besøk..

Bkno8054192

Første møte med forumet
Hei alle sammen.

Nå vet jeg det finnes flere tråder med dette og har lest noen gode råd, men trenger virkelig å få luftet ut dette en gang for alle.
Venter mitt første barn nå om veldig kort tid, noe min samboer og jeg gleder oss svært over.
Men hans foreldre som kommer utenlands fra ønsker å komme over, bo hos oss og være her i 2 uker og kommer derfor rett etter termin.
Jeg har forsøkt å si ifra, men er ikke en person som klarer si ifra for skarpt, vil jo ikke såre noen.
Har fortalt min samboer at de helst bør vente noen uker, så vi kan komme oss inn i noe rutiner, men dette fnyser han lett av og sier at de vil jo bare hjelpe.
Det har han rett i, de vil hjelpe og det er kjempefint. Men vi har en liten leilighet, et rom til baby, ett soverom og ett rom med kjøkken og stue i ett. Svigers må da sove i stue/kjøkken, ettersom vi ikke har plass noe annet sted. De vil altså ta en del plass og jeg har ikke mange steder å slappe av på.
De har allerde kjøpt flybiletter og ønsker derfor ikke avbestille, jeg sitter nå uten noe valg.
Så sier min samboer, at siden de er her i den tiden, kan han gå på jobb og svigers ta seg av ansvaret for hjelp med baby, vask, matlaging osv. Den tiden jeg trodde vil skulle bruke på å bli kjent med den lille sammen, ønsker han bruke på jobb. Han ser ikke verdien i å være hjemme, for penger er viktigere.
Nå sier jeg ikke at han ikker er riktig navla, han er kjempesnill og omsorgsfull som person, men noen ganger ser han ikke muligheten for at jeg trenger noe annet en det han foreslår.
Han jobber hver dag allerede, ingen fri i helger, sene dager og jeg skulle gjerne hatt hjelp til å hente inn møbler og handle før riene begynner. Men han har ikke tid og jeg begynner å bli veldig stresset siden han skulle hjelpe med dette for over 2 mnd siden. Imellom dette har vi flyttet til et nytt sted og er slitne begge to.

Så jeg lurer på et par ting: Hvordan skal jeg forklare han at jeg er sliten, trenger litt ekstra hjelp her hjemme og samtidig ikke ønsker svigerforeldre oppå meg fordi den tiden burde gå til vår familie? Altså på en slik måte at han forstår?
Er det noe fare for smitte av bakerier, foreldrene kommer fra sentral europa og rett hit, er det forholdsregler i.f.t dette?

Samboren min har sagt han er redd for den nye tilværelsen, trekker seg derfor litt unna, det forstår jeg godt, er såklart nytt for oss begge. Men han ønsker ikke lære noe, forsøker fortelle litt ny info om baby nå og da. Ikke presse det på ham, men litt om gangen. Men han vil ikke høre, later som han ikke følger med mens han har nesen i mobilen og svarer med et mm.. ja..kay..såbra.. Han unngår alt for enhver pris. Hvordan kan jeg forsikre han om at dette ikke er så forferdelig skummelt og nå inn til ham igjen?

Noen gode forslag til hvordan jeg kan få de ut av huset noen timer om dagen, for å få litt ro, aktiviteter de kan gå på osv? Og er det virkelig for mye forlangt av meg å ønske det jeg ønsker? Vet folk vil godt, men blir virkelig ikke hørt av noen i denne situasjonen.. noen erfaringer?

Beklager at dette ble så langt. men måtte altså bare få det ut og spørre om råd :)
 
Last edited:
Huff, det hørtes slitsomt ut å ha alt det hengende over deg. Jeg synes ikke det høres lurt ut å ha svigers boende så tett så lenge rett etter fødsel... Vi hadde besøk 5-6 uker etter fødsel og har mye bedre plass, og jeg orker likevel ikke å ha de boende hjemme hos oss. Mannen min syntes det var litt flaut å si, men i etterkant er jeg veldig glad det ble slik, ellers ville det garantert blitt konflikter.

