Susemamma venter på julibaby

Susemamma

Glad i forumet
Julibarna2014
Min prøvehistorikk:
Høst 2007 slutter jeg på prevensjon, men det skal gå ett år før jeg blir gravid. Vi prøver ikke aktivt, men skjer det så skjer det. Når det ikke har skjedd noe på et år begynner jeg å lese litt på nett og finner bla annet ut at det ikke akkurat lønner seg å løpe på do rett etter sex, men heller f eks legge seg med hofta høyt. I tillegg begynte jeg å følge med på antatt el. Når jeg kombinerte disse to traff vi på første forsøk, som resulterte i en gutt født 15. juli 2009.
Høsten 2010 bestemmer vi oss for at nå er det på tide med en liten bror eller søster. Vi treffer på første forsøket, men dessverre gikk ikke alt som det skulle og 23. desember 2010 er jeg inne til utskrapning. Istedet for å overraske besteforeldre med nyheten om nytt barnebarn på julaften, fikk de den mindre hyggelige beskjeden dagen før...
Etter første mens prøver vi igjen og har enda en gang maks flaks og bli gravide igjen og i november 2011 blir vi foreldre til gutt nr to.
Jeg drømte om å få barn nr tre i 2013, men av praktiske grunner valgte vi å vente. På sensommeren bestemte vi oss for at nå tillate økonomien vår et barn til (vi må f eks bytte bil...) og håpet var først å bli med i mai-klubben, men det fikk vi ikke. Deretter håpte vi på juni, men det klaffet heller ikke. Heldigvis satt spiren på pp3 :D :D Kryss fingrene for at spiren klamrer seg fast! Jeg er redd vi skal få en ny opplevelse lik den vi hadde mellom nr en og to... :( Jeg klarer ikke helt å tro på at dette skal gå bra riktig enda.


Sent from my iPad using BV Forum
 
5+2 i dag :) Og ikke akkurat fokusert på arbeidsoppgavene mine her på jobb...
 
Det er på dager som i dag at jeg lurer på om jeg burde ha barn. Jeg har besluttet å ikke være min sønn på fires tjener og har begynt å kreve at han gjør enkelte ting selv (ting jeg vet han kan, altså). Når vi skulle hjem fra barnehagen i dag satte jeg lillebror inn i bilen som vanlig og satte meg så inn i bilen selv og ba storebror ta på seg bilbeltet og å lukke bildøren. Han bestemte seg tydeligvis for å ikke gjøre dette selv i dag. Hadde egentlig tenkt å sitte og vente til han gjorde det selv, men etter et kvarter syns jeg synd på lillebror også. Det ble kaldt i bilen og selvfølgelig kjedelig å vente, så jeg måtte gi opp og ta på beltet for ham. Jeg har jo ikke noe å "true" med heller, kan jo ikke sette igjen en fireåring i barnehagen, heller ikke la ungen gå hjem alene og hvert fall ikke kjøre uten beltet på!


Sent from my iPad using BV Forum
 
Fant denne i et annet terminforum og likte den så godt at jeg låner den. Hadde tenkt å "spare" den til i morgen, men skitt au ;)

Statusoppdatering 6. uke

Termin - 11.07.14 På vei - 5+6 uker Uker igjen - 34+4 uker igjen (teller man 40+2 eller 40+3 nå?)
Trimester - 1. trimester
Neste kontroll - Ingen bestilt
Kjønn - Vet ikke, har ingen følelse enda
Navn - Ikke begynt å tenke enda, håper å vite kjønn før jeg bruker mye energi på det
Nye innkjøp - Ingen ennå Utstyr så langt - Har masse fra første- og andremann, så det viktigste er på plass
Melk i brystene - Ikke enda
Strekkmerker - Ingen nye, fikk mere enn nok med førstemann
Aktivitet - Alt for tidlig! Tungt - Ikke enda :)
Kynnere - Nei
Hodet festet - Nei
Barnerom - Blir ikke ferdig på en stund enda.
Matkick - Nei, kanskje litt mindre matlyst enn vanlig.
Plager - Ingen store, innslag av ømme pupper og et tilfelle av halsbrann
Humør - Som vanlig, er ikke noe hormontroll
Sykehusbagen
- Må vente leeeeeeeeeeeenge enda..
Høygravid - Nei
Tanker om fødselen -
Nei, det får vi ta når det kommer til det. Tenker at jeg skal vekke pappaen liiitt tidligere denne gangen hvis det starter på kvelden/natta som sist. Vil ikke ha pressetrang på vei til sykehuset denne gangen ;)
 
