"Sutretråden"

Lillafrosk

Firebarnsmamma♡
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Sensommerlykke 2017
Oktoberbarna 2021♡
Julilykke 2023
Å være prøver over lang tid fører til skuffelser gang på gang på gang.. Så, vi trenger en tråd der det er lov til å synes synd på seg selv og klage litt.
 
Godt mot var det i starten ja... Første pp tenkte jeg at vi burde kanskje ta oss en skikkelig fest siden vi ikke skulle drikke på godt over et år nå.. det ble visst ikke noe problem gitt! :p

Så nå er jeg definitivt klar for at vi langtidsprøvere skal få bidra litt til befolkning av denne planeten her ;)
 
Så enig i at gleden over venners graviditet uteblir. Kjempesynd, men sånn er det.

Jeg har i tillegg så mange opp- og nedturer i løpet av en mnd at jeg blir helt sprø av meg selv!
Mensen kom = nedtur. Sur og bitter.
Ny runde pergo = hormonella de ville. Gråter for ingenting og overtolker alt mannen gjør og ikke gjør.
Teste for EL = nervøs, spent, lengtende.
Negativ EL = nedtur. Deppa.
Positiv EL = opptur og full av håp. Prøve å holde humør og sexlyst oppe!
Vente, vente, vente = jeg blir sprø!
Datoen for TR = supernervøs, spent.
Negativ test = verdens verste nedtur (værre og værre for hver gang)
Mensen kommer ikke = nytt håp.
Mensen kom = nedtur. Enda surere og kjempeskuffa.

Og sånn går månedene...
Vet ikke hvor lenge jeg holder ut. Vi har avtalt å prøve fram til nyttår og så ser vi om vi orker mer.
 
Jeg kan starte sytingen!

Når skal det blir våres tur, jenter? Er så lei, trist, ikke glad og utålmodig! Hvem skulle tro at dette ble til en depresjon? Jeg hadde veeeeldig godt mot i starten, men fy som den har forvunnet:p
Godt mot var det i starten ja... Første pp tenkte jeg at vi burde kanskje ta oss en skikkelig fest siden vi ikke skulle drikke på godt over et år nå.. det ble visst ikke noe problem gitt! :p

Så nå er jeg definitivt klar for at vi langtidsprøvere skal få bidra litt til befolkning av denne planeten her ;)
Jeg er så lei at jeg ikke klarer å kjenne på glede når andre blir gravide lenger... Viser jo ikke dette, og det er sikkert fy-fy å si høyt, men jeg kjenner faktisk ikke glede :eek:
Så enig i at gleden over venners graviditet uteblir. Kjempesynd, men sånn er det.

Jeg har i tillegg så mange opp- og nedturer i løpet av en mnd at jeg blir helt sprø av meg selv!
Mensen kom = nedtur. Sur og bitter.
Ny runde pergo = hormonella de ville. Gråter for ingenting og overtolker alt mannen gjør og ikke gjør.
Teste for EL = nervøs, spent, lengtende.
Negativ EL = nedtur. Deppa.
Positiv EL = opptur og full av håp. Prøve å holde humør og sexlyst oppe!
Vente, vente, vente = jeg blir sprø!
Datoen for TR = supernervøs, spent.
Negativ test = verdens verste nedtur (værre og værre for hver gang)
Mensen kommer ikke = nytt håp.
Mensen kom = nedtur. Enda surere og kjempeskuffa.

Og sånn går månedene...
Vet ikke hvor lenge jeg holder ut. Vi har avtalt å prøve fram til nyttår og så ser vi om vi orker mer.


Flott at det er flere enn meg som er med i denne tråden da :p
Enig med dere - godt mot i starten, men når det ikke gikk etter en stund, så.. blir man lei og litt bitter..
Og som Fru.C sier - disse "oi"-erne.... :p Det føles så veldig veldig urettferdig..!!
Nå er "heldigvis" alle jeg kjenner gravide på nytt allerede, eller har fått baby nettopp, så tror ikke jeg kan få flere sånne beskjeder på fb på ei stund.. :p
 
Godt mot var det i starten ja... Første pp tenkte jeg at vi burde kanskje ta oss en skikkelig fest siden vi ikke skulle drikke på godt over et år nå.. det ble visst ikke noe problem gitt! :p

Så nå er jeg definitivt klar for at vi langtidsprøvere skal få bidra litt til befolkning av denne planeten her ;)

Fikk meg en latter av dette. Ble litt lenger tørke hos oss også, enn hva mannen hadde tenkt seg i hvert fall! :p
 
Så enig i at gleden over venners graviditet uteblir. Kjempesynd, men sånn er det.

Jeg har i tillegg så mange opp- og nedturer i løpet av en mnd at jeg blir helt sprø av meg selv!
Mensen kom = nedtur. Sur og bitter.
Ny runde pergo = hormonella de ville. Gråter for ingenting og overtolker alt mannen gjør og ikke gjør.
Teste for EL = nervøs, spent, lengtende.
Negativ EL = nedtur. Deppa.
Positiv EL = opptur og full av håp. Prøve å holde humør og sexlyst oppe!
Vente, vente, vente = jeg blir sprø!
Datoen for TR = supernervøs, spent.
Negativ test = verdens verste nedtur (værre og værre for hver gang)
Mensen kommer ikke = nytt håp.
Mensen kom = nedtur. Enda surere og kjempeskuffa.

