Sur og lite pratsom samboer

Lillevesen246

Gift med forumet
Novembergull 2017
Juligull2021
Noen som har forslag til hva jeg skal gjøre? Vil at ting skal bli bedre.
Har en samboer som ofte er sur, ikke vil prate, og hvertfall ikke lytte, samme hvor mye jeg prøver å snakke med han.
Ofte sitter han bare å spiller, han går ofte å "legger" seg 1-2 timer før han pleier, også liggee han bare å trykker på mobilen, etter en tid kan han finne ut at han må både på do og pusse tenner. Dette skjer nesten hver kveld.

Jeg har foreslått at vi kan dra på feks på kino, og da vil han ha med ene venninna mi, og vi finner aldri på noe helt alene lengere, anna enn å ligge på sofaen.

Vi venter vårt første barn i november, og jeg føler ikke han har så mye intresse lengere, jeg må fikse alt alene, innkjøpe og ordne hjemmet. Sånn har det vært hele veien, han bare syns jeg bruker masse penger.

Jeg trenger tips til hva jeg kan gjøre for at ting skal bli bedre. Jeg er 100% sykmeldt, så prøver å gjøre alt av husarbeid osv før han kommer hjem, men forteller at han må rydde opp etter seg selv når han er hjemme. Men prøver å gjøre mist mulig når han er hjemme
 
Høres jo litt spesielt ut at han vil at du skal ha med venninnen din på kino sammen med dere.

Kanskje han er sliten eller deppa? Kanskje gi han litt tid uten å mase på han, sier ikke at du gjør det.. men mannfolk kan gjerne være litt rar.

Vet ikke hva jeg skal si. Sender deg en klem
 
Uff! Høres ut som en tøff situasjon. Sender deg en stor klem! Jeg og mannen har gått en del i parterapi tidligere og lærte noen teknikker der. Mye blir bedre om man bare får snakket ut skikkelig! Det kan være så mangt som ligger bak oppførselen hans og trenger ikke ha noe med deg å gjøre.

Et godt utgangspunkt for en samtale er å finne et tidspunkt som passer dere begge. Si til ham at du har lyst til å snakke om hvordan dere kan få det bedre og spør om når han kan tenke seg å snakke. Kan være han er for sliten etter jobb på hverdager :). Når dere har funnet et tidspunkt som passer så fokuser på hvordan du har det og føler det heller enn hva han gjør feil. Konkrete forslag er lurt. Tenk type: "jeg føler at det er lenge siden vi to har gjort noe alene sammen. Hva sier du til å gå på kino bare oss to?".
 
Ville vurdert en samtale på familievernkontoret, forebyggende, om dere ikke finner ut av det selv

Tid og overskudd blir det ikke mer av med en baby
 
Det hjelper ikke hvor mye du gjør hjemme, dette handler nok ikke om det. Ikke slit deg ut når du er sykemeldt, finn heller ut hvordan du kan få han til å prate.
 
  • Liker
Reactions: B
Dette høres ikke noe kjekt ut...

Vet ikke hvor lenge dere har vært sammen, men graviditet og den enorme forandringen som er rett rundt hjørnet kan nok sikkert være skremmende.
Merker selv at min samboer er mye mer distrahert om dagen mens vi venter på at baby skal komme. Kan jo hende samboeren din ikke vet helt hvordan han skal takle endringene?

Kanskje det kunne hjelpe å gå for å snakke med noen? Kan han kanskje være deprimert?
Dere kan jo kontakte JM eller lege som jan f henvist dere videre slik at dere har noen dere kan prate med sammen.

Håper i hvertfall du får noen gode råd her inne som kan hjelpe dere på veien!

Masse lykke til!
 
Jeg var også inne på tanken om at han egentlig er litt redd for alt det som blir nytt ved det å få barn.

Kanskje er han redd for deg, babyen, fødsel, tiden etterpå osv. Kanskje han er redd for ikke å strekke til og være den støtten du trenger.

Kanskje alt er veldig skremmende for ham?

Det er ikke lett for mennene å henge med i alle våre tanker, følelser og hormoner, og da kan det også lett bli sånn at vi kvinner legger mer i det enn menn gjør. Jeg sier ikke at du tar feil, noe er det som gjør så han oppfører seg sånn.

Men dere må nok få snakket ut.
 