6+0 i dag :) Halvveis til 12 uker og bare 6 uker igjen til julaften. Er ikke så mange som har så god kontroll på nedtelling til julaften som de som har menstermin 11. juli ;)
 
14. november

6+2 i dag :) Jeg lurer på om jeg må begynne å tro at det gjemmer seg gutt nr 3 i magen min. Har ikke noen skikkelig følelse på det, men det har jeg ikke hatt med de to andre heller. Det er bare det at med nr 2 var jeg overbevist om at det var en gutt til pga at svangeskapene utartet seg helt likt, og nå er jeg i ferd med svangeskap nr tre av samme typen. Ingen konstante symptomer, bare ømme pupper sånn en gang i ny og ne (note to self: pass ALLTID på å tørke håndklær i tørketrommelen, stive håndklær er vondt på gravide pupper!!!) og en og annen fem-minutters økt på kveldstid med uggen form. Skal altså ikke klage, det er veldig behagelig å være i normalt fin form :)

Blir spennende å se på OUL om de kan si noe om kjønn :)
 
Statusoppdatering 7. uke
Termin - 11.07.14 På vei - 7+1 uker Uker igjen - 33+1 uker igjen(teller man 40+2 eller 40+3 nå?)
Trimester - 1. trimester
Neste kontroll - Ingen bestilt
Kjønn - Vet ikke, men lurer på om det kan være nok en gutt...
Navn - Ikke begynt å tenke enda, håper å vite kjønn før jeg bruker mye energi på det
Nye innkjøp - Ingen ennå Utstyr så langt - Har masse fra første- og andremann, så det viktigste er på plass
Melk i brystene - Ikke enda
Strekkmerker - Ingen nye, fikk mere enn nok med førstemann
Aktivitet - Alt for tidlig! Tungt - Ikke enda :)
Kynnere - Nei
Hodet festet - Nei
Barnerom - Blir ikke ferdig på en stund enda.
Matkick - Nei, kanskje litt mindre matlyst enn vanlig.
Plager - Ingen store, innslag av ømme pupper og et tilfelle av halsbrann
Humør - Som vanlig, er ikke noe hormontroll
Sykehusbagen
- Må vente leeeeeeeeeeeenge enda..
Høygravid - Nei
Tanker om fødselen -
Nei, fortsatt for langt unna. Men får ta det som det kommer!
 
7+2 i dag :) I kveld skal jeg i bursdag til min farmor som blir 90 år! Men selv om det er en "fin anledning" vil jeg ikke fortelle at det 15 oldebarnet er på vei...
 
Oj, nå har jeg hatt mange dager som jeg ikke har orket noen ting på kveldene, ikke engang forumet her! Mannen har jobbet mange kvelder og jeg har stort sett bare sovnet på sofaen på kveldene etter at jeg har lagt ungene. Kommer til å miste plassen min i det skjulte forumet pga for lite aktivitet hvis dette fortsetter ;) Håper jeg får igjen litt av energien min snart.


Sent from my iPad using BV Forum
 
27.november:

8+1 i dag :) Ferdig med åtte lange uker av dette svangerskapet. Jeg gleder meg veldig til å bli ferdig med de neste fire. Men når vi kommer på nyåret så trenger ikke tiden gå så fort. Må huske å nyte graviditeten, for dette blir høyst sannsynlig min siste. Har ikke planer om flere i hvert fall. Skal prøve å huske å ikke glede meg til å bli ferdig, for å si det sånn. I hvert fall ikke før vi kommer til juni.