Og sånn går månedene...
Vet ikke hvor lenge jeg holder ut. Vi har avtalt å prøve fram til nyttår og så ser vi om vi orker mer.

Åhhhhh HERREGUD , spot on! Det der er jo livet mitt, og slik har det vært i hvert fall det siste 1,5 året! Fy flate.

Pee on a stick, eat, sex , cry, hope, cry some more, sleep , repeat
 
Jeg er så enig! Utrolig forsynt med disse "oi" historiene. Blir litt matt av dem.. Ikke ta en bolle, ta en pakke! :p
Minst! :p

Fikk meg en latter av dette. Ble litt lenger tørke hos oss også, enn hva mannen hadde tenkt seg i hvert fall! :p
Ja huff... første halvåret var jeg veldig flink til å komme med unnskyldninger for å ikke bli med ut, og hvis vi 'måtte', så ble det panisk testing, for "tenk hvis"...For da var jeg jo sikker på klaff hver eneste pp :p #idiot# :p
Nå, sikkert pga alle unnskyldningene, så er det ikke så mange som spør om vi vil være med lenger så det begrenser seg selv :p Men nå bryr jeg meg ikke, før ikm er jeg ikke gravid, og etter ikm har jeg tr... great! :p
 
Flott at det er flere enn meg som er med i denne tråden da :p
Enig med dere - godt mot i starten, men når det ikke gikk etter en stund, så.. blir man lei og litt bitter..
Og som Fru.C sier - disse "oi"-erne.... :p Det føles så veldig veldig urettferdig..!!
Nå er "heldigvis" alle jeg kjenner gravide på nytt allerede, eller har fått baby nettopp, så tror ikke jeg kan få flere sånne beskjeder på fb på ei stund.. :p

Samme her, får håpe at jeg ikke hører det på en stund. Mistet helt gleden i andres svangerskap, og SPESIELT ikke disse "oi, whops, damene" . Skikkelig tabu, men godt å høre andres følelser på dette
 
Minst! :p


Ja huff... første halvåret var jeg veldig flink til å komme med unnskyldninger for å ikke bli med ut, og hvis vi 'måtte', så ble det panisk testing, for "tenk hvis"...For da var jeg jo sikker på klaff hver eneste pp :p #idiot# :p
Nå, sikkert pga alle unnskyldningene, så er det ikke så mange som spør om vi vil være med lenger så det begrenser seg selv :p Men nå bryr jeg meg ikke, før ikm er jeg ikke gravid, og etter ikm har jeg tr... great! :p

Haha. Samme her. Mobilen min har batteri i nesten 2 dager nå -null aktivitet her. Haha
 
Samme her, får håpe at jeg ikke hører det på en stund. Mistet helt gleden i andres svangerskap, og SPESIELT ikke disse "oi, whops, damene" . Skikkelig tabu, men godt å høre andres følelser på dette

Ja.. Også blir man kanskje litt.. trangsynt og. Man hører liksom at noen blir gravide, og tenker "urettferdig". Men for alt jeg vet, kunne de ha prøvd flere måneder..!

.. men disse "oi"-erne som poengterer sitt oi..:
"Hvorfor skal de få spire når de ikke egentlig ville ha det, mens jeg ikke får?"
Føles skjevfordelt da :p
Menmen. Blir vel vår tur en gang og.. Da blir vi forhåpentligvis mer blide og blomstrete og sånt :p
 
Ja.. Også blir man kanskje litt.. trangsynt og. Man hører liksom at noen blir gravide, og tenker "urettferdig". Men for alt jeg vet, kunne de ha prøvd flere måneder..!

.. men disse "oi"-erne som poengterer sitt oi..:
"Hvorfor skal de få spire når de ikke egentlig ville ha det, mens jeg ikke får?"
Føles skjevfordelt da :p
Menmen. Blir vel vår tur en gang og.. Da blir vi forhåpentligvis mer blide og blomstrete og sånt :p
Gleder meg veldig til å bli blid og blomstrete ;)
 
Melder meg inn her til dere jeg. Kjenner jeg blir mer og mer bitter. Og oppgitt over "ferskingene" som styrer og stresser etter 1 og 2 pp. Huff, jeg har vel vært der selv. Starter såvidt med litt utredning nå, godt å vite jeg får litt hjelp. Er jo ikke sikkert det er noe galt med meg, men etter en exu og en tidlig sa nå nettopp kjenner jeg at trenger å bli undersøkt litt siden vi startet prøvingen for 13 måneder siden..
 
Melder meg inn her til dere jeg. Kjenner jeg blir mer og mer bitter. Og oppgitt over "ferskingene" som styrer og stresser etter 1 og 2 pp. Huff, jeg har vel vært der selv. Starter såvidt med litt utredning nå, godt å vite jeg får litt hjelp. Er jo ikke sikkert det er noe galt med meg, men etter en exu og en tidlig sa nå nettopp kjenner jeg at trenger å bli undersøkt litt siden vi startet prøvingen for 13 måneder siden..
Velkommen ^_^
Et sutrehue ekstra er det alltid plass til ;)

Hvilken utredning begynner dere med nå? :)
 
Back
Topp