Du kan jo høre med helsestasjonen om risiko for smitte. Meslinger er jo en fare avhengig av hvor i Sentral-Europa de er fra, men vet ikke om de kan være smittebærere hvis de har hatt det selv? Uansett greit å ta en telefon til helsestasjonen og høre, og kanskje de kunne hjulpet deg med argumenter også - jeg tror ikke helsesøster ville anbefalt å være hotell slik som du beskriver rett etter fødsel.
 
Sånn er vanskelig men jeg hadde nok sagt han måtte holde seg hjemme dersom foreldrene hans ønsker å komme på besøk.

Ellers er det mulig å avtale med de at de skal gå ut noen timer hver dag? Det å bli mor er tøft og du trenger litt avstand til andre inni mellom...
 
Hei alle sammen.

Nå vet jeg det finnes flere tråder med dette og har lest noen gode råd, men trenger virkelig å få luftet ut dette en gang for alle.
Venter mitt første barn nå om veldig kort tid, noe min samboer og jeg gleder oss svært over.
Men hans foreldre som kommer utenlands fra ønsker å komme over, bo hos oss og være her i 2 uker og kommer derfor rett etter termin.
Jeg har forsøkt å si ifra, men er ikke en person som klarer si ifra for skarpt, vil jo ikke såre noen.
Har fortalt min samboer at de helst bør vente noen uker, så vi kan komme oss inn i noe rutiner, men dette fnyser han lett av og sier at de vil jo bare hjelpe.
Det har han rett i, de vil hjelpe og det er kjempefint. Men vi har en liten leilighet, et rom til baby, ett soverom og ett rom med kjøkken og stue i ett. Svigers må da sove i stue/kjøkken, ettersom vi ikke har plass noe annet sted. De vil altså ta en del plass og jeg har ikke mange steder å slappe av på.
De har allerde kjøpt flybiletter og ønsker derfor ikke avbestille, jeg sitter nå uten noe valg.
Så sier min samboer, at siden de er her i den tiden, kan han gå på jobb og svigers ta seg av ansvaret for hjelp med baby, vask, matlaging osv. Den tiden jeg trodde vil skulle bruke på å bli kjent med den lille sammen, ønsker han bruke på jobb. Han ser ikke verdien i å være hjemme, for penger er viktigere.
Nå sier jeg ikke at han ikker er riktig navla, han er kjempesnill og omsorgsfull som person, men noen ganger ser han ikke muligheten for at jeg trenger noe annet en det han foreslår.
Han jobber hver dag allerede, ingen fri i helger, sene dager og jeg skulle gjerne hatt hjelp til å hente inn møbler og handle før riene begynner. Men han har ikke tid og jeg begynner å bli veldig stresset siden han skulle hjelpe med dette for over 2 mnd siden. Imellom dette har vi flyttet til et nytt sted og er slitne begge to.

Så jeg lurer på et par ting: Hvordan skal jeg forklare han at jeg er sliten, trenger litt ekstra hjelp her hjemme og samtidig ikke ønsker svigerforeldre oppå meg fordi den tiden burde gå til vår familie? Altså på en slik måte at han forstår?
Er det noe fare for smitte av bakerier, foreldrene kommer fra sentral europa og rett hit, er det forholdsregler i.f.t dette?

Samboren min har sagt han er redd for den nye tilværelsen, trekker seg derfor litt unna, det forstår jeg godt, er såklart nytt for oss begge. Men han ønsker ikke lære noe, forsøker fortelle litt ny info om baby nå og da. Ikke presse det på ham, men litt om gangen. Men han vil ikke høre, later som han ikke følger med mens han har nesen i mobilen og svarer med et mm.. ja..kay..såbra.. Han unngår alt for enhver pris. Hvordan kan jeg forsikre han om at dette ikke er så forferdelig skummelt og nå inn til ham igjen?

Noen gode forslag til hvordan jeg kan få de ut av huset noen timer om dagen, for å få litt ro, aktiviteter de kan gå på osv? Og er det virkelig for mye forlangt av meg å ønske det jeg ønsker? Vet folk vil godt, men blir virkelig ikke hørt av noen i denne situasjonen.. noen erfaringer?