Jeg har allerede begynt å bekymre meg litt for når mageboeren kommer til å bli født. Jeg ønsker meg ikke to barn med bursdag samme dag, så den 15. er ikke aktuelt. Håper egentlig at jeg går litt over så jeg får vært med og feiret størstebroren før babyen kommer. Han har allerede planlagt at han skal ha muffins med sjørøverflagg på bursdagen sin. Kunne godt tenkt meg å få arrangert denne bursdagen... Jaja, ikke noen vits i tenke masse på det. Først får vi se om vi blir flyttet på (ifht termin) på oul :)
 
Statusoppdatering 9. uke
Termin - 11.07.14 På vei - 9+0 uker Uker igjen - 31+2 uker igjen(teller man 40+2 eller 40+3 nå?)
Trimester - 1. trimester
Neste kontroll - Ingen bestilt, men må få ut fingeren snart!
Kjønn - Vet ikke, men lurer på om det kan være nok en gutt...
Navn - Ikke begynt å tenke enda, håper å vite kjønn før jeg bruker mye energi på det
Nye innkjøp - Ingen ennå Utstyr så langt - Har masse fra første- og andremann, så det viktigste er på plass
Melk i brystene - Ikke enda
Strekkmerker - Ingen nye, fikk mere enn nok med førstemann
Aktivitet - Alt for tidlig! Tungt - Ikke enda :)
Kynnere - Nei
Hodet festet - Nei
Barnerom - Blir ikke ferdig på en stund enda.
Matkick - Nei, men grusomt sulten alt for fort etter forrige måltid.
Plager - Ingen store, innslag av ømme pupper og har vært mye uggen på kveldene
Humør - Som vanlig, er ikke noe hormontroll
Sykehusbagen
- Må vente leeeeeeeeeeeenge enda..
Høygravid - Nei
Tanker om fødselen -
Nei, fortsatt for langt unna. Men får ta det som det kommer!
 
Bare 3 uker igjen til julaften!!! Gleder meg masse, men nå er det på tide å bli stressa for alle de gavene jeg syns jeg måtte vente litt med å kjøpe (f eks gavekort til nieser som bare ønsker seg penger, kjedelig om jeg bruker opp to av månedene det varer ved å være veldig tidlig ute ;) ).
 
I dag skal jeg på mitt livs første babyshower, det er til svigerinna mi. Regner med at det blir en koselig opplevelse, selv om jeg ikke kjenner så mange av gjestene. Antar at jeg ikke kjenner så mange i hvert fall... Siden jeg bor et stykke fra familien min må jeg dra litt tidlig fra jobb i dag for å rekke fram til det begynner. Er jo litt morsomt å få med seg ankomsten til hovedpersonen da dette er en overraskelse for henne.
 
9. desember

Fredagens babyshower var vellykket! Hovedpersonen ble virkelig overrasket, så det var gøy. Ellers så var det en lek der alle skulle ha med et baby-/barnebilde av seg selv hvor hovedpersonen skulle gjette hvem som var hvem, men den beskjeden var det ikke alle som hadde fått. Kanskje like greit, for hun brukte ganske lang tid på de fire bildene hun hadde.

Sånn forøvrig så er jeg fortsatt veldig trøtt om dagen/kvelden. Jeg sliter fortsatt med konsentrasjonen på jobb. Håper virkelig det blir bedre på nyåret! Føler ikke alltid at jeg kan forsvare tiden jeg har vært på jobb i forhold til hva jeg har fått gjort... Det er ikke noe gøy i lengden.
 
Lenge siden forrige oppdatering...

