Svangerskapsdepresjon/fødselsdepresjon

[Mamma til to gullgutter]

Litt tabu og snakke om, men håper dere vil svare alikavel.
Noen av dere som har hatt/har dette?
Jeg slet veldig i fra midten av forrige svangerskap og til langt uti det første leveåret til sønnen vår.
Kjenner at ting er tungt nå også, spesielt siden jeg sitter mye hjemme alene hver dag og er 100% sykemeldt [emoji20]
Lurer på om jeg bør be om bedre oppfølging på dette området denne gangen? Og hvem snakker jeg evt med om dette?

 

[snippsnappsnuppa]

Sniker fra mai, hadde med førstemann. Snakk med fastlegen din og/eller jordmor og be om hjelp-så kan du kanskje forebygge denne gangen. Og det er ikke tabu! Det rammer mange og er viktig å ha åpenhet rundt, syns jeg. Ekstra tungt å være alene på dagtid om en har det sånn, har du noen du kan treffe litt på dagtid så du får en pause?

 

[Maian]

Snakk med jm eller legen din. Vet om flere som har slete, og de som har fått noen å snakke med har det gått fortere over for enn hos de som ikke har det.
Det er jo ikke likt for alle.
Kjenner selv jeg er nedfor og ikke helt happy for tiden, men jeg klarer meg. Vet det ikke går over før babyen er ute.

 

[Lykkespire<3]

Jeg sa i fra til jordmor, og på sykehuset.
Og fikk da tettere oppfølging før, og etter fødsel. Jeg fikk psykologisk sykepleier som kom hjem fast etter fødsel. Kunne også dra til henne, men for meg føltes det bedre, og få henne hjem...
Slet i 1. og 2. svangerskap...
Jeg passet på at det sto i papirene mine sånn at dem var ops på det på barsel også

 

[Avj]

Ikke i forbindelse med svangerskap, men har vært klinisk deprimert tidligere om ikke annet. Legen min er veldig flink som følger meg bra opp i tilfelle jeg skulle bli rammet nå da det er stor risiko. Vi jobber mye forebyggende og har gode samtaler. Jeg går kun til min fastlege, og kan råde deg til å nevne for din fastlege / jordmor at du selv ønsker mer oppfølging.

Ønsker deg masse lykke til

 

[Jeanniiie91]

Slitt med svangerskapsdepresjon siden uke 6. Tok tid før jeg fikk hjelp. Fikk vel ikke det før i uke 15 ish. Men har blitt fulgt opp bra siden og det er ikke så mange av de vondeste dagene lengre. Men fortsatt tunge dager. Men klarer iallefall å kjenne litt mer glede nå enn før.

Sniker fra mai 2018 hehe

 

[Lykkemamma93]

Fikk også svangerskapsdepresjon med første. Nesten ingen som vet det :/ Håper ikke jeg får det denne gangen.

 

[Mamma til to gullgutter]

Sniker fra mai, hadde med førstemann. Snakk med fastlegen din og/eller jordmor og be om hjelp-så kan du kanskje forebygge denne gangen. Og det er ikke tabu! Det rammer mange og er viktig å ha åpenhet rundt, syns jeg. Ekstra tungt å være alene på dagtid om en har det sånn, har du noen du kan treffe litt på dagtid så du får en pause?

Jeg syntes også det er viktig å snakke åpent om det, men føler ikke de rundt meg er enige i det [emoji19]
Vi bor i mannens hjemby, så jeg har ikke noe nettverk der annet enn svigermor.
Min familie bor 70 mil unna, det samme gjør vennene mine..[emoji17]
Men skal kontakte fastlegen og høre hva hun sier. Kjenner bare at jeg ikke orker å sitte med hodet fullt stort mer [emoji22]

 

[Mamma til to gullgutter]

Snakk med jm eller legen din. Vet om flere som har slete, og de som har fått noen å snakke med har det gått fortere over for enn hos de som ikke har det.
Det er jo ikke likt for alle.
Kjenner selv jeg er nedfor og ikke helt happy for tiden, men jeg klarer meg. Vet det ikke går over før babyen er ute.

Jeg føler at jeg har passert det stadiet som bare klassifiseres som nedfor, jeg har ikke lyst å stå opp om morgenen en gang og ser ikke lyst på noe som helst [emoji20]
Men ja, skal snakke med fastlegen..

 

[Mamma til to gullgutter]

Jeg sa i fra til jordmor, og på sykehuset.
Og fikk da tettere oppfølging før, og etter fødsel. Jeg fikk psykologisk sykepleier som kom hjem fast etter fødsel. Kunne også dra til henne, men for meg føltes det bedre, og få henne hjem...
Slet i 1. og 2. svangerskap...
Jeg passet på at det sto i papirene mine sånn at dem var ops på det på barsel også

Hvordan fikk du en psykologisk sykepleier hjem? Er det noe ala samme som en psykolog?
Jeg skal snakke med fastlegen og tenker at det kanskje kan være greit å nevne dette for jordmor.

 

[Mamma til to gullgutter]

Slitt med svangerskapsdepresjon siden uke 6. Tok tid før jeg fikk hjelp. Fikk vel ikke det før i uke 15 ish. Men har blitt fulgt opp bra siden og det er ikke så mange av de vondeste dagene lengre. Men fortsatt tunge dager. Men klarer iallefall å kjenne litt mer glede nå enn før.