Beklager at dette ble så langt. men måtte altså bare få det ut og spørre om råd :)
Jeg så klart i fra om at svigers fikk vente i noen uker før de kom på besøk. Stå på ditt. Be de endre reisen. Det kan også være det skjer ting under fødsel som gjør at det blir ekstra slitsomt med besøk. Om de kommer rett etter fødsel kan de Ta inn på hotell. Får kan endre mening ang jobb rett etter fødsel, han må få holde babyen før ting går opp for han.
 
Hadde aldri funnet meg i dette. Er også konfliktsky, men det fins grenser. At han i hele tatt synes det er greit at han dropper å være hjemme de to første ukene og lar deg slite med foreldrene hans i tillegg, synes jeg sier mye om han.
 
Her var jeg streng og, svigers er verdens koseligste, men når de kom på besøk en måned etter fødsel fikk de værsågod bo på hotell. Vi har heller ikke mye plass, hadde riktignok gjesterom (nå er det barnerommet, men vi delte jo rom med lillemann i mange måneder). Mine foreldre bodde hos min bror som bor i samme by (vi gjorde det samme når de fikk barn). Man kan aldri forutsi formen rett etter fødsel - og ja, det er hyggelig med hjelp, men det er også godt å bare være sammen som nye familien. Det besøket jeg satte mest pris på de første ukene etter fødsel kom, ordnet mat, holdt mini så jeg fikk spist, satt litt og holdt oss med selskap, tok oppvasken og ryddet etter seg før de dro hjem. Og satte igjen matrester som jeg kunne få i meg med en arm mens jeg holdt mini.

Det kan dog høres ut som at mannen din har endel både bekymringer og forventninger som ikke helt har rot i virkeligheten. Kanskje han kan bli med til en jordmortime før fødsel slik at han kan få høre det fra en tredjeperson? Hvis du får han med på laget er det nok lettere å snakke med svigers, det hjalp ihvertfall her!

Og ved senere besøk har de fått bo hos oss altså, det var bare rett etter fødsel det var utelukket. Jeg gikk jo halve våkentida mi med puppene på vift, all tid gikk jo stort sett til amming, stell, soving og spising. Med litt flaks rakk jeg en dusj liksom.
 
Kan forstå at det er veldig vanskelig, men du MÅ sette foten ned. Svigers skal IKKE komme til deg hvis du ikke vil. Vi fikk selv besøk tidlig fordi vi trengte hjelp i forbindelse med flytting. Jeg følte meg så sårbar og satte grenser veldig kjapt. Privatliv var førsteprioritet! En blør jo en del, så en går rundt med bleie, en ammer konstant med puppene omtrent hengende ut i det fri og de første dagene kan være temmelig vonde. Kroppen er mørbanket, sting svir som satan og brystvortene må venne seg til amming (og for å ikke snakke om brystsprengen). Jeg gikk egentlig mest mellom seng, do og dusj og ga blaffen i klær... Da var jo selvfølgelig privatliv viktig. Sa at området soverom og bad er "mitt" og det skulle ikke være trafikk mellom de stedene og det skulle bankes på dører hvis det var noe (og da skulle det være veldig viktig!) hvis ikke mannen var hjemme. Så det kan gå greit med besøk også, men da skal svigers lage mat, rydde og det aller, aller viktigste: De skal holde avstand til du syntes det er greit, og de får kun hilse på etter gooood håndvask osv. Smittefare/ro for mor og barn er en god unnskyldning. Si bare noe sånt som "nye retningslinjer fra helsestasjonen"... Det respekterer de aller, aller fleste.

Nå hørtes jeg jo helt sprø ut, men det var faktisk slik jeg følte det da og det var viktig for meg. Er nå glad for at jeg var streng.

Ang. samboeren din. Ta han med til jordmor enten via egen time til dere eller vanlig kontrolltime og la tankene luftes. Ring i morgen og forklar følelsene dine. Dette er de trent på og har garantert vært borti det før! Lykke, lykke til!
 
Back
Topp