2. januar:

I går kveld når jeg la meg fant jeg hjertelyden til underet i magen <3 Mannen satt i stua og så film så jeg sov når han la seg og i dag gikk han på jobb før jeg stod opp, så han har ikke fått vite det enda, og heller ikke hørt det, for jeg fant den ikke igjen etter at jeg mistet den så derfor ropte jeg ham ikke inn til meg. Får prøve igjen snart så han også kan få høre om han vil :)
 
Statusoppdatering uke 15
Termin - 11.07.14 På vei - 15+1 uker Uker igjen - 25+1 uker igjen(teller man 40+2 eller 40+3 nå?)
Trimester - 2. trimester
Neste kontroll - 28. januar hos lege
Kjønn - Vet ikke, men lurer på om det kan være nok en gutt...
Navn - Har bare funnet noen jentenavn jeg liker. Blir det jente blir det Elisabeth som mellomnavn, etter svigermor.
Nye innkjøp - Ingen ennå, men ny stellematte står øverst på lista! Utstyr så langt - Har masse fra første- og andremann, så det viktigste er på plass
Melk i brystene - Ikke enda
Strekkmerker - Ingen nye, fikk mere enn nok med førstemann
Aktivitet - Nei, men håper det kommer snart nå :) Tungt - Ikke enda :)
Kynnere - Nei
Hodet festet - Nei
Barnerom - Blir ikke ferdig på en stund enda, men nå har i det minste elektrikeren begynt
Matkick - Tja... Har hatt veldig lyst på (frosne) jordbær og smoothie i det siste.
Plager - Ingen store, innslag at ømme pupper hvis de blir behandlet "feil", gjentatte dager/kvelder med hodepine
Humør - Som vanlig, er ikke noe hormontroll
Sykehusbagen
- Må vente leeeeeeeeeeeenge enda..
Høygravid - Nei
Tanker om fødselen -
Ja, jo... Har tenkt litt på at jeg veldig gjerne vil slippe å sy denne gangen. Men håper fortsatt på vaginal fødsel framfor ks. Fryktelig spent på størrelse på baby ved fødsel. Har en "stor" (tatt med hasteks) og en "normal" baby (født vaginalt) fra før. Håper nestemann er mest som lillebror... Også må vi ha en bedre plan for hva vi skal gjøre med brødrene når fødselen starter enn vi hadde med storebror sist. Skal heller ikke vente hjemme like lenge som sist i tilfelle det går raskere nå. Var på sykehuset under en time før lillebror var ute og det føltes litt knapt. Merket de første tegn til pressrier før vi var framme ved sykehuset og syns ikke det var noe stas...
 
Jeg har hørt at man teller 40+3 ;)
Gratulerer med 15 uker ':D
 
14. februar:

For en uke siden var jeg på oul. Jeg hadde gledet meg veldig i forkant, og gruet meg litt. Når man har en liten gutt som er født med leppe- og kjevespalte så vet man at det er ingen garanti for at alt er "helt perfekt". Jeg har ingen traumatisk opplevelse av å ha hatt en baby som folk reagerer på utseendet til, vi har i grunn tatt det med knusende ro hele veien.