Prøv å få ham med til å snakke med noen. Og jm kan være en god start ja
 
Snakk med jd om det og avtal en time der han kan bli med. Slik at JM kan rette samtalen inn på han. Da kan det hende dmdet løsner eller finner ut om det er graviditeten det står på...

Men å ha med venninna?? Hadde blitt gal jeg også. Kan hjelpe at du tar deg litt fri fra hjemmet og han gå ut og kos deg en kveld :) kanskje han bare trenger litt tid for seg selv?
 
Som flere andre skriver synes jeg han/dere burde finne noen å snakke med, for sånn skal det ikke være. Høres nesten ut som han kan være deprimert? Uansett viktig at dere finner ut av det. Lykke til :)
 
Signerer de over her. Og sender en god klem :Heartred
 
Du må bare ta det opp. Slutt å gjøre alt husarbeidet når du er sykemeldt,du skal ikle løpe rundt for å blidgjøre han.Ta det opp direkte,si at det ikke er greit at dere har det slik som dette,og spør hva som skjer.
 
Hadde en mann som spilla i overkant mye når første mann ble født. Og det som hjalp var kommunikasjon.
Istede for at jeg gikk å irriterte meg over den minste ting, så snakket vi om det med en gang.
Resultatet ble at han så meg mer som person(han tenkte faktisk ikke over alt jeg styrte på med). Og at han hjalp til mer hjemme.
Spillingen ble trappa ned på mer og mer av seg selv[emoji1360]
 
Jeg lurer litt på om han har vert sånn før du ble gravid også? Er svangerskapet planlagt? Har dere snakket noe som helst om at dere skal bli foreldre? Nå bare spør jeg, for jeg syns det kan være så han er litt i sjokk kanskje, ikke skjønner at du faktisk er gravid. Eller at han er kommet til et punkt hvor han føler han ikke forstår det og derfor gir litt f...

Ps: mange menn kan også bli skremt når det plutselig skal bli far og får en følelse av at de ikke er klar, vil, eller ikke har opplevd nok til å bli far. De kan tenke litt at.. Hva med meg nå?

Dette kan også gjelde kvinner altså.. Men nå nevner jeg menn siden du forteller om din samboer.
 
Skjønner han at han er sur? Mener han å være sur? Hvis du spør han direkte, så kan det hende det er noe helt annet og at han ikke skjønner hvordan han fremstår. Uansett oppfordrer jeg til direkte og ærlig kommunikasjon med han. Uten å bebreide eller anklage. Han bør ikke føle seg angrepet.
 
Noen som har forslag til hva jeg skal gjøre? Vil at ting skal bli bedre.
Har en samboer som ofte er sur, ikke vil prate, og hvertfall ikke lytte, samme hvor mye jeg prøver å snakke med han.
Ofte sitter han bare å spiller, han går ofte å "legger" seg 1-2 timer før han pleier, også liggee han bare å trykker på mobilen, etter en tid kan han finne ut at han må både på do og pusse tenner. Dette skjer nesten hver kveld.

Jeg har foreslått at vi kan dra på feks på kino, og da vil han ha med ene venninna mi, og vi finner aldri på noe helt alene lengere, anna enn å ligge på sofaen.

Vi venter vårt første barn i november, og jeg føler ikke han har så mye intresse lengere, jeg må fikse alt alene, innkjøpe og ordne hjemmet. Sånn har det vært hele veien, han bare syns jeg bruker masse penger.

Jeg trenger tips til hva jeg kan gjøre for at ting skal bli bedre. Jeg er 100% sykmeldt, så prøver å gjøre alt av husarbeid osv før han kommer hjem, men forteller at han må rydde opp etter seg selv når han er hjemme. Men prøver å gjøre mist mulig når han er hjemme
Hadde/har det på samme måte.. Tok ham med til timen hos jordmor og sa hvordan jeg hadde det til henne. Hun ba oss kontakte familievernkontoret og det gjorde vi. Hun skrev også opp i papirene mine at jeg trengte ekstra oppfølging pga situasjonen med barnefar og tror han forstod alvoret. Det er jo ganske viktig å ta tak i slike ting før baby kommer og tar opp all tid og energi. Vi ble værtfall prioritert på fvk siden det kommer en baby snart. Kan dessverre ikke gi noe bedre råd enn det for vet ikke selv hvordan jeg kan endre min egen situasjon (enda)
 
Back
Topp