Sniker fra mai 2018 hehe

Det er bra. Kjenner at jeg har litt for lenge uten å be om hjelp nå.. håper det blir bedre etterhvert når jeg får snakket med fastlegen[emoji1362]

 

[Mamma til to gullgutter]

Fikk også svangerskapsdepresjon med første. Nesten ingen som vet det :/ Håper ikke jeg får det denne gangen.

Uff[emoji20] håper du slipper [emoji173]️

 

[snippsnappsnuppa]

Jeg syntes også det er viktig å snakke åpent om det, men føler ikke de rundt meg er enige i det [emoji19]
Vi bor i mannens hjemby, så jeg har ikke noe nettverk der annet enn svigermor.
Min familie bor 70 mil unna, det samme gjør vennene mine..[emoji17]
Men skal kontakte fastlegen og høre hva hun sier. Kjenner bare at jeg ikke orker å sitte med hodet fullt stort mer [emoji22]

Det er synd hvis de ikke tar det på alvor. Snakk med fastlegen du, jeg håper det kan hjelpe deg litt. Og ring vennene dine eller familien?

 

[Mamma til to gullgutter]

Det er synd hvis de ikke tar det på alvor. Snakk med fastlegen du, jeg håper det kan hjelpe deg litt. Og ring vennene dine eller familien?

Snakker jo en del med venner og familie, men bortsett fra de aller nærmeste så får jeg følelsen av at alle bare «kutter» meg ut når de hører hva jeg går gjennom nå. Det er skikkelig sårt..[emoji22]

 

[snippsnappsnuppa]

Snakker jo en del med venner og familie, men bortsett fra de aller nærmeste så får jeg følelsen av at alle bare «kutter» meg ut når de hører hva jeg går gjennom nå. Det er skikkelig sårt..[emoji22]

Det er veldig kjipt ja! Sånn skal det ikke være [emoji173]️ har ikke så mange gode råd å komme med men håper at legen din kan henvise deg så du kan få noe hjelp, det er ikke godt å ha det sånn.

 

[Lykkespire<3]

Hvordan fikk du en psykologisk sykepleier hjem? Er det noe ala samme som en psykolog?
Jeg skal snakke med fastlegen og tenker at det kanskje kan være greit å nevne dette for jordmor.

Mener det var sykehuset/barsel som fiksa det for meg. Mulig fastlege/jordmor, eller helsestasjon kan fikse det også
Ja ala samme som psykolog

 

[Siadle]

Jeg venter på samtaler med psykisk helsearbeider, for å forebygge en depresjon. Er ikke helt der enda, men jeg tror jeg kan ende der om jeg ikke får litt hjelp til å sortere tanker og følelser rundt at dette svangerskapet ikke ble slik jeg hadde sett for meg, og at ting føles tungt.

 

[Fladen20]

Gikk også å kjente på det samme i starten av dette svangerskapet. Var så mye kaos i hodet, og hormonene samt dårlig form gjorde ikke situasjonen noe bedre. Meldte meg opp til tidlig jordmortime og sa jeg trengte å prate. Hun «så meg» og ba meg gå via fastlege. Der fikk jeg tilbud om snakke med psykisk helsesøster. Det var helt topp! Var ikke noe spesielt egentlig, bare kaos som trengte å lande litt. Og jeg var dermed redd for at dette skulle utvikle seg til svangerskaps-/barseldepresjon. Fikk tatt det tidlig, og nå har jeg ikke behov for å snakke lenger.

Et tilleggstips er å komme seg ut, spesielt på dager med sol. Det hjelper litt

Lykke til

 

[Mamma til to gullgutter]

Jeg venter på samtaler med psykisk helsearbeider, for å forebygge en depresjon. Er ikke helt der enda, men jeg tror jeg kan ende der om jeg ikke får litt hjelp til å sortere tanker og følelser rundt at dette svangerskapet ikke ble slik jeg hadde sett for meg, og at ting føles tungt.

Jeg håper du slipper en depresjon, og at du får hjelp i god tid før ting blir så ille [emoji173]️
Det var mye som ikke ble som jeg hadde sett for meg dette svangerskapet også, så det er vel kanskje bare sånn det blir noen ganger..[emoji848]

 

[Mamma til to gullgutter]

Gikk også å kjente på det samme i starten av dette svangerskapet. Var så mye kaos i hodet, og hormonene samt dårlig form gjorde ikke situasjonen noe bedre. Meldte meg opp til tidlig jordmortime og sa jeg trengte å prate. Hun «så meg» og ba meg gå via fastlege. Der fikk jeg tilbud om snakke med psykisk helsesøster. Det var helt topp! Var ikke noe spesielt egentlig, bare kaos som trengte å lande litt. Og jeg var dermed redd for at dette skulle utvikle seg til svangerskaps-/barseldepresjon. Fikk tatt det tidlig, og nå har jeg ikke behov for å snakke lenger.

Et tilleggstips er å komme seg ut, spesielt på dager med sol. Det hjelper litt

Lykke til

Skal prøve å komme meg ut litt, men det er så begrenset siden jeg ikke klarer å gå noe særlig pga bekkenplager [emoji17][emoji85]