For de som gidder, her er historien om spaltebabyen vår:
Vi var på 3Dul med storebror og syns det var en helt fantastisk opplevelse. Tenk å få se babyen på en måte så det ser ut som et menneske, ikke bare svart og hvitt og uforståelig på en skjerm oppunder taket! Vi hadde en flott time til 3Dul og fikk med oss flotte bilder og "film" hjem og viste stolt fram til de som ville se. Når vi ventet nr to så måtte vi jo gjøre tilsvarende, blir litt feil å ha 3Dbilder av den ene og ikke den andre. Så vi dro tilbake til samme sted og gledet oss til dette. Det ble en litt annerledes opplevelse. Vi fikk også denne gangen se en fin baby gjemme seg litt bak hendene sine. Etterhvert merket vi jo at legen som foretok undersøkelsen hadde veldig fokus på hjertet til babyen, noe som er fint å se at er i orden, men når vi har sett det slå, kjedelig å se på i lengden. Etter en stund forklarte han hva han drev med. Han hadde oppdaget det han trodde var en leppespalte (vi fikk se det selv når mini bare hadde lyst til å flytte litt på hendene sine) og fortalte videre at dette var noe som ofte kom i tillegg til andre ting. Derfor var han veldig opptatt av hjertet (som i mine øyne må være noe av det alvorligste som kan være feil med en baby), men han fant ingen andre avvik fra normalen, enn denne spalten. Gode nyheter for oss. Han henviste oss videre til Rikshospitalet med en gang og det gikk ikke lang tid før vi fikk innkalling til kontroll der inne, mest for å bekrefte denne legens mistanke. Vi var helt enige om at det var mer enn en mistanke, vi kunne jo se det selv på bildene vi fikk med oss fra 3Dul-timen. Vi syns det var kjedeligere bilder vi kom hjem med denne gangen, mindre varierte, og av en eller annen grunn i dårligere kvalitet. Vi tok ikke på vei over de "dårlige" nyhetene. Det var jo langt fra noe livstruende og ikke noe vi kan gjøre noe med på noen måte. Vi dro til Rikshospitalet hvor det ble ny ultralyd og vi raskt fikk bekreftet spalte i leppe og kjeve. Selve ultralyden der inne var i grunn kjedelig, men når vi først var der inne fikk vi tilbud om å snakke med kontaktsykepleieren fra spalteteamet og det var veldig bra. Vi fikk masse informasjon om hva vi kunne vente oss av operasjoner og annet etter fødsel. Jeg er evig takknemlig til den damen, for det var veldig sprikende informasjon fra fastlegen og de på føden/barsel og helsestasjonen etter fødsel. Lite informasjon også i og for seg. Så etter fødsel tok jeg til meg det jeg følte var riktig og overhørte bare alt det som helt klart var i konflikt med spalteteamets virkelighet. Og selv med spalte var det verdens nydeligste lille gutt vi fikk. Min største bekymring i forkant av fødsel var hvordan jeg ville se på babyen med annerledes leppe/munn enn andre, men spaltesmil er noe helt spesielt. Når jeg ser bilder av andre med samme type spalte som gliser som en sol savner jeg av og til lillemann sitt smil. Jeg sa klart fra at babybildet som henger på veggen i stort format skulle være tatt FØR operasjon. Jeg håper ikke lillemann syns det er ille når han blir større, men at han heller syns det er fint og vil vise det til vennene for å forklare hvordan han så ut før operasjon. Jeg har aldri vært lei meg for at vi fikk en gutt som er "annerledes", før fødsel var vi enige om at det er ingen grunn til å ta sorgene på forskudd og etter fødsel var jeg så vant til tanken at det var greit. Jeg husker at jeg til tross for gleden over å få babyen opp på magen rett etter fødsel var en smule utålmodig etter å få han undersøkt for ganespalte. Jeg måtte tvinge meg selv til å nyte øyeblikket og ikke be dem undersøke ham med en gang. Vi slapp unna ganespalte og jeg har vel aldri vært mer takknemlig over noe enn jeg er for det. Det gjorde det mulig for meg å amme en stund og vi slipper unna operasjon(er) pga det.

Tilbake til ultralyden!

Jeg innbiller meg at det var en lege som gjennomførte ultralyden, ikke en jordmor. Han var i hvert fall veldig flink. Jeg kan ikke huske å ha hatt en så fin opplevelse på oul med de to andre. Han forklarte hele veien hva han gjorde, hva vi så og hva han så etter. Og sa fra i forkant hvis han ble stille en stund at nå skulle han konsentrere seg om det og det, men det er ikke noe galt fordi han blir litt stille. Kjempegod opplevelse. Og mini i magen samarbeidet i hvert fall ganske godt. Viste frem armer og bein og ble målt uten store problemer. Jeg fikk beskjed om at morkaken ligger på fremre vegg og det kan vel forklare at jeg i dag 19+4 som tredjegangs fortsatt ikke har kjent noe som jeg kan garantere er spark. Mini i magen ble også kalt veldig bedagelig av legen, selv om jeg kunne se at han beveget seg og sparket med beina. Pga spalten til lillemann fikk vi en ekstra sjekk av leppa, men det ble ikke funnet noe feil. Han fikk til og med inn en jordmor for å bekrefte hans bedømmelse og hun var helt enig i at det ikke var noen spalte. Jeg ble ikke kjempelettet over å høre dette, for jeg var i grunn helt overbevist om at det ikke skulle være noen spalte denne gangen. Det er ingen forklaring på hvorfor vi fikk et spaltebarn, men det er i hvert fall ingen økt sjanse for at vi skal få spaltebarn i forhold til andre, så hvorfor skulle vi da få to? Det er visst større sjanse for spalte hvis en av foreldrene har det selv, men ingen i våre familier har spalte. Og hadde det blitt påvist spalte så vet vi hva vi går til :) Lite trøbbel og like mye glede som med andre barn! Den tilkalte jordmoren kunne også bekrefte legens mistanker når det gjelder kjønn og vi får gutt nr 3 :D Jeg blir en skikkelig guttemamma! Tre gutter på fem år er jo helt fantastisk! Tenk så mye moro vi kan ha når de bare blir litt større. Ikke at vi ikke kan ha moro nå, men det er jo mye lettere å sparke fotball i hagen når alle tre er store nok til å løpe og ikke minst forstå at man må sparke ballen til hverandre ;) Jeg skjønner at jeg blir nødt til å begynne å trene og komme meg skikkelig i form etter dette så jeg kan klare å henge på. Tøffere må jeg bli også, så jeg kan bli med i slalombakken (det er jo egentlig gøy, men jo eldre jeg blir og jo lengre det er siden sist, jo skumlere blir det) eller andre sånne ting. Når vi var mindre var faren min alltid med og lekte med oss søskenbarna (vi var en ganske jevnaldrene flokk på åtte) sammen med tanta mi og jeg vil at mine barn og nevøer skal ha samme minner fra sin barndom.
 
Statusoppdatering uke 27
Termin - 10.07.14 På vei - 27+2 uker Uker igjen - 13+2 uker igjen
Trimester - 2. trimester
Neste kontroll - 22. april hos lege
Kjønn - Gutt
Navn - Har sammen med mannen satt opp en liste som det nå står fem navn på... Ingen soleklar favoritt enda.
Nye innkjøp - Måtte bare kjøpe den søteste kosedyrkaninen jeg har sett på lenge om søndagen.
Utstyr så langt
- Har masse fra første- og andremann, så det viktigste er på plass
Melk i brystene - Kan klemme ut litt fuktighet, men prøver å ikke stimulere til økt produksjon riktig enda :D
Strekkmerker - Fortsatt ingen nye, fikk mere enn nok med førstemann
Aktivitet - Jepp, stadig spark og dult (fikk et bekreftende spark da dette ble skrevet :)) Tungt - Ikke veldig
Kynnere - Nei
Hodet festet - Nei, det kan jeg ikke tenke meg. Jm sa hodet var ned på kontroll 7. april.
Barnerom - Blir ikke ferdig på en stund enda, men vi jobber med nytt soverom til oss selv, hvor baby skal sove noen måneder i hvert fall :)
Matkick - I grunn ikke. De tidligere antydningene er gått over.
Plager - Har hatt litt problem med en muskel bak på høyre side på rompa. Har fått tips til øvelser av fysioterapeut-venninne. Ellers ingen store, innslag at ømme pupper hvis de blir behandlet "feil", litt vann i beina.
Humør - Som vanlig, er ikke noe hormontroll
Sykehusbagen
- Må vente enda en stund, men har tenkt på å begynne å planlegge den med en liste inspirert av fødebagliste-tråden her på forumet.
Høygravid - Nei
Tanker om fødselen -
Ja, jo... Har tenkt litt på at jeg veldig gjerne vil slippe å sy denne gangen. Men håper fortsatt på vaginal fødsel framfor ks. Fryktelig spent på størrelse på baby ved fødsel. Har en "stor" (tatt med hasteks) og en "normal" baby (født vaginalt) fra før. Endelig vært hos jordmor og "luftet bekymringen" om stor baby og ymtet frampå ønske om vektestimering. Sannsynligvis ville dette blitt gjort uten at jeg ønsket det også, var følelsen jeg satt igjen med etter den samtalen. Litt mer beroliget i det store og hele etter å ha vært hos jordmor :)
 
Back
Topp